Tag: Ensomme cacher

Operasjon fjellredning

Ahh, ferie 🙂 Og hvilken god start på den. Men hvorfor denne overskriften?

Det hele begynte for et par uker siden, når innehaveren av en TB gikk inn på Project-GC og la inn et oppdrag om å redde en forlatt TB som har ligget i en cache urørt i litt for lang tid. Denne henvendelsen hadde magneos fått med seg, og på en kveld oppe hos Munkeli la han fram planen om at de to kunne gå inn til denne cachen og hente ut denne TB’en en dag i ferien deres. Vi kikket litt på kartet sammen, og konkluderte med at både TB og cache nesten var ensom, altså at det ikke hadde vært noe bevegelse på omtrent et år. Så da kunne det jo bli aktuelt med en tur når cachen ble ensom.  Jeg ymta frampå om at jeg gjerne ble med på tur, men at jeg ikke hadde fri i uka, og dermed ble det til at vi kunne ta denne turen mot helga i stedet.

Jeg bruker ofte cachetur.no for å planlegge turene, og denne var ingen unntak. Jeg fikk laget en tur med de cachene i området som jeg fant aktuelle, og laget en rute på de, slik at vi fikk 17 mulige cacher på turen, og at den ville ta omtrent en hel dag. Utover den siste uken begynte vi å se på mulighetene for at jeg kunne slutte litt tidligere på jobb i dag, og at vi kom oss avgårde klokka 12. Jeg antok at det skulle gå an, så resten av planleggingen tok sikte på dette. Som et ledd i dette tok vi også kontakt med utlegger av de fleste av cachene som vi hadde på planen for å se om det var noen tips til hvordan vi skulle legge opp ruta med tanke på parkering og slikt.  Og årsårlia var ikke vanskelig å be i så måte. Vi kunne til og med muligens få skyss ut til en cache vi ikke hadde på planen (båt var nemlig en nødvendighet der) om vi var intressert i det. Men det vi ikke visste var hvor morsomt årsårlia og joinstevik måtte ha hatt det når de besvarte våre meldinger 😀

For plutselig måtte vi kaste omtrent alle våre planer på dunken, da de to fikk publisert en hel trail på 30 cacher i det området vi skulle. Den publiseringen inneholdt noen bonus-cacher som krevde at vi tok cachene i mer rekkefølge enn vi hadde planlagt en rute, så dermed måtte vi bestemme oss for om vi skulle følge vår egen plan helt og ta cacher på returen som en bonus, eller om vi skulle følge løypa for å få med oss bonus-tall. Vi valgte dermed det siste; det er litt kjipt å ha gått ned en kilometer fra fjellet for å vite at du har passert en cache langs veien som blir en litt irriterende flekk på kartet 😀

Det var litt usikkerhet på om jeg kom meg avgårde i rett tid, men heldigvis så gikk alt i boks, så klokka 12.00 var jeg på vei ut i ferie og inn i bilen til magneos. Etter en rask stopp hjemme slik at jeg fikk med meg den ferdigpakkede sekken min var vi innom Munkeli og hentet han før vi kjørte så langt vi kom. Dog etter et lite stopp på en bensin-stasjon for å betale bompenger og at jeg fikk feriens første is 🙂 Men ellers var det rett fram til en parkeringsplass som ikke var så veldig stor, men vi fikk satt igjen bilen uten at vi parkerte inn noen i alle fall. Der måtte vi bytte litt skotøy før vi var klare for turen. Vi startet i lett solskinn og med stor optimisme. Første cache ble funnet uten noe problemer i det hele tatt, og klokka var nå 13.48 i det jeg trykket funnet på gps’en.

Joda, noe overvann var det nok 😀

Deretter var det bare å begynne å gå langs denne trailen da. Litt vått terreng var det, men det hadde vi jo også forventet. Men vi skulle ikke ha samme tempo som det vi hadde sett at IfKnut hadde hatt i går når han tok FTF på alle 30 i alle fall. Vi skulle nyte litt av utsikten på turen også. Og framme ved cache #2 begynte vi å huske på bonus-tallene igjen. Vi funderte en del på om det hadde vært tall i den første også, og enden på visa ble at Munkeli tok turen tilbake til den første for å finne det. Temmelig unødvendig skulle det vise seg, for som det står i beskrivelsen på bonus-cachene, alle tall står to ganger 😀 Men siden vi ikke hadde fått med oss den biten, så ble det litt venting på oss to andre mens Munkeli fikk teste utholdenhet og akrobatikk litt.

Hopp og sprett over demningen

I tillegg til Rensfjelltrailen tok vi også en avstikker bort til Samsjøen 6 – Langs stranda på vår vei. Det var jo egentlig den første cachen vi hadde hatt på vår plan, men ble nå dagens funn nummer 5. Så vi klaget ikke akkurat. Det var jo også både en fin strand vi så vidt var innom, og noe strand-lignende sand som lå litt lenger unna, selv om den var litt bestrødd med kongler.

Litt strand litt fra vann

Deretter fortsatte vi på Rensfjelltrailen med #5. Det gikk over noen myrer og i veldig lite tørt terreng på denne tiden. Men uansett, fine plasser å se på, og når jeg oppdager noen små sopp midt ute i den våte mosen, så må jeg stoppe og ta noen bilder jeg da. Det får ikke hjelpe om de andre ble stående og riste litt på hodet av meg 😀

Fin formasjon av sopp

På veien så vi jo også noen fine furuer, som jeg personlig er litt glad for at utlegger ikke brukte på denne trailen her 😀

Kunne vært et klatretre

Vi hadde jo fått med oss at det kunne være et rikt dyreliv her på denne trailen, og i tillegg til de insektene som tydeligvis holdt til her, så traff vi på den første av de som kunne fotograferes mellom Rensfjelltrail #7 og #8. Etter loggingen av #7 oppdaget vi nemlig en frosk ikke langt unna cachen. Og den satt såpass stille at det var mulig å få tatt et fint bilde av den også.

En muggler?

Deretter bar det over noen provisoriske broer som gikk over noe rennende vann mens vi gikk for å finne et sted for å ta en liten matbit. Og ved Rensfjelltrail #10 fant vi et greit sted å sitte noen minutter. Fin utsikt mens vi spiste litt mat og møtte noen som hadde vært oppe på fjellet allerede. Jaja, ikke alle kan dra ut så tidlig på dagen 🙂

Fin utsikt ved maten

Videre oppover og innover gikk det, til vi hadde logget Rensfjelltrail #12. Da så vi på tallene til bonus-cachen, og konkluderte med at den kunne vi ta på returen. Så hadde vi noe å se fram til da også 🙂 Dermed gikk det plutselig både fort ned og deretter bratt oppover igjen til vi kunne finne #14 i serien. Da ble det til og med så mye bakker at Munkeli ble svett av det, så naturligvis måtte det foreviges så han ikke lenger kan påstå at han er så unik 😀

Han var blitt fuktig i panna gitt 😀

Deretter gikk det en del opp igjen, for så å gå nedover igjen også. Det var liksom ikke en helt rett og slak vei oppover dette. Og til tider var det også enda mer fuktig i bakken. Til og med så fuktig at det begynte å komme noen treplanker som var satt sammen til broer over de verste partiene. Underveis måtte vi stoppe opp og ta noen hvilepauser også. Og rett og slett lytte til naturen. Diverse fugler lagde lyder også, nemlig. Og med magneos som guide fikk vi vite litt om hvilke fugler det var også. Og på stoppet mellom #16 og #17 oppdaget Munkeli noen fugler som ble sittende i et par tre litt unna. De satt lenge og temmelig stille også. Magneos mente det var lavskriker, og jeg har ikke noe å motsi han på det for. Jeg fikk heldigvis tatt noen bilder av de der de satt 🙂

Sitter stille

Etter litt måtte vi få i oss litt mer mat, så det ble en liten rast. Og siden det begynte å komme noen regndråper ble det påkledning av en jakke på meg, mens Munkeli trengte å få på seg fullt vinterutstyr. Enkelte er litt mer frossen enn andre 🙂 Men vi fant ut at vi skulle ta en til mens vi så hvor langt opp vi ville gå. Så dermed ble det både innom #19 og Samsjøen 18 – Dametur. Sistnevnte cache ble det riktignok en del mer leting etter, men ikke så alt for mye mer da. Men det var nok den vanskeligste å lete etter på turen.

En liten tur-varde

Oppe ved Rensfjelltrail #20 måtte vi ta nok en liten rådslagning om vi skulle gå videre. Regnet gav seg ikke, men vi ville ikke gi oss helt enda. Oppe ved #21 kunne vi se at det var lysning bak oss, men det hjalp jo ikke oss. Vi passerte en nydelig dam i regnværet, og jeg kunne gjerne ha tenkt meg å kunne sitte der og slappe av litt. Men videre? Jo det måtte vi 🙂 Vi kom oss opp til #23 før vi måtte ta en liten matbit til, og der hadde krampa kommet og tatt tak i foten til magneos. Og da ble det en kort rådslagning der vi bestemte oss for å avbryte redningsoppdraget, og heller komme oss ned helskinnet. Jeg innrømmer at jeg gjerne hadde fortsatt videre, men som vanlig liker jeg bedre turer sammen med andre, så det var helt enstemmig at vi tok fatt på veien nedover igjen. Da var klokka blitt 17:56, og vi hadde brukt litt over 4 timer på veien opp hit. Og mottoet ble: Det er ingen skam å snu, for vi har ikke noe å grave oss ned med 😀

Det var mange flate steiner som lå her 😀

Turen nedover gikk i et fortsatt greit tempo, og etter en liten time fant vi ut at vi skulle ta oss en liten tur inn mot Samsjøen 5 – Øvre Balltjern. Vi tok derfor av stien og dro gjennom myra ned mot dette tjernet. Der fant vi en liten grillplass, en cache og mye insekter. Så vi orket ikke bli her så veldig lenge.

Nå skulle vi legge veien inn til Årsårlia, hytta til dagens utleggere. Og på veien dit kunne vi omsider gå innom Rensfjelltrail #13 Bonuscache som vi jo hadde hoppet over på veien opp. Litt virring rundt inntil jeg kunne opplyse om at det i cachebeskrivelsen stod at vi lette etter en fuglekasse. Da kunne magneos fortelle at han fant den med det samme. Slikt liker jeg 🙂 Og så gikk turen bort til den nevnte hytta der vi kunne legge fra oss sekkene før vi gikk for å logge Samsjøen 10 – Åsårlia.

Nå kunne vi ta oss en god pause på terrassen mens vi ventet på at utleggerne skulle komme på hytta si for helgen. Vi ble invitert inn til litt sedvanlig cacheprat, og tiden omtrent fløy i det gode selskapet. Men alt må ta slutt en gang, så vi måtte begynne å komme oss hjemover. Heldigvis fikk vi tilbud om skyss over vannet. Dermed tok vi også turen innom Samsjøen 14 – Furua på vei mot båten slik at jeg kunne klatre litt opp i en fin furu før vi forlot stedet.

På vei opp i treet

På vei over Samsjøen kjørte joinstevik oss innom Langholmen slik at vi kunne få logget denne også. Dermed ble det også logget en cache iført redningsvest på denne turen. Da er det klart at denne turen hadde stor variasjon 😀

En redningsvest når man er på sjøen

Etter å ha kommet over vannet, og dermed spart oss for en god time gåing, ble det en grei kjøretur hjemover. Vi stoppet dog først på Håen, og kunne se litt utover en liten elv, og deretter på Det e på Ler det skjer siden magneos hadde hatt en DNF på denne tidligere. Det ble mye latter når han oppdaget cachen, sånn sett i forhold til forrige gang han hadde lett etter den. Nå fikk den også 2 nye nick på plass, og vi kunne avslutte turen med for meg 31 funn og ingen DNF. En utrolig fin tur var dermed over i det jeg var hjemme litt over midnatt.

En stille plass

Ferien er i gang 😀

Jula er vel ferdig…

Jeg husker enda hvor mye jeg sleit for å komme i mål med en adventscache tilbake i 2013. Og jeg var ikke den eneste som sleit med den heller. Vi var flere som opptil flere ganger mente den aktuelle cachen var uløselig siden jula kom og ingen klarte å få has på den. Selv når CO begynte å nevne den, så var svaret fra meg: arkivere den kanskje? 😀 Men tiden gikk, noen fikk FTF på den, og den gikk litt lenger bak i hjernebarken. Ikke alt for langt bak, men langt nok til at den ikke irriterte lenger. Men etter å ha fått den modnet og alt det der, så hadde jeg nå koordinatene klare, og jeg så at den var på vei til å bli en ensom cache. Så dagens tur var klar for lenge siden, jeg skulle nemlig få omgjort denne til et smilefjes nå.

Etter å ha fortalt de andre om mine planer for dagen, så ville magneos være med på en tur, forutsatt at vi tok noen flere cacher på turen. Og det er jo ikke meg i mot, må vite. Så etter jobb ble det buss ned til byen for å bli plukket opp langs gata, og deretter begi oss ut til Jonsvannet for dagens opplevelser. Været var upåklagelig, eller nesten litt for varmt. Men det skal man vel ikke klage på, har jeg hørt.

Dagens første stopp ble mystery’en En stein i en skog på et nes i et vatn i Trondheim som vi har kjørt forbi mange ganger denne vinteren. Men siden den ikke er vintersikker, så har det aldri blitt noe stopp her. Men i dag var det på tide å sjekke løsningen på den. Vi parkerte på angitt plass, og fikk en liten rusletur inn i naturen langs gode stier, selv om det var tendenser til vått underlag til tider. Vel framme ved steinen kunne vi konstatere en god utsikt og en stein som vi kunne bruke som bord under loggingen av cachen 😀

Stille og rolig på en slik fredags ettermiddag.

Ikke så langt unna ligger det en cache i serien Miljøgeocache  også, nemlig nummer 4. Så denne var det da greit å kunne ta turen til innom i samme slengen. En grei parkering og litt skogs-sti til vi var framme. Jeg så en plass der jeg trodde cachen var, men der tok jeg feil gitt. I mellomtiden gikk magneos rett bort til cachens gjemmested (feigt, han så på gps’en sin han…) og kunne fort plukke den fram. Og til den fortsatt gode utsikten, så kunne vi signere oss inn i loggen før vi returnerte til bilen.

Det gir litt ro og se utover slik

Videre på vei rundt vannet lå det en mystery i kategorien 5/5 som nylig var blitt løst. Ikke at jeg har bidratt stort til akkurat denne cachen, men det betydde at vi kunne sjekke tilstanden på den. Og etter en liten tur ut fra bilen kunne vi se rett opp i et tre, og finne ut at der oppe, der hang det jaggu en cache gitt. Nå er bilen til magneos godt utstyrt på slike turer, så en liten tur fram og tilbake på den, så kunne vi prøve å komme oss opp til loggen. Og i dag var det magneos som begynte forsøket. Og det ble ikke bare med forsøket heller. Men så var det problemet med å holde kontroll på alt som trengs å ha kontroll på da…… Ned kom først lokket på cacheboksen, før loggen også kom. Dermed kunne jeg signere en 5/5 stående på bakken, før jeg måtte klatre opp til magneos med loggen igjen. Så da fikk jeg en tur opp i treet jeg også, og ikke bare en tur på en Endeløs landevei 😀

Neste stopp på programmet var enda en i serien Miljøgeocache, denne gangen nummer 14. Vi parkerte greit, men tok som sedvanlig feil rute inn mot cachen. Terreng 1,5 ble plutselig mer terreng 2,5. Og etter litt bushing og undring på hvor vi var på vei, og noen fine plasser der cachen kunne vært gjemt, og så plutselig var vi på mer rett terreng-nivå. Da var cachen enkel å finne også, og vi kunne se litt på bekken som gikk ved siden av også. Alltid like fint å få med seg slike opplevelser også 🙂

Hey, det var vann her jo….

Nå var turen kommet til Jul13-05 Ei lita førjulsoppgåve ok67 #82. Det var i dag 1 år siden forrige gang denne ble besøkt, og nå skulle den til pers. Til tross for litt terreng og litt natur, så var det nesten rett på denne nå. Det hjalp jo på at magneos var med i gruppa som var forrige finner da 🙂 Men fram til den skulle jeg, det var ikke snakk om noen DNF på denne nei. Og funn ble det 😀 Jeg fikk signert loggen og konstatert at jeg skulle tilbake til bilen også. Så da var det bare å begi seg i vei. For utsikten var det ikke noe særlig å si om på dette besøket i alle fall 😀

Utsikten manglet jo.

Når vi startet dagens tur, så hadde magneos et forslag om at vi skulle ta turen innom Under stein som ble publisert i går. Jeg hadde nesten ikke noe valg, for der hadde han allerede en logg klar for den. Så enda en cache som ikke hadde DNF som en opsjon 😀 Vi parkerte i grei avstand til cachen og gikk til vi oppdaget steinen. Joda, det det var så selv vi klarte å se den 😀 Men så var det å finne loggen da. I henhold til cachenavn og attributter var det klart hvor vi måtte lete. Men å komme seg dit da? Det var enklere tenkt enn gjort. Men joda, tilslutt kunne jeg få fingrene på cachen og kunne logge den også. Ikke like rein som da jeg startet leitinga, men hva gjør vel det?

Hva med å passe på skiltets velstand?

Turen sammen med magneos var nå over, og jeg kom meg hjem til litt mat før neste etappe. Det skulle jo være et event ute ved Værnes i dag, og siden Munkeli skulle ha med seg både Idketchup og thomasnb2 utover, så var det plass til meg også. Så klokka kvart over ti var jeg nok en gang ut av huset. Man har da ikke behov for å sitte inne hele tiden 😀 Jeg ble plukket opp av nevnte sjåfør før vi via en rask opp-plukking av de to siste kom oss ut til eventet. Litt spørsmål om parkering, men den løste vi ved at noen kjøpte seg en is, slik at vi kunne stå på bensinstasjonen. Og som vanlig gikk klokka fort når mange cachere er samlet, så plutselig var klokka nærmere midnatt når vi var på vei hjem. Og vi som har en lang dag i morra også 😀

Men her gikk det da ikke noe tog…

Dagen i dag endte derfor med 7 funn for min del. Godt fornøyd med denne ettermiddagen, med andre ord 🙂

En ensom bonus, og noen til

Dagens kommuner

I en liten stund har jeg sett på at en bonus-cache i serien Høybyen i Malvik nærmet seg å bli ensom. Deler av denne trailen har jeg tatt for flere år siden, og deler har blitt arkivert uten at jeg har rukket å ta den. Og noen få ligger igjen også. Men når to av de som jeg har logget nå ble meldt klare for arkivering av eier, så ville jeg gjerne kunne logge den bonus-cachen også. Så jeg begynte et lite forsøk på å skaffe meg alle de tallene jeg trengte. Og etterhvert som tallene kom inn, så ble det sendt ut forespørsel til magneos, Munkeli og thomasnb2 om å ta denne samme dag som den ble ensom. Og de var med på tanken 🙂

Vi avtalte å møtes på parkeringsplassen for del to av denne trailen klokka 16.00 for å ha et par timer å gå på. I strålende sol hadde jeg lovt bort is til Junior_Korsgat og Dan-Man K på veien, men vi fant ikke den isen de ville ha, så den fikk vi ta etterpå. Så på den måten var vi på parkeringsplassen litt før avtalt tid også. Og like etterpå kom også Munkeli kjørende. I en bil som hadde veldig varme hjul…

Ettersom vi ikke hadde logget en tradisjonell cache ikke så langt unna parkeringen enda, så fant vi ut at vi skulle starte med å gå til Cachen i fjellet. Kanskje ville vi klare å få et funn før de to siste kom også? Vel ikke helt. Det er helt klart litt vanskelige forhold for gps’en inne ved dette fjellet, Så vi gikk etter hintet, så det ble en del leting etter den. Helt til vi var alle seks på plass. Da kunne thomasnb2 raskt plukke den fra bakken og vi kunne signere dagens første funn.

En hvitveis midt i kaoset av grener

Ved å se på gps’ene kunne vi se at det var en cache litt lenger unna også. Tre av oss mente vi måtte lenger opp for å ta Utsikt mot Vika, mens sistemann mente vi kunne ta den fra den høyden vi var på. Han var faktisk så bestemt på dette at han bare gikk. Så da var vi andre nødt til å følge etter da. Og dermed bar det gjennom kratt, gjerde og enda mer natur. Til det gikk mer rett oppover. Da slo en del gener inn, slik at noen gikk lett opp mens andre tok det mer med ro. Men når cachen var funnet kunne vi alle nyte utsikten, og være glad for at thomasnb2 insisterte på å plukke denne også.

Flott utsikt fra litt nedenfor cachen

Så var det tilbake til bilene for å lette litt på bekledningen til enkelte før vi begynte turen oppover. For opp skulle det gå nå. Det hadde vi klart for oss. Vi lurte et kort øyeblikk på om det gikk an å kjøre opp, men den feil-oppfatningen fikk vi raskt korrigert. Selv ikke doningen til magneos burde prøve på denne veien.

Ikke parkering nei, men å sette søppel, det er annet….

Så da var det å gå opp til første cache da. Høybyen #10, I bakhold ved Kongens slott FL-026 var første mål på turen. Og her kom vi til et fint område. Både selve demningen og omgivelsene var spennende for både store og små her. Og selv om cachen var litt off i henhold til våre koordinater, så stemmer nok hintet veldig bra.

Flott struktur i den steinen.

Deretter var turen kommet til Høybyen #13, Finalen FL-029. Jepp, man tar finalen underveis når det er den som er hovedmålet for turen 🙂 Vi hadde utregnede koordinater på denne før turen, slik at vi visste i hvilket område vi skulle lete. Men som vanlig tok vi litt forskjellig vei mot målet da. Så vi kom vel fra 3 forskjellige kanter. Av og til er det veldig lurt når det er snakk om mystery-cacher. Men det tok ikke så mange sekundene før Dan-Man K hadde sett cachen. Så da kunne vi konstatere at den var ensom, og at vi fikk en geo-coin vi kunne oppdage også 😀

Fine blomster

Vi kunne jo ikke la være å fullføre denne trailen heller da, så vi måtte jo litt videre opp. Og jo lengre opp vi kom, jo flere flekker hadde snø. Og snø, det betyr snøball-krig for enkelte. Så joda, noen hadde det veldig gøy. Mens vi andre gikk greit opp til Høybyen #11, På vei mot endestasjonen FL-027. Denne ble det litt leting etter, før Junior_Korsgat fant den på en helt annen høyde enn forventet. Etter signering forsøkte vi å få den på en mer riktig plassering da.

Deretter var det klart for siste cache på turen, nemlig Høybyen #12, Hestmarkdammen FL-028. Denne dammen var et flott sted å stoppe ved, med både fin natur, noen benker, en turkasse og en demning å balansere på. Så egentlig var det litt synd at dagens sjokolade ble spist rett ved selve cachen enn at den ble tatt fram ved dammen. Men uansett var det et flott sted å oppleve.

Flott utsikt over dammen

Deretter gikk turen ned i litt varierende tempo. Dan-Man K klarte nemlig ikke å la være å fortsette snøball-krigen, med det resultat at han måtte løpe fort ned for ikke å få noen represalier 😀 Vel nede på parkeringsplassen skulle Munkeli dra hjem, mens vi andre skulle til en bensinstasjon for litt is.

I det mesteparten av isen var spist ble det oppdaget at VIKHAMMERLØKKA FRILUFTSOMRÅDE var blitt publisert for ikke så lenge siden, og etter kort rådslagning ble det til en liten FTF-jakt. Bilene kjørte nok i litt forskjellig tempo til målet, men vi kom fram uten at noen andre hadde rukket å finne cachen, så dermed ble det nok en cache på lista over de vi har vært først på.

Du ser langt fra denne plassen her i godt vær

Så ble det litt småprating mens Junior_Korsgat utforsket svaberget litt. Plutselig litt for mye, for vi måtte få gutten hjem til tørk etter å ha tømt støvlene for vann. Men alt i alt var det en flott turdag i strålende vær og med godt turfølge 🙂

Dagens kjørerute 🙂

Plukke tyttebær i april

Suvenir for deltakelse på CITO-event i april

Suvenir for 3 millioner aktive cacher

Joda, jeg er jo opptatt av statistikk og utfordringer. Til tider kanskje litt vel opptatt av det? Og så har jeg klart å få Munkeli opptatt av noe av det også. Så når vi visste om et par cacher vi trenger i en sektor vi ikke har, og det kommer et CITO-event i den samme sektoren, så ble det lagt en liten plan. Denne planen ble laget på cachetur.no for å kunne sikre at alle fikk de sektorene de manglet. Men planen ble nok i overkant ambisiøs, så det ble bare deler av den som ble brukt. Men i og med at det ble en suvenir for deltakelse på dagens CITO, og en mulighet for suvenir om man tok en cache denne helgen, så var det klart at bilen til magneos skulle fylles opp med reiselystne geocachere for en liten ekspedisjon ut til de litt mer grisgrendte strøk. Reisefølget skulle være magneos, Munkeli og thomasnb2. I tillegg til meg selv da. Og siden avreise skulle være 09.00 fra Sandmoen, så var det bare å passe på å ha smurt matpakke og traktet nok kaffe til turen i god tid for å rekke oppmøtet.

Dagens kommuner 🙂

I nysnø la vi i vei. Ikke så mye at det la seg på veien, men det var i lufta. Vi fant ut at vi skulle starte cachingen i Orkanger, og dermed ble første stopp Thams som er en mystery jeg plukket sammen med magneos på en tidligere tur. Men de to andre måtte jo få logget den. Deretter ble det et stopp ved Damphuset som er en cache som jeg manglet, og som jeg fortsatt mangler. For til tross for at både magneos og Munkeli har logget den før, så klarte vi ikke å finne den i dag. Så da får det bli en annen gang. Dermed ble Langbrua mitt første funn for dagen. Det ble et raskt stopp, for thomasnb2 var ute av bilen og hadde boksen fram omtrent før vi andre klarte å få innstilt gps’en 😀

Litt utsikt over vannet 🙂

Videre skulle vi jo, og da ble det stoppet ved Vannspeilet, nok en cache som jeg har plukket tidligere. Og så hadde vi enda et forsøk på å plukke Take A Deep Breath. Men dette blir andre DNF på denne for meg. Må vel satse på at alle gode ting er 3 kanskje? Jeg gir meg ikke altså 😀 Men da var det greit å ta et stopp på Bårdshaug stasjon, Thamshavnbanen 02 slik at det ble et funn igjen for meg også.

Litt snø i luften

E39 hadde jeg DNF på i februar, så når gutta ville bli med, så regnet jeg med et raskt funn. Men neida. Denne lille rakkeren var ikke så lett å finne. Det tok oss en del minutter med fram og tilbake, opp og ned før thomasnb2 omsider kunne sette seg ned og logge den ja. Og på hans uttrykk skulle man nesten tro han også hadde hatt en DNF på den 😀

My prescious….

Nå fant vi ut at vi hadde så god tid til eventet at vi ville kjøre ut rundt om Kyrksæterøra for å se om vi kunne redde en ensom cache ut av forglemmelsen, så dermed ble det til at planene ble lagt om enda litt til, og vi stoppet der vi så det var en cache. Så i rask rekkefølge ble det da stoppet på Gangåsvatnet (der thomasnb2 fikk en DNF), Stokkhaugen Bedehus og Hundså bru som alle er cacher jeg har besøkt tidligere i år. Så min første ble derfor Søvatnet. Skjønt, denne hadde jeg ikke full kontroll på, siden jeg sa til gutta at jeg hadde logget denne mens vi var på vei bort. Men i det vi ankommer gz skjønner jeg at her har jeg ikke vært før. Så da kunne jeg jo bli med i loggingen på denne.

Mere snø 🙁

Jeg har sett at det ligger en cache ved navn Crashed plane her ute, men jeg har regnet den for å være en cache man må gå til, så den har liksom aldri blitt gitt noe mer oppmerksomhet fra min side. I dag ble det en drive-in. En del snø i området gjorde at vi ikke var sikker på om vi klarte å finne cachen, men etter en del kaving og roting i snøen, så fant vi boksen, og kunne markere denne som funnet også.

Ikke noe fly her 🙂

Så var turen kommet til den cachen jeg trodde vi var på vei til tidligere, nemlig E39 – utsikt over Vasslivatnet. Og siden jeg hadde den fra før, så ble det et greit funn for de tre andre selv om snøen lå såpass høyt her at bilen til magneos fikk vasket understellet sitt 😀 Deretter ble det mye kjøring. Ingen cacher på veldig stort område. Faktisk så stort område at det ble til at vi la ut en cache her ute bare for å ikke kjede oss. dermed ble Her var det ensomt utplassert med pre-signert logg, slik at vi ikke var nødt til å ta turen ut hit igjen 😀

Ikke så mye å se her

Etter å ha latt de andre logge Tisse i kryss var det klart for leting etter en ensom cache. NorthWest #21 by ½Z har vært uten besøk i over 1,5 år, så det var på tide å gjøre et forsøk på den nå. Vi kom til et fint område der det ikke var så mye som kunne skjule cachen. Så det tok ikke så alt for lang tid før denne var funnet. En cache-beholder som omtrent ikke så brukt ut en gang 😀 Det anbefales å ta turen innom denne altså.

En flott foss

Deretter ble det et kort stopp ved Wackre Holla for å finne denne også. Et veldig greit funn på en søndag i alle fall. For nå var neste mål Bærdalsbugen. Dette er den eneste cachen som ligger i sektor 13-14 i challengen 360° av Norge som ikke krever ferge å komme til for oss. Så den var et mål for dagen i dag. Vi parkerte fint i veikanten, og tok turen inn mot cachen. Vi hadde lest beskrivelsen, og brukte den, selv om vi klarte å gå feil på første forsøk da. Det endte med litt knall og fall for Munkeli, men han holdt ut. Deretter fant vi rett vei ned til vannet, for så å oppleve at det begynte å hagle i det vi skulle opp igjen mot cachen. Men beholderen ble funnet, og denne sektoren er nå sikret også 😀

Vannet var litt urolig 🙂

Nå tok vi turen innom Ven Camping for 3 cacher her. Men vi endte opp med DNF på både Ven Marina 1 og Ven Marina 2 slik at det kun var Ven Camping TB og GC Hotell som fikk vår signatur. Men det var jo en stor boks, så da fikk vi være fornøyd med det da 🙂

Nå begynte det å nærme seg eventet, men vi stoppet ved de to veinære cachene Knubben Rundt #19 og Julegaven til nedlov før vi kom til parkeringen for eventet.  Siden Månedsevent – April CITO skulle rydde søppel, så forventet jeg mye rusk og rask her, men det var det ikke. Så da ble det mer tid til prat og til å gå rundt på området der. For det var laget en quiz der vi skulle rundt på forskjellige poster for å finne spørsmål. Ikke alle var noe jeg har svar på, og noen ble litt vel «gjett hva jeg tenker» for min del. Men jeg fikk sett området da, samtidig som Selnesbugen ble logget også. Den ble jo publisert i forkant av dette eventet.

Hmmm, kan man ha event på en slik plass da?

Underveis i eventet hadde mystery-cachen Tyttebær? blitt løst, og når eventet var over fant vi ut at vi skulle hoppe over de tradisjonelle cachene på veien hjem, og forsøke på en FTF her. Vi kjørte så langt inn som magneos kunne, og gikk de siste meterne opp til gz. Og det så lovende ut, ingen spor i området. Og etter et par minutter fikk jeg plukket fram boksen, og vi kunne konstatere at loggen fortsatt var tom. Dermed ble det plutselig en ny FTF på meg 🙂

Nå var det på tide å kjøre hjemover. Turen hadde tatt ca 9 timer, vi kjørte 185 kilometer, jeg fikk 15 funn og 4 DNF underveis. Og nok en tur med flott turfølge var ferdig 🙂

Slik ble dagens tur til slutt 🙂

Skarnsundet

Sør-røndelagT

Nord-Trøndelag

Lenge har det vært en liten plan om å logge noen litt gamle multier i Trøndelag. Mest fordi det er gøy å finne gamle cacher, men også mye på grunn av den flotte challengen 555-klubben i Trøndelag. Denne challengen går jo ut på å ha logget de 5 eldste aktive cachene innenfor tradisjonelle cacher, mystery-cacher og multi-cacher. Og en slik challenge må jo en eller annen gang logges, det er jo klart.

Nå har jeg allerede logget de 5 multiene som jeg trenger for å være kvalifisert, men siden jeg cacher noe sammen med magneos, Munkeli og thomasnb2 innimellom, og 2 av disse ikke har alle de fem de trenger, så ble det lagt opp en liten plan via cachetur.no om å kunne signere loggboka til de 2 eldste multiene som ligger i Nord-Trøndelag på en tur. Og da er jeg naturligvis med på en slik runde. Og i dag ble denne turen gjennomført. I de siste dagene har planen dog blitt litt utvidet kan man si. Det hjelper på når de andre trenger å kvalifisere seg til challengen «Alle gode ting er 3«, en cache som jeg kvalifiserte til i 2013. Denne cachen krever minst 12 cacher av tilsammen 6 ulike typer, og 3 av disse typene skal ha 3 cacher hver. I tilfellet her ble det logget 3 tradisjonelle, 3 multi, 3 mystery, 1 letterbox, 1 earthcache og 1 event. Men som vanlig så blir det noen flere funn enn dette på en lang tur, og lengden på turen øker plutselig når thomasnb2 finner fram en cache eller 2 som ligger ensom til på den måten at de ikke har en eneste cache innenfor 5 km i radius. Det er nemlig en challenge som krever funn av 10 slike cacher også. Og kombinasjonen blir en dagstur 🙂

Samtidig har vi også holdt øynene åpne på en annen cache den siste tiden. Cachen BP#27 The Fifth Element ville nemlig kunne være en såkalt ensom cache akkurat i dag, dersom ingen logget den før vi kom fram til den. Vi fant dermed ut at vi skulle starte denne dagen ved denne cachen her. Og siden resten av turen skulle ta utgangspunkt fra magneos sitt hus, så besøkte vi denne ensomme cachen allerede ved midnatt. Et merkelig syn sikkert der 4 personer plutselig kommer fram til et sted i nattens mørke, finner en papirremse, skriver på den og forsvinner igjen i løpet av et par minutter. Deretter var det greit å komme seg hjem og få noen timer med søvn 🙂

Det ble ikke så mange timene da, for litt før klokka 07.00 var vi alle samlet på gårdsplassen til magneos, og del 2 av turen kunne begynne. Vi satte oss inn i bilen til magneos og tok sikte på første ferge over fra Flakk til Rørvik. Stille og rolig på ferden over var det, selv om Munkeli måtte drikke en dyr kakao fra en automat da kafeteriaen ikke var åpen enda. Noe så dårlig service på en søndag morgen da 🙂

2016-11-20-01

Morgenstemning mot Trondheim

Vel over på Fosen tok vi sikte på turens første cache for min del, nemlig Grensebauta mellom Sør- og Nord-Trøndelag. Det ble et kort cachestopp slik at vi kunne få inn 2 nye signaturer i en litt fuktig logg. Når cachen var replassert tok jeg meg tid til å se litt på morgenutsikten. Utsikten over mot Trondheim gjorde morgenen ekstra fin der og da.

Den neste cachen på listen var en multi, nemlig Veideler til Læksvika – Vollakrysset. Her hadde vi korrigerte koordinater etter å ha løst den på forhånd, og hele 3 av de fire gps ‘ene var oppdatert med de riktige koordinatene også. Magneos ba om at en kartleser skulle fortelle hvor han skulle. Og siden Munkeli satt i forsetet stolte vi i baksetet på at de skulle finne fram. Så viste det seg at de to gps’ene ikke ville til samme sted. Og Munkeli regnet med at magneos hadde de riktige koordinatene, mens Munkeli ikke hadde det. Så viste det seg å være omvendt. Dermed ble det en liten omvei før vi kom fram til rett plass. Men så ble dagens første multi logget på gode koordinater.

Ikke akkurat en bauta....

Ikke akkurat en bauta….

Den Ultimate Bauta var en tradisjonell cache som vi ikke trodde skulle ta så lang tid. Men vi brukte lang tid på å kunne finne denne boksen gitt. Og på en helt annen plass enn det vi hadde sett for oss. Men det positive var enda en fin utsikt, noen fugler som lå i vannet rett utenfor og noe som lignet på en sklie ned i vannet. Men jeg fant ikke noen bauta å snakke om her i alle fall. Så på den måten ble jeg jo litt skuffet 🙂

Mugglere i det fjerne?

Mugglere i det fjerne?

Siden vi skulle logge Bautaene i Leksvik, så hadde jeg lagt inn Frivilligveiens far – Nils Sve på planen. Jeg trodde vi trengte å være innom denne plassen for å kunne finne den multien. Men noen hadde gjort en god jobb i forberedelsene, så vi hadde ikke behov for å hente noe mer info. Men de andre var litt snille og lot meg få logge denne siden de alle hadde den fra før av. Og det ble jo bare en kort stopp på oss også. Og så kjørte vi til vårt utregnede gz for multien. Og i det vi kommer fram til det som var rett bauta, så ble boksen funnet før vi startet letingen omtrent. Og dermed var magneos også i mål med sine multier.

Deretter ble det for meg to letterbokser, som hadde samme tema, Veideler til Læksvika – Meltingen og Veideler til Læksvika – Når du kommer fra Mosvika. Den første hadde de tre andre logget fra før, så det ble stoppet til ære for meg, og den andre tok vi omtrent baklengs. Vi hadde jo en formening om hvor cachen burde være, så når vi nærmet oss var det bare å holde utkikk etter et egnet sted for cachen. Og vel framme fant vi en grei cache der loggen begynte å være fastfrosset, og stemplet ikke fungerte. Men vi fikk nå et funn ut av det. Og i det vi skulle kjøre videre oppdaget vi at vi hadde kjørt litt feil. Vi skulle ha tatt en liten avstikker over mot den første av de distanse-ensomme cachene for lenge siden. Nå var vi langt forbi avkjørselen, og vi fant ut at vi skulle holde oss til den opprinnelige planen vi hadde.

Mosvik kirke

Mosvik kirke

Da kjørte vi inn til Mosvik, der vi skulle logge 2 cacher. Den første var Mosvik kirke. Og vi kom fram til en fin kirke som fortjente en cache. Men vi var litt i tvil om cachens hint. Og synes vel ikke det var av det mest hjelpsomme slaget. Men vi fant loggen og fikk signert den. Og så fant vi et annet hus som fascinerte oss litt lenger unna. Og så skulle vi passere den på tur til dagens andre mystery, Vinje Bruk. Vi hadde nesten løsning på denne, men vi var nødt til å stoppe ved ikonets plassering for å sikre oss de siste tallene. Og etter litt telling kom vi fram til et plausibelt sett med koordinater. Og kort tid etter så kom vi fram til gz. Og jeg må innrømme at jeg likte denne løsningen av en cacheboks. Litt synd at jeg ikke kan legge ut bilde av den egentlig 🙂

Det er bare å velge :)

Det er bare å velge 🙂

Siden vi befant oss i området, så ville vi logge de to tradisjonelle cachene på tur ut også. Dermed ble det en stopp for å se litt ut over Vinjesjøen. Der svømte det noen fugler ute på vannet, og det var flott utsikt over sjøen. I tillegg så det veldig ut som en plass som kan ha stor aktivitet når det er litt varmere i lufta. Og heldigvis var det lavvann slik at vi lett kunne komme oss fram mot cachen. Ikke så veldig vanskelig å komme fram til rett område akkurat nå. Men til tross for det klarte jeg å overse cachen. Men thomasnb2 kom etter meg og fant boksen lett. Og så tok vi turen innom Mosvik Samfunnshus for å finne noe som var hintet som Mario Bros. Dermed ble det til at vi lette rundt rørene som var rett ved gz. Men cachen ble funnet litt lurt plassert en liten meter unna gz. Men jeg innrømmer at jeg likte løsningen godt jeg.

Er dette størrelsen på fisken?

Er dette størrelsen på fisken?

Deretter skulle dagens tredje mystery logges, nemlig Kuvomma. I forkant av denne turen hadde nemlig flere mystery blitt løst, og denne var den nærmeste på reiseruta. Dermed ble det et raskt stopp på denne plassen for et kort og greit funn. Og etter litt rådslagning fant vi ut at vi var temmelig tidlig ute til eventet, slik at vi kunne prøve å kjøre etter noen flere av disse løste mysteryene utover her. Dermed ble det en tur ut til Gipling og Vikavatnet som begge ble greie funn. Og ved den siste var det en fin plass å kikke litt ut over vannet. Og her kunne vi konstatere at joda, vi ville kunne rekke både å komme oss til den distanse-ensomme cachen, og rekke eventet. Og da ble vi Ole Brumm vi – Ja takk, begge deler.

Flotte iskrystaller langs veien

Flotte iskrystaller langs veien

Dermed ble det 3 nye mystery som ble satt som mål for oss: Det er skjell det, En liten luring og Verdens minste kryssord. Ikke store utfordringene på noen av disse, da de ble greit funnet på omtrent null tid alle sammen. Og etter den siste av disse fant vi ut at vi nå skulle kjøre helt ut til den ytterste cachen, og så eventuelt stoppe på noen på vei tilbake igjen.

Sprovahavet stille

Sprovahavet stille

Sprovahavet 3 er en cache som ikke har noen annen cache innenfor 5,2 km i avstand. Dermed kvalifiserer den inn på challengen 10 lonely caches. Og siden både thomasnb2 og Munkeli trenger flere cacher på denne challengen, så var de veldig glade for at vi kunne logge denne nå i dag. Når vi kom til parkeringen var min gps litt ute å kjøre, så jeg må bare se på at de andre lett finner boksen. Dermed kan jeg nyte utsikten i langt større grad enn de andre 😛 Fint å se ut over vannet her. Og etter dette snudde vi bilen for å komme oss inn mot eventet. På veien var det 3 tradisjonelle cacher som vi stoppet ved, funn på Sprovahavet 4 -Voldsetøra og Sprovahavet 6 – 45270 Nesset og en DNF på Sprovahavet 5. De to vi fant var enkle funn og den siste ble senere samme dag arkivert….

Magne på hans plass :D

Magne på hans plass 😀

Vi hadde et håp om å kunne logge den gamle multien Skarnsundet på vår vei mot eventet. Dette skulle jo være multi nummer 3 for dagen, og en som trengs på 555-klubben også. Og vi ankommer parkeringen ved steg 1, og har relativt god tid til å lete. Og man skal si vi benyttet tiden også….. 4 mann lette i over 20 minutter etter delsteget. Til slutt fant vi ut at vi nesten måtte kjøre opp mot eventet, Meet and greet, for å rekke dette, for så å måtte returnere til denne multien etterpå. Dermed ble det et kort besøk på eventet, men fikk både sett en fin plass, snakket med andre cachere og fotografert magneos på hans plass 😀 Og siden eventet lå midt inne i en liten trail, så vi med oss de to nærmeste tradisjonelle i denne trailen: Speider trail #10 og Speider trail #11. Og så bar det i vei tilbake til Skarnsundbrua.

Skarnsundbrua i sol

Skarnsundbrua i sol

Her hadde vi fått tips på hvor vi skulle lete etter delsteg 1, men samtidig vurderte vi om det var mulighet for å kunne logge denne uten å finne den første plassen også. Så vi delte oss i to slik at 2 skulle lete etter delsteg 1 mens 2 skulle forsøke å finne sluttboksen ut fra spoiler-bildene. Jeg ble med på den siste delen siden jeg satt på førersiden av bilen. Vi parkerte strategisk og fant en vei vi mente burde kunne gå. Og etter veldig kort tid var faktisk sluttboksen funnet. Dermed kunne vi ringe de to andre og be de om å gi blanke i å lete lenger slik at vi kunne komme oss videre. Dog etter å ha sett litt på den brua som er opphavet til cachen da.

Flott utsikt ved kirka

Flott utsikt ved kirka

Nå var det på tide å sette kursen mot Verdal, og den earthcachen som de tre andre skulle ha. Men på veien måtte vi jo ha et par stopp også. Og kirkecacher er jo fine stopp. Sakshaug gamle kirke så ut til å være en grei sak å stoppe ved, men vi kjørte av veien litt seint. Så dermed ble det en litt «privat» vei vi kjørte inn mot boksen. Men siden sjåføren ikke brydde seg, så ville ikke jeg gjøre det heller. Og siden cachen ble greit funnet, så kunne jeg se på kirka litt i stedet:) Og så ble det et greit stop ved Den Gyldne Omvei der vi fant cachen på nøyaktig nullpunkt. Og så var neste plass oppe ved earth-cachen.

Verdalsraset

Verdalsraset

Her oppe har jeg vært før, og logget både earthcachen og en tradisjonell som var her før. Nå er det en ny tradisjonell her oppe, så mens de andre samlet informasjon omkring raset her oppe, så kunne jeg bli angrepet av noen små jordras i søket etter Verdalsraset i 1893 – utsiktspunkt. Men det ble et greit funn allikevel.

Kveldsstemning før klokka 16.00

Kveldsstemning før klokka 16.00

Når de andre var ferdig med å samle info fant vi ut at vi ikke orket å kjøre over 2 mil lengre ut for å plukke enda en distanse-lonely, så nå satte vi kursen hjemover igjen. Men på veien måtte noen ha seg litt mat. Og siden de stoppet ikke så veldig langt unna Tindbrua kunne jo heller jeg logge denne siden jeg ikke hadde planer om noe innkjøp. Og cachen ble enkelt funnet. Og det virket som om det var mye senere på kvelden enn kvart på fire, sånn i denne lille solnedgangen.

På veien skulle vi også stoppe ved Olav den Hellige siden det var en DNF som magneos hadde, men den cachen var rett og slett borte. Og siden det er litt kjipt å avslutte en tur med en DNF, så fant vi ut i bilen at vi kunne forsøke å lete oss fram til Skatval kirke, en cache som vi alle fire har hatt en DNF på. Og med litt mer info nå enn sist jeg var her, så ble denne cachen raskt funnet også. Dermed kunne vi avslutte dagens caching på en positiv måte.

Da ble det bare litt kjøring før vi etter 11 timer og 40 mil var tilbake hos magneos, for min del med 30 funn og 2 DNF. En flott måte å tilbringe søndagen på. Godt selskap med mye latter og glede, hva mer kan man forvente 🙂 Tusen takk for turen til magneos, Munkeli og thomasnb2.

© 2017 Turene til Korsgat

Theme by Anders NorenUp ↑