Tag: Event

Kebab-dagen

I det klokken har bikket midnatt, så kjører vi inn på en rasteplass. Det er på tide med litt søvn. Jeg har tross alt vært oppe noen timer nå, da jeg startet på jobben 07.00. Så det var ikke særlig ok å kjøre lenger. Men etter å ha parkert klar bilen og hentet fram soveposen, så gikk jeg for å hente fram og signere cachen Fastnäs Byalags rastplats som befinner seg få meter fra bilen. Cachen er våt og loggen ramler nesten fra hverandre under signeringen, men med litt lett skriving, så er nickene på plass. Dermed kan cachen settes på plass igjen, og øynene få litt hvile også. 🙂

Et klart veiskille?

Etter å ha konstatert at det var snø både på bakken og i lufta når øynene var åpnet igjen, så kunne jeg se meg litt omkring mens kroppen våknet skikkelig til liv. Men siden vi lå et stykke bak planen som jeg hadde laget på cachetur.no, så kunne vi ikke kaste bort tiden. I dag var det et veldig klart definert mål som hadde en tidsbegrensning som dro oss. Dermed ble neste stopp Totempålen som var lagt inn på planen for å få en D1 / T1 i går. Nå tok vi jo heldigvis en annen siden tiden gikk, men den cachen så jo artig ut i beskrivelsen, så den skulle vi jo innom i dag da. Og vi kom fram til en kul liten park. Og med en liten kirke som også så fin ut. Vi kunne starte letingen helt uforstyrret, men cachen var ikke så lett å finne som ratinga sa. Og mens vi utvidet søkeområdet også, så kom det i tillegg arbeidere som skulle klargjøre parken til en ny dag. Så det ble å gå litt rundt omkring, men uansett hvor mye vi lette, så kunne den ikke finnes. Dermed var det jo fint at vi tok den avstikkeren i går, tydeligvis en plan med det 😀

Var det bare å skyte en pil etter dette funnet?

Men da var det på tide å gå etter dagens første multi. Som en liten ekstra-oppgave på denne turen (som om ikke fylker, kommuner og sektorer er nok liksom) så er planen å logge Challenge Norsbol #9 – En vecka av Typer som tilsier funn på 6 cachetyper på dag 1 og dag 2, 5 cachetyper på dag 3, så 4, 3, 2 og til slutt 1 cachetype på siste dag. Og alle dagene må naturligvis være på rad da. Hvem sier at man skal ha det kjedelig på tur? Planen er jo laget slik at det er mulig å gjennomføre det på denne turen i alle fall. Så vi kjørte opp til Ekesberget – Stavkyrkan, en fin liten plass litt sånn utenfor allfarvei på mange måter. Her hadde jeg allerede regnet ut neste delsteg, så det ble tid til å se seg litt rundt på plassen i det vi kom opp. Så var det å lete etter de riktige tallene da. Det viste seg å ikke være så enkelt som jeg trodde. Men det kan godt sitte mer i mitt hode også, for jeg hadde bare sett for meg virtuelle delsteg her. På den måten brukte jeg alle de tallene jeg fant for å forsøke å finne plassen der cachen kunne være, men jeg kom liksom ikke noe vei. Ikke før Snilja faktisk fant ut at denne hadde et fysisk delsteg. Dermed ble det jo veldig mye enklere å kunne finne rett plass. Rart det der liksom….. Og på gode koordinater kunne boksen signeres, og cachetype nr 2 for dagen var i boks. 🙂

Dette var en fin kirke

I forrige måned logget jeg cachen Det lilla röda huset med vita knutar i Trondheim. Så når jeg planla denne turen, og oppdaget cachen Ett rött hus utan vita knutar langs denne veien, så måtte jo forskjellen undersøkes 😀 Først kom vi dog til et hus som ikke var særlig rødt, og som så litt vel falleferdig ut. Men siden vi ikke var helt ved gz enda, så åpnet vi ikke det huset. Derimot fant vi et helt fint bevart hus når vi kom fram til rett plass, og det tok ikke så lang tid før loggen var funnet heller. Det hjelper å ha noen funn bak seg på slike installasjoner. Men en litt artig løsning var det jo 🙂

Det var heldigvis ikke cachen

Munkfors kommun var heller ikke logget før denne turen, og her hadde jeg rett og slett så stor tro på at 62:an Blia var på plassen sin, at jeg rett og slett ikke hadde lagt inn noen backup for en evt DNF heller 😀 Og derfor hadde jeg også sett nok på kartet til å vite hvor jeg skulle parkere bilen. Dermed ble det en liten spasertur på drøye 100 meter før cachen ble funnet. Og her var det ikke akkurat særlig med trafikk i dag heller 😉

Trodde det skulle være mer trafikk på skjærtorsdag jeg

Så var turen kommet til Forshaga kommun og to nye cachetyper for dagen. I forbindelse med en liten rasteplass finnes nemlig både mysteryen Välkommen till Deje og letterboxen Deje Letterbox. For å kunne løse begge disse oppgavene, så måtte vi på stedet. Så da ble det en liten stund med litt leting og regning før sluttkoordinater og distanse var funnet. Og to greie funn ble gjort på disse to cachene også, slik at vi så tidlig på dagen allerede hadde 4 av de 6 cachetypene i boks….

En slags fuglekasse 😀

Så kom dagens første cache med favorittpoeng for meg. Jeg vet ikke helt hva jeg hadde forventet ut fra beskrivelsen på Hi-Tech Holken, men denne var en morsom installasjon. Det var jo ikke vanskelig å skjønne hva man skulle gjøre her, men jeg har rett og slett ikke tenkt på denne muligheten selv. Derfor var det en god latter som akkompagnerte signeringen av denne loggen her. Og vi var påpasselig med å returnere den i samme tilstand slik at nestemann kunne få den samme opplevelsen 🙂

Nokså grei ankomst til cachen

Deretter gikk turen til Kvack Kvack, der det også ble gjenglemt et favorittpoeng gitt. Mest fordi jeg fikk noen utrolige bilder i hodet over hvorfor denne cachen er plassert her, litt fordi jeg liker slike innfall og enda litt mindre fordi jeg hadde enda en god latterkule her oppe. Og slike ting ender jo gjerne opp som de gode minnene som man vil leve enda litt lengre på 🙂

Hadde cachen rømt?

Så var turen kommet til dagens andre letterbox, Forshaga Letterbox, Dette skulle være en rett fram letterbox etter planen, og utrolig nok, det var det også 😉 Det ble en grei parkering, og så litt vandring langs et lite vann før cachen ble funnet akkurat der den var forventet å være. Slikt liker jeg når timene plutselig renner på. Så det var like fint at det også skjedde ved TB Hotel Fröding. Dermed var vi ferdig med det som var planen for gårsdagen, bare 11 timer etter planen 😀

Den første cachen på den planen jeg hadde laget på cachetur.no for i dag, var SVEC-101. Dette er en stor cache, og jeg trodde ved planleggingen at den skulle være litt enklere å komme fram til enn det viste seg at den var. For etter først å ha kjørt litt for langt, så ble det å snu og finne en parkering i relativt grei avstand. Det var bare at dette ble en urskog-cache. Både på veien inn og på veien ut, så ble det bushing. Og ikke helt enkel bushing heller. Det ble mer å trekke pusten et par ganger enn å lytte etter gjøken som cache-beskrivelsen ville ha meg til å gjøre. Det vil si, det kan jo være at den største gjøken peste så høyt at det var umulig å høre de mindre da 😀 Men loggen ble nå signert, litt utsikt ble det tid til å nyte også, før bilen var funnet igjen.

Litt utsikt da, men ingen gjøk

Søppel-cacher er vel et begrep som ikke er særlig positivt, men jaggu hadde de ikke en hel serie av de i Värmland. For å kunne dekke en sektor for Snilja, så var Skräp 13 lagt inn i dagens plan. Og i tillegg til en cache på et innsamlingspunkt for søppel, så fant vi også en kirke som stod like ved. For min egen del ble dette funnet en litt morsom tanke da 😀 Men det er klart at de satser mer på å holde det rent her borte enn på mange andre plasser i alle fall.

Flott kirke like ved cachen

For å dekke rett antall cachetyper var Reverse Cache Kristinehamn lagt inn på dagens plan. Men heldigvis så kom vi ikke så langt på gårsdagens plan at letterboxene var plukket i går. For tallene til denne wherigoen, de var ikke å oppdrive når vi kom til de oppgitte koordinatene. Det var tydeligvis byttet noen skilt som ikke CO var klar over, så da ble denne dagens andre DNF. Og dette var den eneste wherigoen på dagens plan også…..

Nå var det tid for en liten runde omkring Sveafallen, et villmarksområdet formet av istiden som reklamen sier. Her var det satt opp flere cachetyper og en fin liten runde i flott terreng. Vi startet med å finne info til multien GeoTourSwe – Sveafallen – delsteg 1 og 2. Trodde vi i alle fall…. Deretter gikk turen til Sveafallen Earthcache som viste oss noen jettegryter, et fenomen det var mange av her. Og etter delsteg 3 besøkte vi No need for Nano. En stor cache hopper man jo ikke over, selv om det var litt terreng fram mot denne. Så var det å besøke delsteg 4 på multien før den ble forsøkt regnet litt på. Men der klarte vi ikke å få noen gode koordinater, så etter en del prøving og feiling, så endte vi opp med dagens tredje DNF her. Jeg skulle ønske de delstegene var en smule bedre forklart…. Men da ble turen lagt bort til dagens andre earthcache, SPB1 Skeppet. (MMT#56) og sammen med den den tradisjonelle cachen Att angöra en brygga II. Dette skipet var stort nok til å fascinere meg i alle fall. Og med funn på 4 av 5 cacher på planen på denne delen, så må man vel være fornøyd nok kanskje?

Skulle tro noen hadde pusset denne

Etter å ha forlatt Sveafallen, gikk turen lenger sørover. Første cache var Bokskog med en cacheside som ikke hadde særlig informasjon. Jeg trodde kanskje at dette kunne være en litt festlig cache, men den var temmelig ordinær gitt. Og ikke fant jeg særlig med skog der heller…. Så da var det bedre å dra videre til sektor 8 og en for meg ny kommune også. Laxå var første uloggede kommune i Örebro fram til i dag. Den cachen som sørget for den bragden var Toften. Her kom vi fram til en flott utsikt over denne sjøen. Og da er det jo ikke så mye som kan feile da. Selv om det kunne se ut som noen hadde feilet før….

Noen som måtte lete litt kraftig?

Sektor 10 var heller ikke logget før, så kursen ble nå satt mot Ramunderboda kyrka. Her begynte egentlig klokka å gå litt for fort etter min smak (er vel noe med det når planer blir så forsinket), men jeg måtte allikevel forsøke å finne ut av hvorfor de fargerike steinene befant seg på plassen utenfor kirka. Men det klart jeg naturligvis ikke å finne noen løsning på da. Så dermed ble det en tur videre med en forbikjøring av en planlagt cache fordi jeg rett og slett ikke hadde spesifisert gode parkeringskoordinater på den, og deretter videre inn mot sektor 11 og Laxå TB-Motel Ö. Rett og slett en kjapp liten drive-in det.

Fargerik oppsats her

I Hallsbergs kommun hadde jeg bare 1 cache på planen. En ny kommune og ikke noe backup? Vel, der stolte jeg på at jeg kunne bli veiledet av Snilja dersom jeg hadde problemer med å finne cachen. Det var nemlig bare jeg som skulle logge Viiby krog. Og under et skikkelig skilt, så kunen jeg lete temmelig i fred, og enkelt plukke fram cachen og dermed sikre denne kommunen også.

Bra skilting på cachen 😀

Både en ny kommune og en ny sektor var det Domarringen skulle gi meg, i tillegg til å kunne vise fram noen stener som trolig har blitt brukt til å definere noen veier i gamle dager. Og da snakker vi GAMLE dager.  De er datert til år 400 – 500, og dermed er det jo klart at slike plasser må ha en cache på seg. Jeg ble litt i tvil over dette da alt jeg ved første øyekast så, var en låve som burde hatt en låvedør på den siden jeg stod på, men det var heldigvis mer ved dette stedet. Og utsikten utover var også temmelig god.

Veldig god utsikt da

Bare noen hundre meter lenger sør måtte vi innom Brandasen TB Outpost siden det ikke er like lett å kjøre forbi et TB-hotell 😀 Og der fant vi også et par reisende som fikk bli med videre. Og etter det raske stoppet gikk turen inn til Askersund kommun, og cachen Info Askersund som hadde en mengde favorittpoeng. Nå hadde jo Snilja tatt denne før, så det ble ikke så vanskelig å finne denne, selv om jeg jo gjorde jobben selv. Den kom på det første stedet jeg leitet, men løsningen var så fin at det ble igjen et favorittpoeng på denne plassen i det vi dro videre.

Og inne i Askersund hadde jeg egentlig store planer, men siden klokka var passert 16.30 måtte disse skrinlegges. Det vil si, det ble tid for å finne et delsteg på en letterbox samtidig som Landskyrkan (i Askersund) ble funnet. Og hit skal jeg helt klart tilbake, for dette var et fint sted.

Skikkelig park var det

Deretter var turen kommet til 3 challenge-cacher som skulle avslutte denne delen i Örebro. Disse var naturligvis valgt ut fordi de så veldig festlige ut å ha logget. Og alle tre ble funnet også, dog en litt vanskeligere enn de andre to da. Og selv om plassene ikke var stort å skryte av, så var det gøy å ha logget de. Den første var Challenge #246 – 50 unika cachenamn på en dag, som krever at man har logget 50 cacher som ikke er en lang rekke av like cacher, en såkalt trail. Denne challengen kvalifiserte jeg i alle fall til noen dager senere, nemlig den 8.mai 2017. Jeg parkerte bilen ved Challenge #222 – 9 in 9, og lette litt etter den, men den kom liksom ikke fram, så da ble turen heller lagt til Challenge #245 – Samtliga av en typ i ett land som jeg kvalifiserte til gjennom å ta den eneste virtuelle cachen i Latvia den 27.september 2016. Den cachen ble lett funnet (i et heller kjipt område) før det var spasertur tilbake til den forrige, som da plutselig ble funnet allikevel 😀 Den challengen har jeg blitt kvalifisert med gjennom en rekke turer til utlandet, men ikke alle av de turene er logget ferdig på nett enda. Noe må jeg jo ha å kose meg med 😀

Et tegn av vår 🙂

Så var det på tide å forlate Örebro og komme seg inn i Östergötland. Den første plassen var en multi som hyllet et tre som var plantet ved Nykyrka skola i 1985. Selve plasseringen av cachen hadde jeg regnet ut på forhånd, men jeg må si at jeg ble litt skeptisk i det vi ankommer området. For så nærme skolen hadde jeg ikke helt sett for meg at Linden 85 skulle være plassert. Men heldigvis var det jo skjærtorsdag og kvelden var kommet, så det gikk an å logge den for det.

Det var nærme skolen ja

Videre inn mot kveldens hovedmål, så hadde vi en annen cache på planen, nemlig en letterbox. Men siden det ble litt usikkert over hvor denne var, klokken ble mange og vi allerede hadde logget en letterbox eller to tidligere i dag, så ble det til at vi valgte å gå til en tradisjonell cache her for å dekke sektor 26. Og det var et bra valg synes nå jeg. For i det vi kommer fram til FT#2 HARPUNEN er det noe igjenkjennbart med cachebeholderen, og den gjenskaper både latter og gode minner for min del i alle fall. Det ble en så god ting at jeg mistet dagens siste favorittpoeng på den cachen. 😀

Hva var det egentlig advarsel om her?

Suveniret for dagen

Så var tiden inne til å hente dagens suvenir. Altså i geocache-sammenheng. For Groundspeak har bestemt at siden dagen i dag er Dönerstag, så skulle alle som deltok på et event få en suvenir. Og den var det jo ikke aktuelt å la gå fra seg…. Så litt før klokka var 19.00 ble bilen parkert like bortenfor Dönerstag souvenir event, og vi kunne møte en rekke ukjente folk. Og noen kjente da. For Heltinnen og thomfre hadde også tenkt seg på dette eventet, så dermed ble det storinvasjon fra Norge. Og vi skjønte at det var flere på reise her, siden det var en reviewer fra Stockholm her også. Som vanlig ble eventet en artig stund med mye prat og noe ny kunnskap ervervet. Og vi fikk vist fram noe av hva cachetur.no kan gjøre også.

Kul banner

Siden dette jo er kebab-dagen, så måtte jo kveldens middag bli kebab. Så etter å ha snakket litt med event-eier fikk vi tips om en kebab-sjappe ikke så langt unna. Sammen med nevnte Heltinnen og thomfre dro vi dit og spiste kebab, mens tre tilreisende svensker valgte å spise pizza, siden de allerede hadde spist kebab i forbindelse med et tidligere event. Men vi fikk nå utvekslet mange artige historier under maten også. Så artig var det, at det tok mye lengre tid enn forventet å komme seg ut derfra. Men dagen gikk mot slutten, og vi hadde noen planer igjen.

Det måtte jo bli kebab…

Nå ble kursen satt mot noen av mystery-serien PUZZLE for å logge de. Men med mørket kom også snø og regn, og motivasjonen dalte kraftig. Dermed ble det bare til at vi logget PUZZLE #U04 [Fläskkyrkan]PUZZLE #U05 [Håleberget]PUZZLE #¹Z3 [Hamn] og PUZZLE #U06 [Killed by Death] før vi fant ut at dagen egentlig hadde vart lenge nok, og det var på tide å få seg litt søvn.

Totalt så endte jeg da på 35 funn og 3 DNF i dag. Og med det kom det også en rekke nye kommuner og sektorer, så dagen var bra og lang nok nå.

En mystery av en mystery logges

Dagens kommuner 🙂

Etter sist helgs lille tur, så har ikke foten min helt vært slik den burde være. Så egentlig var ikke caching noe som stod på planen da jeg våknet i går. Men siden det ble et funn allikevel, så kom jo forespørselen om det var noen som ville bli med ut til denne månedens event som Nedlov arrangerte ved Løkken Verk. Dermed ble det jo et klart kanskje fra meg på det. Og beskjed fra magneos om at han ble med om noen andre skulle….

Og det ene tar fort det andre. Jeg gjennomførte jo arbeidsdagen, så da kunne jeg jo bli med på event også. Det blir jo bare å sitte i bil på vei utover….. Hmmm, er det dette som kalles «famous last words»?  For som sagt, det ene tar fort det andre. Vi hadde ikke noen stor plan, faktisk ingen plan i det hele tatt. Men vi hadde cacher på gps’ene….

Så etter å ha blitt plukket opp ca 16.00, så la vi turen utover. Vi har jo gjort unna en del cacher sånn på deler av denne strekningen før, så den første som dukket opp som vi begge hadde på våre gps’er var Info Svorkmo. Siden vi var litt usikre etter forskjellige logger, så gikk vi på fra 2 forskjellige vinkler. Og etter ikke så alt for lang tid, så oppdaget jeg noe som måtte undersøkes litt nærmere. Heldigvis var dette også noe som inneholdt loggen, slik at vi kunne få skrevet oss inn og forlate området sånn uten at de lastebil-sjåførene oppdaget for mye 😀

Nå ble det to relativt raske funn i Turistinfo og Rasteplassen, selv om det ene hintet forvirret oss litt. Og det ble for så vidt et raskt funn på Skjøtskift også, men her ble det mer knotete på replasseringen. Jeg måtte til slutt bruke 3 forsøk på å få cachen til å bli værende der jeg fant den, sånn lenge nok til at jeg rakk å sette meg inn i bilen igjen 😀

Godt vi ikke trengte å kjøre opp der 🙂

Deretter kom turen til dagens ukjente cache, nemlig Puzzlebru. Her ble det mye leting gitt….. Vi parkerte bilen på helt greit sted, og brukte det vi kunne av øyne for å finne cachen. Og vi utvidet leteområdet betraktelig også. Men uansett hvor mye vi sjekket, ikke pokker om noen cache dukket opp. Til slutt fant vi ut at vi skulle sjekke på eventet om ekstra hint på denne, så vi dro heller litt videre. Opp til Løkken kirke. En artig sak vi ikke trengte å lete etter. For i det vi parkerer bilen har oba-myr allerede funnet fram cachen, så vi kunne bare signere oss inn i loggen. Og etter en kort samtale hadde vi også funnet ut at vår gode venn Munkeli hadde sendt oss på en litt ekstra mystery-runde ved å sende oss litt omstokkede koordinater til forrige cache. Så etter eventet skulle nok den finnes også.

En litt anderledes kirke, synes jeg

Like ved eventet lå det også en tradisjonell cache. Etter at jeg klarte å komme meg sånn nogenlunde tørrskodd ut av bilen, så fulgte jeg gps’en min mot Gammelgruva 1654, og lurer litt på hvorfor ikke magneos kommer samme vei. Men han går en helt annen retning, og mumler noe om vanskelige gps-forhold. Jaja, jeg snur meg lett og plukker fram cachen på gode koordinater jeg, og får gjengjort tjenesten til oba-myr som heller ikke hadde logget denne før.  Greit å kunne være litt høflig også 🙂

Innbydende gruvegang 🙂

Så var det å være sosial under Månedsevent – Mars, og forsøke å liste fram noen tips her og der, og ellers bare ha det trivelig. Og naturligvis også se litt på omgivelsene som jo befant seg her også 🙂 Artige ting var det i alle fall.

Mye artig å se ved eventet også

Men etter eventet var det da tilbake til Puzzlebru, nå med nye koordinater. Og forsterket med LordWadar, som heller ikke ville ha denne som en DNF, så kunne vi konstatere at vi ikke hadde utvidet søkeområdet nok ved forrige besøk. Vi kunne se fotsporene i snøen stoppe 3 meter fra cachen 😀

Så var det å finne veien hjem da. Som vanlig blir det jo ikke den rette veien. Så når Nero`s # 5 – Svorkmo dukket opp fant vi ut at vi skulle ta en liten omvei for å få med oss denne også. Vel framme kunne jeg konstatere at foten min ikke helt var klar for leting etter cachen, så heldigvis tok magneos seg av den biten, mens jeg kunne fotografere loggingen. For den var så våt at vi ikke kunne signere den. Men funn ble det, og vi kunne se litt på den enslige pipa som stod igjen på plassen også 🙂

Fin pipe

Når vi nærmer oss Orkanger igjen er planen å logge noen løste mystery også, men så kommer plutselig følgende velkjente dialog fram:
Denne så kul ut!
Jeg er med på den jeg
Da svinger du til venstre her!
Dermed hadde vi plutselig Jul1515 – Hvor er Loggen??? foran oss. Og fikk noen hjerneceller i gang i letingen etter den berømte loggen. Plutselig fikk vi begge den samme ideen, og der var loggen ja. En artig sak dette. Nok en gang bevis for at favorittpoeng er nyttige.

Så ble det 2 funn til av typen ukjent på oss. Først Ship Ohoy!, som dessverre var veldig våt når vi fant den akkurat der vi forventet å finne den, og så Thams som overrasket en liten smule, og som dermed fikk æren av å være dagens siste funn. Nå var det egentlig veldig greit å komme seg hjem og vite at det tross alt ble 12 funn og ingen DNF i dag. God tur da ja 😀

Nede på stasjonen, tidlig en morgen….

Vi skal ikkje sova bort sumarnatta! Det er visst et ordtak som enkelte lever etter. I alle fall de som setter opp et event sånn litt før hanen galer og fuglene fiser. Og joda, er man gal nok, så deltar man jo på slike eventer også…

Så i det klokka drar meg ut av søvnen, er jeg litt i tvil om jeg skal lystre denne klokka. Det er torsdag morgen (natt vil vel enkelte hevde), tiden som klokka viser er 04:40, og jeg har ferie…. Men så måtte jeg opp uansett en tur, og da var jeg jo godt i gang. Sekken var for så vidt pakket allerede i går kveld den, og med litt mat smurt sånn i halvmørket, så var jeg klar til å se på at sola stod opp. I går hadde det regnet mye, så det var godt å kjenne både frisk og varm luft der jeg gikk mot t-banen.

Kunne jeg greie å holde fokus i dag?

For å komme meg på eventet måtte jeg bytte til buss ved Grorud. Bussen skulle gå helt opp til Åsbråten stod det, men denne gangen hadde jeg ikke behov for å dra så langt. Men en kaffe var greit å få med seg da, siden det var noen minutter til denne bussen skulle gå. Men så var også bussen på veien, og jeg kunne sortere litt med noen papirer og sørge for å få droppet en tb i eventet – Early Bird #3 – Sommeren er kort – også. Og i det jeg ankommer Haugerud T-bane ser jeg en liten ansamling med folk. Flere som var oppe tidlig ja. Praten gikk livlig hele tiden, og diskusjoner om duer som ble vekket for å sørge for å skite på de som skulle ta t-banen, noen små betraktninger omkring deres forsøk på å organisere seg, og snakk om hvordan folk oppfører seg når de bommer litt på en t-bane. Praten gikk så livlig at EO mistet første bane han skulle ta, og nesten klarte å miste den neste også. Og jeg holdt på å glemme å legge fra meg den nevnte tb’en. Den som gikk sist fra eventet fikk den kastet etter seg 😀

Disse kom for seint til å delta på eventet 😀

Jeg hadde laget meg en liten plan etter eventet. Eller liten? Det var i alle fall en plan som var satt opp på cachetur.no. Jeg hadde nemlig sett på noen sektorer i challengen Oslo rundt – og rundt – og rundt – 360° Challenge som kunne dekkes opp. Så jeg startet på den planen for å se hvor langt jeg kom. Første cache var dog på en sektor jeg hadde før, nemlig sektor 114. Der lå nemlig Tveita Rundt – «Storer’n». Jeg fikk derfor en fin liten tur nedover mot denne plassen her. Og inn mot cachen kunne jeg la gps’en henge fritt i beltet også, for det var ikke vanskelig å finne denne. En fin cache var det.

Et stille vannfall

Deretter gikk turen opp mot Tveita rundt – Luren. Her så jeg vel litt skeivt på kartet, så jeg valgte å forsøke meg på en snarvei, men det var neppe noen snarvei gitt. Det ble litt slit for å komme seg på rett nivå. (Og etterpå oppdaget jeg at jeg kunne gått mye lettere rundt). Og så var det bort mot gz. Og der ble det en god del leting. Jeg forsøkte på mange angrepsvinkler på alt det som kunne stemme med hintet, men det ble dårlig med funn. Ikke før jeg var over 12 meter unna på min gps. Der var rakkeren. Og jada, også her var det noe som stemte med hintet ja. Men nå var i alle fall sektor 116 dekket opp 😀

Dette var ikke cachen nei…

Neste del på planen min var å gå opp multicachen Alnaelva – Smalvollen. Så da gjorde jeg det. Og fikk en fin tur helt i mine egne tanker. Jeg kunne greit finne de objektene jeg var på jakt etter, men det ble et par usikkerhetsmomenter underveis. Fint å se på naturen her, selv om noe av den elva var litt møkkete. Men når jeg hadde funnet alle postene, så var det noe med denne utregningen som jeg ikke fikk til å stemme. Jeg fant ikke noe koordinater som passet inn. Så da fant jeg ut at jeg heller skulle gå videre på planen min.

Elven svinger pent avgårde

På forhånd hadde jeg løst Tveita Rundt – Kristins Vei, slik at jeg kunne ta med denne på dagens tur. Nå kom sola skikkelig fram, og det var godt å rusle mot denne cachen. Traff på noen som tydelig var på vei mot jobb, og det gjorde jo min tur enda deiligere. Vel framme ved gz stolte jeg vel litt for lite på min gps, for jeg sjekket et par andre objekter før jeg kom fram til selve cachen. Men akkurat det tok jeg veldig med ro. Cachen ble jo funnet.

Hvem ville egentlig sette opp telt her da?

Og så ville jeg også ha en multi med på dagens tur, og så da tok jeg også turen bort til Tveita rundt – Erlendsvei. Ved utgangspunktet for denne multien har jeg jo vært før, men da var det ikke noen multi her. Så da måtte all informasjon innhentes på stedet nå. Og heldigvis var denne multien av det greie slaget der jeg fikk troverdige koordinater fra den med det samme. Så da var det bare å rusle videre i mitt eget tempo til jeg kom fram dit jeg skulle. Og da ble cachen lett funnet.

En fin himmel lover en god dag

Nå var klokka på vei mot 09.00, og jeg kjente at det var helt greit å avslutte denne turen nå. Jeg gikk til en t-banestasjon for å komme meg opp til Stovner igjen, og kunne konstatere at det ble med de 5 funnene på denne turen.

Hmmm, når jeg nå sitter og oppsummerer turen ser jeg at noen har lagt inn en merknad på den multien jeg ikke fikk koordinater på, nemlig at noe var forandret ved et av delstegene. Dermed fant jeg ut at jeg skulle se på hvilke muligheter som da var. Og med litt jobbing med et regneark, så hadde jeg plutselig plausible koordinater på denne også. Men slik det er på delsteg 1 på denne akkurat nå, så var det umulig å komme fram til rett plass for meg ute i felten. Men da vet jeg hvor jeg skal dra neste gang 😀

På leit etter Snåsamannen

Dagens kommuner 🙂

Til tross for en tur på mange timer i går, så våknet jeg opp alt for tidlig i dag også. Planen var egentlig bare å ta livet med ro i dag. Men når jeg først var så våken så tidlig, så kunne jeg jo bare rett og slett pakke bilen og se hvor gps’ene mine ledet meg?

Etter å ha ordnet kaffe, matpakke og vannflaske, samt fått lagt soveposen i bilen, så fant jeg ut at jeg kjørte opp mot Steinkjer igjen. Men siden jeg trenger en cache med vanskelighetsgrad 5 og terrenggrad 5 hver dag disse dagene, så fant jeg ut at jeg skulle kjøre innom Challenge: Nord-Trøndelag rundt som jeg kvalifiserte til på julaften i fjor. Den ligger ikke helt på veien ut, men ikke så alt for langt unna ruta, sånn sett med cache-øyne 🙂 Så jeg parkerte bilen på nærmeste plass, og brukte litt tid på å finne boksen, da den ikke helt var der jeg forventet. Og så var heller ikke gps’en helt villig til å vise en stødig vei. Men under overoppsyn fra sheriffen, klarte jeg å finne cachen til slutt, og jeg kunne begi meg på vei videre.

Sheriffen stod og passet på ja

Jeg kjørte rett oppover mot Steinkjer nå, for der oppe var det Cito økoparken som jeg da kunne få med meg. Eventer er alltid artige å delta på, og her traff jeg igjen flere kjente. Jeg fikk samtidig logget dagens første tradisjonelle cache, slik at jeg allerede hadde 3 forskjellige ikoner nå. Når folk så dro avgårde fra event-plassen fikk jeg høre om planene som en litt kjent gruppe hadde for dagen. Thomfre hadde nemlig laget en dagens plan for seg selv, Heltinnen, kawlii, muumitrollet og Pandaklanen. En plan som innbefattet en strandstol oppe på et fjell. Det hørtes ut som noe jeg ikke hadde sett før, så jeg slengte meg på hjul og dermed ble gjengen fra fjorårets FAD nok en gang gjengen på tur.

Burde noen ryddet i dammen?

Etter litt bunkring av mat og bensin begynte vi manøvreringen etter denne strandstolen. Jeg fikk Pandaklanen med meg i bilen slik at det ikke var så trangt i thomfre sin bil på turen, så praten gikk på veien også. Første sted vi forsøkte å komme oss opp mot denne stolen var stengt. Vi kom ikke helt den opp den veien. Men et raskt blikk på min gps viste en løst mystery innenfor 50 meter fra der vi stoppet. Så da gikk vi ut for å finne Nisser og dverge… Litt leting var alt som skulle til, og vi hadde fått en ny cache logget.

Det stod noen fine blomster på vår vei…

Deretter bar det videre langs veien fordi vi hadde sett en annen mulighet for en vei opp til denne stolen. Men det skulle ikke vise seg å være så lett å finne noen god vei der. Så til slutt måtte vi ta en liten stopp for å sjekke forholdene litt. Valget ble da å stoppe ved Pass fingrene, slik at vi da kunne logge en cache mens vi diskuterte litt. Dette var en litt kreativ utfordring, trodde vi, men det var egentlig en veldig rett fram logging. Men det er mulig at den hadde vært mer utfordrende en gang i tiden?

Det var en fin utsikt ved cachen også.

Vi fortsatte turen mot det som kanskje skulle være veien inn mot Strandstolen, men holdt øynene åpne for flere utfordringer. Og den første kom i form av multi-cachen Perleporten 1. Antall favorittpoeng gjorde at vi stoppet og tok turen litt innover i skogen for første delsteg. Og her kan vi trygt si at favorittpoengene ikke var feilplassert. Uten å røpe for mye om oppgaven blir det vanskelig å si noe mer enn at vi brukte noen minutter før vi hadde noen koordinater å kjøre videre til 🙂 Og vel framme ved det nye punktet fant vi cachen også, så oppgaven løste vi greit 🙂

Liten rådslagning om hvor vi skulle.

Litt lenger fram var det enda en multi-cache med noe av det samme temaet, nemlig Perleporten 2. En litt raskere løsning ble det på denne cachen, men det var nok en artig oppgave, slik at favorittpoengene var velfortjente her også 🙂

Heldigvis var det fin utsikt da

Etter dette fant vi ut at å komme seg opp til den nå så berømte strandstolen ble for slitsomt i henhold til resten av dagens plan, slik at vi satt kursen mer mot Steinkjer igjen. Og på den måten var det i dag min tur til å signere Steinkjer reverse Wherigo, som jeg jo stod over i går. I dag parkerte vi bilene på en fin parkeringsplass, og hadde fine stier innover mot den. Vel framme var det vel ikke så mye utsikt som jeg hadde håpet på, selv ikke om jeg gikk opp på det som så ut som en liten utsikts-stein. Men cachen, og dermed dagens femte cachetype, var i allefall logget nå.

Du kunne se ganske så langt også

På veien ned mot bilen visste jeg at TB-Hotell Trana ikke var så langt unna. De andre i mitt følge hadde signert den tidligere i helga, så jeg tok den lille avstikkeren alene. Og ble helt klart ikke skuffet over denne cachen heller nei. En flott installasjon var dette. Noen har gjort seg god flid med denne 🙂

Å få plass til alt på et skilt er ikke enkelt…

Nå var vi på sporet på flere cacher med favorittpoeng også, så Gadgetcachen i Tranamarka var neste stopp på programmet. Her skjønte vi fort hva vi skulle gjøre, men jeg måtte en tur tilbake til bilen for noe av det utstyret som alltid er med der, før vi kom oss til loggen. Mye latter fikk vi i alle fall ut av denne installasjonen også 🙂

Deretter gikk turen inn til dagens tredje multi; Sound of Music. Her ble vi nesten litt lurt faktisk, men heldigvis tok vi oss god nok tid på delsteg 1, og dermed ble cachen lett funnet også. Og vi dro videre mot en cache som jeg hadde på min gps som en løst mystery: Snorrett. Men helt løst var den jo ikke. For denne hadde jo en felt-oppgave som jeg ikke hadde husket på. Men vi gikk temmelig systematisk til verks i vårt forsøk på å finne denne. Og som vi måtte lete. Vi var sikre på hvor vi skulle gå, men fant ikke noe på alle de plassene vi lette. Og vi var egentlig i ferd med å gi opp. Men så måtte jeg bare ta meg en runde på et par plasser jeg var sikker på at den ikke var. Og jaggu tok jeg feil gitt. Den lå faktisk på en av de plassene, og det tror jeg mitt reisefølge kunne høre temmelig godt også 😀

Vi var også innom Denne kan du studere litt på, som var en mystery som både kawlii og undertegnede hadde som løst på gps’ene våre, før vi dro inn til en bensinstasjon for litt rådslagning om hva resten av dagen skulle bringe. Det var opptil flere forslag på bordet før enden på visa ble at vi tok et par cacher i sentrum av Steinkjer: Bilen, Småplukk #1 og Småplukk #2, før vi dro på det som var en kommune-jakt for de andre. Men før vi kom oss avgårde fant vi noen rør som det gikk an å leke seg litt med ved den siste cachen i Steinkjer 😀

Selfie inne i det ja 😀

Nå gikk turen rundt Snåsavatnet. Første stopp på veien ble Fossembrua, men den hadde jo jeg logget allerede i går, så for meg ble første funn For Kirke. Det er jo slik at kirkecacher ofte blir prioritert på turer, og med et slikt navn fikk jo flere av oss en del artige tanker om hvorfor vi svingte innom. Noen av oss ble i alle fall sultne 😀

Flott kirke dette.

Så plukket vi med oss Kirkebakken på tur ned mot veien igjen før vi skulle gjennomføre en skikkelig drive-in; I forbifarten. Denne bestemte thomfre seg for å ta fra bilvinduet, og da kunne vi andre bare sitte rolig mens han fikk signert loggen for oss alle 😀

Neste stopp ble Stod Samfunnshus som ble et enkelt funn der det artigste jeg fikk ut av det var de hjemmesnekra postkassene ikke langt fra gz 😀

Til og med postkassa er hjemmelaga gitt 😀

Minnesmerker fra krigen skulle prege en del av denne turen, og Jernbaneulykken var en slik cache. Ved dette stedet hadde det vært 3 episoder som var minnet på en plakat, og flere hadde mistet livet i en togulykke tidlig i krigen. Det er klart slike steder også fortjener en cache, men må den være så godt gjemt da? Vi brukte lang tid før cachen omsider ble oppdaget og vi kunne få signert loggen. Og naturligvis få beundret litt av utsikten som det også var her.

Enkel og fin minnestein

På vei til Øyingen «Starten» var en cache som ikke helt var på de koordinatene som våre gps’er mente. Men vi klarte da å komme oss på rett plass allikevel. Men hva er det med de skiltene i området da? Vi ble usikre på om det var avgift for å stoppe eller for å kjøre på veien 😀 For bom var det jo ikke over veien….

Var det avgift for å stoppe?

Camping ble rett og slett en cache vi så vidt stoppet for i veikanten på vei mot Grønøra flyplass. For joda, det fantes en flyplass her oppe. Vi trodde det skulle være en sjøflyplass, men det var bare et stort jorde. Og en cache som vi ikke fant så fort som vi trodde. Vi måtte til og med bruke trikset om å ringe en venn. Og dermed fant vi cachen. Og i det vi signerte den kom det en som skulle inn i flyhangaren. Og han lot døra stå litt oppe. Dermed var det en i følget som spurte om å få se litt der inne, og vi endte opp med å få lov til å komme inn og kikke, samt et lite foredrag om det å fly så små fly som de hadde her. Det var uten tvil dagens høydepunkt for oss alle. Vi gikk rundt og tok bilder, spurte om det vi så, Pandaklanen fikk til og med prøvesittet i et fly og fikk se på litt av de forberedelsene som må til når man skal ut og fly en slik farkost. Utrolig artig 🙂

Bilder måtte man ta 🙂

Etter en slik opplevelse blir det naturlig nok en liten nedtur når vi drar videre mot neste cache, som i dette tilfellet er Jørstadelva Krigsminne. Og når ikke cachen er så veldig i nærheten av minnesmerket heller, så ble det en rask avgang videre. Til Krigsminne Fjellgårdene. Her var det en stor stein med en minneplakett tilegnet 4 av gårdene i området for deres innsats under krigen.

Neste stopp ble en kirke bygd med stein: Snåsa kirke. Kirken var en flott bygning selv om jeg ble mer fascinert av at noen reiser en bauta over at noen flytter fra bygda. Det forundret meg gitt 🙂

En staselig kirke

En rask stopp innom Don it mahte samigiela som jeg er usikker hva betyr. Men her var det greit å være mange i følge når toget skulle til å komme. Så vi virret litt rundt sånn her og der, tok noen bilder og lot kawlii finne fram cachen og signere den. Og så var vi i bilene før toget kom inn på perrongen 😀

Burde det ikke stått på samisk her også?

Nå var neste cache på programmet et veldig bevisst valg; Sterk strøm ved Snåsavatnets bredder. Denne cachen skulle nemlig bli muumitrollets funn nummer 3000. Så vi andre lot han lete en god stund alene først. Jeg tok turen ned til vannet og kikket litt utover her mens jeg ventet. Etter en stund ble det klart at vi alle måtte trå til og lete, og omsider ble cachen funnet. Dermed kunne de obligatoriske bildene taes og vi kunne puste lettet ut på hans vegne. Mens vi står der etter funnet kommer det en bil med noen andre cachere inn. Vi funderte på om vi skulle bli stående og se på at de lette, men det var ikke nødvendig…. For der var det rett fram, plukke fram cachen og så kjøre videre. Mon tro om det kan ha noe med at en av de har funnet den før 😀

Loggen blir signert

Den neste cachen som jeg fikk funn ved i dag gav en god følelse. For noen måneder siden hadde jeg nemlig en DNF ved Sjøormen Kudulla. Da var jeg på vei nordover for å logge Nord-Norge, og brukte en del tid på å lete etter denne. Men måtte reise med uforrettet sak den gangen. I dag derimot, da ble det funn omtrent uten at jeg hadde kommet meg ut av bilen en gang. Merkelige greier. Men kjekt å få fjernet en DNF da.

Utsikt minus sjøorm

Etter stopp ved en cache jeg allerede hadde logget, var turen kommet til BMT #257 (Stadion). Denne cachen gikk det raskt å finne, og vi dro via en annen BMT-cache (som jeg hadde logget i desember) til en cache som jeg hadde planlagt å logge i desember; Rasteplass Braseth. Denne cachen er markert som vintersikker, så det var derfor jeg tenkte å kjøre innom den da, men det som var problemet den gangen var at rasteplassen ikke var brøytet. Så da måtte jeg hoppe over den da. Men nå i dag var ikke snø noe problem. Så dermed ble det et stopp på en grei rasteplass, og et greit funn. Men så begynte regnet å komme litt.

Ikke så innbydende å sette seg ned i regnvær

BMT #331 Fifty caches of grey 1 ble logget i litt økende regnvær, der vi gikk inn den ene siden og ut den andre i forhold til cachen. Nå begynte det å bli nok caching for dagen, så vi kjørte til campingplassen de andre bodde på. Der tok jeg farvel med gjengen, og kjørte mot Trondheim. Men siden regnet kom mer og mer, bestemte jeg meg for å ta en rask stopp for litt mat, og finne meg en grei plass for å overnatte, siden det tross alt er langhelg 😀

Dagen i dag gav meg tilsammen 33 funn, og ikke en eneste DNF. Helt utrolig 😀 Takk til Heltinnen, kawlii, muumitrollet, Pandaklanen og thomfre for en trivelig tur i dag 🙂

Vikingevent i 2017 også :)

Suveniren for dagens event

Dagens kommuner i Nord-Trøndelag 🙂

Joda, jeg måtte jo naturligvis delta på årets Vikingevent også. Det var vel aldri noe tvil. Greit å kunne si at man har vært tilstede på alle de norske MEGA-eventene 🙂 Så jeg hadde tenkt å planlegge noe, men kom aldri så langt. Mest fordi thomasnb2 trengte 10 cachetyper på samme dag, og dermed startet på en planlegging ved å lage en tur på cachetur.no. En planlegging som ble litt løsere enn jeg tenkte, men for all del, jeg fikk både funn og gode opplevelser av det. Så det er ikke noen klage 🙂

Dagen startet med at jeg ble hentet av Munkeli for å bli fraktet ned til marinen og dagens første event: Liten dugnad på marinen! Dette var et CITO i regi av herren med behovet, og vi kom til en plen som var tilnærmet fri for søppel allerede. Men til tross for at det er trivelig å stå og prate, så må man jo gjøre en innsats, så jeg tok en liten spasertur sammen med Royho for å kunne ha plukket litt søppel i det minste. Og når man da samtidig får pratet enda litt mer, så går tiden fort. Etter litt mer kaffe-drikking på gz og litt fotografering ble det tid for å sette kursen mot Steinkjer…

Besøk fra sør på eventet

Vi fordelte oss i 2 biler; magneos kjørte med Eirik, Idketchup og thomasnb2, mens jeg satt på med Munkeli på vei opp. Nå var det ikke noe tid til stopp før vi var framme på event-plassen. Det vil si, vi måtte ta oss tid til litt handling, og den ble foretatt ved Norges skeiveste butikk – bussmann #10 slik at CO fikk foretatt litt vedlikehold også. Men så var det strake veien.

Vel framme hadde tydeligvis dagens turleder ikke husket på sine forpliktelser ovenfor oss andre, for det var kun han som hadde Egge chirp inne på sin gps. Det gav jo en liten pekepinn over resten av dagen 😛 Jaja, vi fikk nå fram noen koordinater, og kunne delta i letingen alle sammen, og det ble litt leting før vi kunne konstatere funn, og at vi nok hadde passert den flere ganger i og med at vi hadde misstolket hintet. Det er tross alt et hint som gir mening i det du faktisk finner cachen…

Den så jo litt søt ut der den lå….

Deretter var det opp på event-plassen til Vikingevent 2017, og kunne konstatere at det virket bedre organisert enn fjorårets event. Det ble tid til mye prating med både gamle kjente og noen hittil ukjente for meg. Ikke minst fordi jeg tross alt ikke ville ta noen LAB-cacher på dette eventet heller. Jeg skriver jo logger for å kunne huske det som skjer, og cacher der jeg ikke kan skrive logger er uinteressante for meg. Da er det mye mer moro å bruke tiden til fjas og prat 😀

Sverdet måtte jeg jo ta bilde av…

Etter noen timer på eventet ble det klart for en tur ut på jakt etter de cachetypene som manglet. Med i bilen ble også zebastinio, og i en tredje bil kjørte Troksøy på de første cachene. Det medførte da en lang rekke med cachere inn mot Hoøyas stealth cache, som var første cache på planen. Det må ha vært et relativt enkelt funn, da den allerede var signert i det jeg kom fram til gz. Jeg kunne konstatere hvor den var da, så jeg var ikke helt borte 🙂

Greit å ha et nødrom om letingen tar for lang tid?

Vi hadde multien Hoøya i kikkerten i dag, rett og slett fordi magneos er på jakt etter en spesiell multi til en challenge han allerede har signert. Uheldigvis for han så kunne ikke denne cachen her kvalifisere han på den challengen, så han må lete videre etter en annen multi. Og vi gikk enda litt lenger ut for å plukke Hoøya – en av flere #1 og egentlig enda et par andre tradisjonelle cacher før vi plukket sluttboksen på multien. Men det ble med den ene, fordi vi ikke hadde helt oversikt over stikartet, og flere ganger oppdaget at det var litt vel mye terreng opp til boks nummer 2 i denne serien. Og det hadde vi vel egentlig ikke helt tid til. Så det fikk bli med nummer 1 denne gangen her.

Flott utsikt

Neste cachetype på listen var brevboksen Steinkjer letterbox. Denne hadde jeg vel egentlig løst i forkant av forrige MEGA-event her, men den gangen kom jeg aldri i nærheten av den. Denne gangen var den satt opp på planen av andre, og da ble det besøk også. Vi parkerte bilene på grei parkering, og kunne gå gjennom lukta og bort til gz temmelig greit. Der fant vi ut at vi ikke trengte noen kode for å åpne boksen, men vi fant i alle fall en logg vi kunne signere, og jeg fant også et stempel som jeg kunne ha med meg til samlingen min av brevboks-stempler (altså avtrykket av den altså). Denne cachen ble forøvrig min cache nummer 5200, uten at det er stort å feire da 😀

Var det natur-reservatet vi luktet sånn?

Nå kjørte vi ut i retning av Snåsa kommune, og plukket et par raske mystery i serien Hunderaser på veien vår. Enkle og greie funn ble de begge. Ved den siste av de fant vi ut at vi neppe kom til å rekke ut til Snåsa uten å få veldig stor tidsnød, så de andre i følget får bare vente på den kommunen. I stedet fant vi en tradisjonell ikke så langt unna som vi skulle ta. Jeg trodde de mente den enkle tradisjonelle langs veien, men neida. Djevelen ved Fossemvatnet skulle tydeligvis til pers. Dermed ble det lang tids leting for alle mann. Det gjorde at jeg fikk se mye av området som jeg ikke hadde sett for meg å se, men tiden gikk den. Heldigvis ble det funn etter litt hjelp av en tidligere finner, så det var ikke helt bortkastet tid. Og på veien ut måtte jeg bare igjen konstatere at enkelte starter noen prosjekter de ikke klarer å fullføre 😀

Viktig med en port selv om man ikke har gjerde da.

Vel framme ved bilene igjen kunne vi gå en liten tur over brua, beundre utsikten nedover elva, og signere loggen til Fossembrua også. Det er vel slike enkle funn jeg mer ser for meg når man er på jakt etter et stort antall cacher på en dag 😀

Flott utsikt nedover elva.

De neste to cachetypene på programmet var en wherigo og en earthcache. Steinkjer reverse Wherigo ble ikke jeg med på i denne omgangen, rett og slett fordi jeg ikke hadde lyst til å gå den ruta de andre ville gå for å logge cachen. Jeg mente vi burde parkert litt anderledes, og heller fulgt en grei sti inn mot den (jada, vi visste hvor den lå), men noen gikk raskt avgårde, og da fikk de lov til å gå alene for min del. Den cachen ligger der til en annen gang også. Og Marmor ved Steinkjer Kirke har jeg allerede logget, så da benyttet jeg heller anledningen til å se på bysten som stod ved siden av kirken jeg 😀

Byste like ved kirka

Nå var det på tide å sette kursen for Trondheim igjen, da tiden gikk mot kveld. Og på veien så lå det naturligvis noen flere mystery som skulle beøskes også. I tur og orden ble SliterneMæresmyraKryssordetGo for it! og Stamphusmyra mystery – langs leden besøkt. Det ble raske funn der jeg på et par av de knapt var kommet fram før cachen var funnet og vi kunne dra videre. Jaja, sånn er det å kjøre i følge 😀

Det frista litt å si at man er sliten…

På vei inn mot Rinnleiret militærleir – NDR ble det klart at det egentlig ikke var laget en skikkelig plan på denne turen 😀 Den første bilen fulgte tydeligvis bare gps-pila, og forventet at den tok de fram dit vi skulle. Det var bare et lite problem…. Vi møtte et gjerde der gps’en mente vi burde kjøre. Litt studering av kart og koordinater ble gjort, og så kjørte Munkeli en liten vei rundt og kom fram til det stedet vi skulle til. Det er sikkert at de beste mystery-løserne satt i den andre bilen, men navigering, det kan vi i vår bil 😀 😀 😀

Nå skulle vi egentlig bare kjøre rett tilbake til Trondheim, men plutselig dukket det opp en D5 på noens gps. velkommen te Åsen har blitt logget av Munkeli og magneos før, men noen av oss andre kunne jo da signere denne. Bilen til Munkeli skulle jo ha det meste av godt cache-verktøy med seg. Men tydeligvis ikke det vi helst trengte for å komme til loggen. Så det ble litt styr før den omsider kom fram i dagslys og kunne bli signert. Takk til thomasnb2 for å sørge for at denne ble med på turen 😀

Greit å ikke se mot E6 hele tiden

Videre inn mot Trondheim ble det klart at vi hadde veldig god tid, så jeg fikk Munkeli til å kjøre innom Challenge – The Matrix slik at jeg kunne signere denne. Årsaken er veldig enkel: sånn rent bortsett fra at jeg er kvalifisert for den, så er det en annen challenge jeg tenkte å kvalifisere for også, nemlig Challenge: 555 redux som ligger i Skedsmo i Akershus. Om jeg noen gang klarer å få signert denne loggen er jo en helt annen sak, men kvalifisere meg til den, det vil jeg. Og siden jeg var ute og logget en med 5/5 i går, og det er begrenset med cacher med 5/5-rating som jeg kan plukke i slike dager på rad, så måtte jeg bare benytte sjansen til å forsøke å kvalifisere til denne nå. Og etter et raskt stopp var mitt nick signert i denne challengen, og dag 2 av 5 var unnagjort 🙂

Dagens siste cache-stopp ble eventet Når enden er god er alt ting godt… som Munkeli holdt ved Festningen klokka 21.30. Vi ankom området litt tidlig, og kunne konstatere at vi ikke var de eneste som tenkte å benytte området her i kveld. Men vi fant en liten plass litt unna, og dermed forsvant thomasnb2 ut og opp i trærne litt. Den gutten klarer jo ikke å sitte stille for lenge. Han kom ned igjen til selve eventet da, så han fikk også delta i den sedvanlige cache-praten. Dermed ble det en fin avslutning på denne cache-dagen, og jeg kan notere meg for 20 funn i dag. Kunne sikkert ha stress-cachet meg til flere cacher, men det har rett og slett bare vært en trivelig dag med funn jevnt over.

Han klarer bare ikke være på jorda for lenge

Så tusen takk for følget gjennom dagen til Eirik, Idketchup, magneos, Munkeli og thomasnb2 😀

En trivelig avslutning

Jula er vel ferdig…

Jeg husker enda hvor mye jeg sleit for å komme i mål med en adventscache tilbake i 2013. Og jeg var ikke den eneste som sleit med den heller. Vi var flere som opptil flere ganger mente den aktuelle cachen var uløselig siden jula kom og ingen klarte å få has på den. Selv når CO begynte å nevne den, så var svaret fra meg: arkivere den kanskje? 😀 Men tiden gikk, noen fikk FTF på den, og den gikk litt lenger bak i hjernebarken. Ikke alt for langt bak, men langt nok til at den ikke irriterte lenger. Men etter å ha fått den modnet og alt det der, så hadde jeg nå koordinatene klare, og jeg så at den var på vei til å bli en ensom cache. Så dagens tur var klar for lenge siden, jeg skulle nemlig få omgjort denne til et smilefjes nå.

Etter å ha fortalt de andre om mine planer for dagen, så ville magneos være med på en tur, forutsatt at vi tok noen flere cacher på turen. Og det er jo ikke meg i mot, må vite. Så etter jobb ble det buss ned til byen for å bli plukket opp langs gata, og deretter begi oss ut til Jonsvannet for dagens opplevelser. Været var upåklagelig, eller nesten litt for varmt. Men det skal man vel ikke klage på, har jeg hørt.

Dagens første stopp ble mystery’en En stein i en skog på et nes i et vatn i Trondheim som vi har kjørt forbi mange ganger denne vinteren. Men siden den ikke er vintersikker, så har det aldri blitt noe stopp her. Men i dag var det på tide å sjekke løsningen på den. Vi parkerte på angitt plass, og fikk en liten rusletur inn i naturen langs gode stier, selv om det var tendenser til vått underlag til tider. Vel framme ved steinen kunne vi konstatere en god utsikt og en stein som vi kunne bruke som bord under loggingen av cachen 😀

Stille og rolig på en slik fredags ettermiddag.

Ikke så langt unna ligger det en cache i serien Miljøgeocache  også, nemlig nummer 4. Så denne var det da greit å kunne ta turen til innom i samme slengen. En grei parkering og litt skogs-sti til vi var framme. Jeg så en plass der jeg trodde cachen var, men der tok jeg feil gitt. I mellomtiden gikk magneos rett bort til cachens gjemmested (feigt, han så på gps’en sin han…) og kunne fort plukke den fram. Og til den fortsatt gode utsikten, så kunne vi signere oss inn i loggen før vi returnerte til bilen.

Det gir litt ro og se utover slik

Videre på vei rundt vannet lå det en mystery i kategorien 5/5 som nylig var blitt løst. Ikke at jeg har bidratt stort til akkurat denne cachen, men det betydde at vi kunne sjekke tilstanden på den. Og etter en liten tur ut fra bilen kunne vi se rett opp i et tre, og finne ut at der oppe, der hang det jaggu en cache gitt. Nå er bilen til magneos godt utstyrt på slike turer, så en liten tur fram og tilbake på den, så kunne vi prøve å komme oss opp til loggen. Og i dag var det magneos som begynte forsøket. Og det ble ikke bare med forsøket heller. Men så var det problemet med å holde kontroll på alt som trengs å ha kontroll på da…… Ned kom først lokket på cacheboksen, før loggen også kom. Dermed kunne jeg signere en 5/5 stående på bakken, før jeg måtte klatre opp til magneos med loggen igjen. Så da fikk jeg en tur opp i treet jeg også, og ikke bare en tur på en Endeløs landevei 😀

Neste stopp på programmet var enda en i serien Miljøgeocache, denne gangen nummer 14. Vi parkerte greit, men tok som sedvanlig feil rute inn mot cachen. Terreng 1,5 ble plutselig mer terreng 2,5. Og etter litt bushing og undring på hvor vi var på vei, og noen fine plasser der cachen kunne vært gjemt, og så plutselig var vi på mer rett terreng-nivå. Da var cachen enkel å finne også, og vi kunne se litt på bekken som gikk ved siden av også. Alltid like fint å få med seg slike opplevelser også 🙂

Hey, det var vann her jo….

Nå var turen kommet til Jul13-05 Ei lita førjulsoppgåve ok67 #82. Det var i dag 1 år siden forrige gang denne ble besøkt, og nå skulle den til pers. Til tross for litt terreng og litt natur, så var det nesten rett på denne nå. Det hjalp jo på at magneos var med i gruppa som var forrige finner da 🙂 Men fram til den skulle jeg, det var ikke snakk om noen DNF på denne nei. Og funn ble det 😀 Jeg fikk signert loggen og konstatert at jeg skulle tilbake til bilen også. Så da var det bare å begi seg i vei. For utsikten var det ikke noe særlig å si om på dette besøket i alle fall 😀

Utsikten manglet jo.

Når vi startet dagens tur, så hadde magneos et forslag om at vi skulle ta turen innom Under stein som ble publisert i går. Jeg hadde nesten ikke noe valg, for der hadde han allerede en logg klar for den. Så enda en cache som ikke hadde DNF som en opsjon 😀 Vi parkerte i grei avstand til cachen og gikk til vi oppdaget steinen. Joda, det det var så selv vi klarte å se den 😀 Men så var det å finne loggen da. I henhold til cachenavn og attributter var det klart hvor vi måtte lete. Men å komme seg dit da? Det var enklere tenkt enn gjort. Men joda, tilslutt kunne jeg få fingrene på cachen og kunne logge den også. Ikke like rein som da jeg startet leitinga, men hva gjør vel det?

Hva med å passe på skiltets velstand?

Turen sammen med magneos var nå over, og jeg kom meg hjem til litt mat før neste etappe. Det skulle jo være et event ute ved Værnes i dag, og siden Munkeli skulle ha med seg både Idketchup og thomasnb2 utover, så var det plass til meg også. Så klokka kvart over ti var jeg nok en gang ut av huset. Man har da ikke behov for å sitte inne hele tiden 😀 Jeg ble plukket opp av nevnte sjåfør før vi via en rask opp-plukking av de to siste kom oss ut til eventet. Litt spørsmål om parkering, men den løste vi ved at noen kjøpte seg en is, slik at vi kunne stå på bensinstasjonen. Og som vanlig gikk klokka fort når mange cachere er samlet, så plutselig var klokka nærmere midnatt når vi var på vei hjem. Og vi som har en lang dag i morra også 😀

Men her gikk det da ikke noe tog…

Dagen i dag endte derfor med 7 funn for min del. Godt fornøyd med denne ettermiddagen, med andre ord 🙂

Plukke tyttebær i april

Suvenir for deltakelse på CITO-event i april

Suvenir for 3 millioner aktive cacher

Joda, jeg er jo opptatt av statistikk og utfordringer. Til tider kanskje litt vel opptatt av det? Og så har jeg klart å få Munkeli opptatt av noe av det også. Så når vi visste om et par cacher vi trenger i en sektor vi ikke har, og det kommer et CITO-event i den samme sektoren, så ble det lagt en liten plan. Denne planen ble laget på cachetur.no for å kunne sikre at alle fikk de sektorene de manglet. Men planen ble nok i overkant ambisiøs, så det ble bare deler av den som ble brukt. Men i og med at det ble en suvenir for deltakelse på dagens CITO, og en mulighet for suvenir om man tok en cache denne helgen, så var det klart at bilen til magneos skulle fylles opp med reiselystne geocachere for en liten ekspedisjon ut til de litt mer grisgrendte strøk. Reisefølget skulle være magneos, Munkeli og thomasnb2. I tillegg til meg selv da. Og siden avreise skulle være 09.00 fra Sandmoen, så var det bare å passe på å ha smurt matpakke og traktet nok kaffe til turen i god tid for å rekke oppmøtet.

Dagens kommuner 🙂

I nysnø la vi i vei. Ikke så mye at det la seg på veien, men det var i lufta. Vi fant ut at vi skulle starte cachingen i Orkanger, og dermed ble første stopp Thams som er en mystery jeg plukket sammen med magneos på en tidligere tur. Men de to andre måtte jo få logget den. Deretter ble det et stopp ved Damphuset som er en cache som jeg manglet, og som jeg fortsatt mangler. For til tross for at både magneos og Munkeli har logget den før, så klarte vi ikke å finne den i dag. Så da får det bli en annen gang. Dermed ble Langbrua mitt første funn for dagen. Det ble et raskt stopp, for thomasnb2 var ute av bilen og hadde boksen fram omtrent før vi andre klarte å få innstilt gps’en 😀

Litt utsikt over vannet 🙂

Videre skulle vi jo, og da ble det stoppet ved Vannspeilet, nok en cache som jeg har plukket tidligere. Og så hadde vi enda et forsøk på å plukke Take A Deep Breath. Men dette blir andre DNF på denne for meg. Må vel satse på at alle gode ting er 3 kanskje? Jeg gir meg ikke altså 😀 Men da var det greit å ta et stopp på Bårdshaug stasjon, Thamshavnbanen 02 slik at det ble et funn igjen for meg også.

Litt snø i luften

E39 hadde jeg DNF på i februar, så når gutta ville bli med, så regnet jeg med et raskt funn. Men neida. Denne lille rakkeren var ikke så lett å finne. Det tok oss en del minutter med fram og tilbake, opp og ned før thomasnb2 omsider kunne sette seg ned og logge den ja. Og på hans uttrykk skulle man nesten tro han også hadde hatt en DNF på den 😀

My prescious….

Nå fant vi ut at vi hadde så god tid til eventet at vi ville kjøre ut rundt om Kyrksæterøra for å se om vi kunne redde en ensom cache ut av forglemmelsen, så dermed ble det til at planene ble lagt om enda litt til, og vi stoppet der vi så det var en cache. Så i rask rekkefølge ble det da stoppet på Gangåsvatnet (der thomasnb2 fikk en DNF), Stokkhaugen Bedehus og Hundså bru som alle er cacher jeg har besøkt tidligere i år. Så min første ble derfor Søvatnet. Skjønt, denne hadde jeg ikke full kontroll på, siden jeg sa til gutta at jeg hadde logget denne mens vi var på vei bort. Men i det vi ankommer gz skjønner jeg at her har jeg ikke vært før. Så da kunne jeg jo bli med i loggingen på denne.

Mere snø 🙁

Jeg har sett at det ligger en cache ved navn Crashed plane her ute, men jeg har regnet den for å være en cache man må gå til, så den har liksom aldri blitt gitt noe mer oppmerksomhet fra min side. I dag ble det en drive-in. En del snø i området gjorde at vi ikke var sikker på om vi klarte å finne cachen, men etter en del kaving og roting i snøen, så fant vi boksen, og kunne markere denne som funnet også.

Ikke noe fly her 🙂

Så var turen kommet til den cachen jeg trodde vi var på vei til tidligere, nemlig E39 – utsikt over Vasslivatnet. Og siden jeg hadde den fra før, så ble det et greit funn for de tre andre selv om snøen lå såpass høyt her at bilen til magneos fikk vasket understellet sitt 😀 Deretter ble det mye kjøring. Ingen cacher på veldig stort område. Faktisk så stort område at det ble til at vi la ut en cache her ute bare for å ikke kjede oss. dermed ble Her var det ensomt utplassert med pre-signert logg, slik at vi ikke var nødt til å ta turen ut hit igjen 😀

Ikke så mye å se her

Etter å ha latt de andre logge Tisse i kryss var det klart for leting etter en ensom cache. NorthWest #21 by ½Z har vært uten besøk i over 1,5 år, så det var på tide å gjøre et forsøk på den nå. Vi kom til et fint område der det ikke var så mye som kunne skjule cachen. Så det tok ikke så alt for lang tid før denne var funnet. En cache-beholder som omtrent ikke så brukt ut en gang 😀 Det anbefales å ta turen innom denne altså.

En flott foss

Deretter ble det et kort stopp ved Wackre Holla for å finne denne også. Et veldig greit funn på en søndag i alle fall. For nå var neste mål Bærdalsbugen. Dette er den eneste cachen som ligger i sektor 13-14 i challengen 360° av Norge som ikke krever ferge å komme til for oss. Så den var et mål for dagen i dag. Vi parkerte fint i veikanten, og tok turen inn mot cachen. Vi hadde lest beskrivelsen, og brukte den, selv om vi klarte å gå feil på første forsøk da. Det endte med litt knall og fall for Munkeli, men han holdt ut. Deretter fant vi rett vei ned til vannet, for så å oppleve at det begynte å hagle i det vi skulle opp igjen mot cachen. Men beholderen ble funnet, og denne sektoren er nå sikret også 😀

Vannet var litt urolig 🙂

Nå tok vi turen innom Ven Camping for 3 cacher her. Men vi endte opp med DNF på både Ven Marina 1 og Ven Marina 2 slik at det kun var Ven Camping TB og GC Hotell som fikk vår signatur. Men det var jo en stor boks, så da fikk vi være fornøyd med det da 🙂

Nå begynte det å nærme seg eventet, men vi stoppet ved de to veinære cachene Knubben Rundt #19 og Julegaven til nedlov før vi kom til parkeringen for eventet.  Siden Månedsevent – April CITO skulle rydde søppel, så forventet jeg mye rusk og rask her, men det var det ikke. Så da ble det mer tid til prat og til å gå rundt på området der. For det var laget en quiz der vi skulle rundt på forskjellige poster for å finne spørsmål. Ikke alle var noe jeg har svar på, og noen ble litt vel «gjett hva jeg tenker» for min del. Men jeg fikk sett området da, samtidig som Selnesbugen ble logget også. Den ble jo publisert i forkant av dette eventet.

Hmmm, kan man ha event på en slik plass da?

Underveis i eventet hadde mystery-cachen Tyttebær? blitt løst, og når eventet var over fant vi ut at vi skulle hoppe over de tradisjonelle cachene på veien hjem, og forsøke på en FTF her. Vi kjørte så langt inn som magneos kunne, og gikk de siste meterne opp til gz. Og det så lovende ut, ingen spor i området. Og etter et par minutter fikk jeg plukket fram boksen, og vi kunne konstatere at loggen fortsatt var tom. Dermed ble det plutselig en ny FTF på meg 🙂

Nå var det på tide å kjøre hjemover. Turen hadde tatt ca 9 timer, vi kjørte 185 kilometer, jeg fikk 15 funn og 4 DNF underveis. Og nok en tur med flott turfølge var ferdig 🙂

Slik ble dagens tur til slutt 🙂

Søndagskaffen

Kart over hvor dagens tur gikk

Når jeg nå skulle ha ett event i Trønderbataljonens adventskalender, så tenkte jeg på et event jeg deltok på tidligere i år, nemlig ‘Gapskratten‘. Dette var ett fint sted for litt sosial omgang, og for litt trim også. Dermed la jeg mitt event Bartejul 16-04: Søndagskaffen hit. Og det i passe tid til at det var lyst begge veier.

Selv om jeg hadde pakket det meste av sekken klart allerede i går, så måtte jeg koke kaffe klart for å ha med meg. Søndagskaffe uten kaffe er liksom ikke helt det rette. Og mens kaffen ble klar måtte jeg sjekke noe i loggboka på et  tidligere event jeg hadde. Med det resultatet at jeg ikke fikk med meg loggboka mi på eventet. Den ble liggende igjen på kjøkkenbordet.

Lauglovannet lå der med snø på seg.

Jeg kjørte til parkeringsplassen ved Ringvål, for å ta beina fatt opp mot gapahuken et par kilometer unna. På plassen møter jeg o.mikk som holder på å ta på seg ski for å gå til eventet også. Dermed får vi ha litt selskap på veien oppover. Det er alltid enklere å gå når man kan gå sammen med noen. Og selv om snøen lå for preparerte skispor, så gikk det greit å bruke beina også. Selv om jeg sank litt ned. Men det gikk litt raskere enn jeg hadde forventet oppover. Selv om det ble et par stopp for å ta noen bilder også.

Velikvatnet var også dekket av snø

Vel framme viste det seg at det enda var over 20 minutter til eventet skulle starte. Så det var bare å sette seg ned og nyte utsikten utover Velikvatnet som lå under snøen. Vi fortsatte jo praten litt også, men det var samtidig en egen ro å kjenne på der oppe.

Dekorasjoner i gapahuken

Så kom det noen flere deltakere, slik at vi tilsammen ble 8 personer som satt inne i gapahuken. Det ble drukket kaffe og spist pepperkaker, og naturligvis var det mange både spørsmål om cacher, historier om turer og andre gode historier som kom fram. Den lille halve timen gikk nokså fort unna, og så var det på tide å rusle tilbake mot bilen igjen. Denne gangen som en rekke av folk. Dog ‘mistet’ vi et par deltakere, men det var jo fordi de skulle finne cacher på veien, noe som jo er veldig naturlig. Og siden regnet stort sett holdt seg borte, så må jo hele turen sies å være en suksess 😀

Skarnsundet

Sør-røndelagT

Nord-Trøndelag

Lenge har det vært en liten plan om å logge noen litt gamle multier i Trøndelag. Mest fordi det er gøy å finne gamle cacher, men også mye på grunn av den flotte challengen 555-klubben i Trøndelag. Denne challengen går jo ut på å ha logget de 5 eldste aktive cachene innenfor tradisjonelle cacher, mystery-cacher og multi-cacher. Og en slik challenge må jo en eller annen gang logges, det er jo klart.

Nå har jeg allerede logget de 5 multiene som jeg trenger for å være kvalifisert, men siden jeg cacher noe sammen med magneos, Munkeli og thomasnb2 innimellom, og 2 av disse ikke har alle de fem de trenger, så ble det lagt opp en liten plan via cachetur.no om å kunne signere loggboka til de 2 eldste multiene som ligger i Nord-Trøndelag på en tur. Og da er jeg naturligvis med på en slik runde. Og i dag ble denne turen gjennomført. I de siste dagene har planen dog blitt litt utvidet kan man si. Det hjelper på når de andre trenger å kvalifisere seg til challengen «Alle gode ting er 3«, en cache som jeg kvalifiserte til i 2013. Denne cachen krever minst 12 cacher av tilsammen 6 ulike typer, og 3 av disse typene skal ha 3 cacher hver. I tilfellet her ble det logget 3 tradisjonelle, 3 multi, 3 mystery, 1 letterbox, 1 earthcache og 1 event. Men som vanlig så blir det noen flere funn enn dette på en lang tur, og lengden på turen øker plutselig når thomasnb2 finner fram en cache eller 2 som ligger ensom til på den måten at de ikke har en eneste cache innenfor 5 km i radius. Det er nemlig en challenge som krever funn av 10 slike cacher også. Og kombinasjonen blir en dagstur 🙂

Samtidig har vi også holdt øynene åpne på en annen cache den siste tiden. Cachen BP#27 The Fifth Element ville nemlig kunne være en såkalt ensom cache akkurat i dag, dersom ingen logget den før vi kom fram til den. Vi fant dermed ut at vi skulle starte denne dagen ved denne cachen her. Og siden resten av turen skulle ta utgangspunkt fra magneos sitt hus, så besøkte vi denne ensomme cachen allerede ved midnatt. Et merkelig syn sikkert der 4 personer plutselig kommer fram til et sted i nattens mørke, finner en papirremse, skriver på den og forsvinner igjen i løpet av et par minutter. Deretter var det greit å komme seg hjem og få noen timer med søvn 🙂

Det ble ikke så mange timene da, for litt før klokka 07.00 var vi alle samlet på gårdsplassen til magneos, og del 2 av turen kunne begynne. Vi satte oss inn i bilen til magneos og tok sikte på første ferge over fra Flakk til Rørvik. Stille og rolig på ferden over var det, selv om Munkeli måtte drikke en dyr kakao fra en automat da kafeteriaen ikke var åpen enda. Noe så dårlig service på en søndag morgen da 🙂

2016-11-20-01

Morgenstemning mot Trondheim

Vel over på Fosen tok vi sikte på turens første cache for min del, nemlig Grensebauta mellom Sør- og Nord-Trøndelag. Det ble et kort cachestopp slik at vi kunne få inn 2 nye signaturer i en litt fuktig logg. Når cachen var replassert tok jeg meg tid til å se litt på morgenutsikten. Utsikten over mot Trondheim gjorde morgenen ekstra fin der og da.

Den neste cachen på listen var en multi, nemlig Veideler til Læksvika – Vollakrysset. Her hadde vi korrigerte koordinater etter å ha løst den på forhånd, og hele 3 av de fire gps ‘ene var oppdatert med de riktige koordinatene også. Magneos ba om at en kartleser skulle fortelle hvor han skulle. Og siden Munkeli satt i forsetet stolte vi i baksetet på at de skulle finne fram. Så viste det seg at de to gps’ene ikke ville til samme sted. Og Munkeli regnet med at magneos hadde de riktige koordinatene, mens Munkeli ikke hadde det. Så viste det seg å være omvendt. Dermed ble det en liten omvei før vi kom fram til rett plass. Men så ble dagens første multi logget på gode koordinater.

Ikke akkurat en bauta....

Ikke akkurat en bauta….

Den Ultimate Bauta var en tradisjonell cache som vi ikke trodde skulle ta så lang tid. Men vi brukte lang tid på å kunne finne denne boksen gitt. Og på en helt annen plass enn det vi hadde sett for oss. Men det positive var enda en fin utsikt, noen fugler som lå i vannet rett utenfor og noe som lignet på en sklie ned i vannet. Men jeg fant ikke noen bauta å snakke om her i alle fall. Så på den måten ble jeg jo litt skuffet 🙂

Mugglere i det fjerne?

Mugglere i det fjerne?

Siden vi skulle logge Bautaene i Leksvik, så hadde jeg lagt inn Frivilligveiens far – Nils Sve på planen. Jeg trodde vi trengte å være innom denne plassen for å kunne finne den multien. Men noen hadde gjort en god jobb i forberedelsene, så vi hadde ikke behov for å hente noe mer info. Men de andre var litt snille og lot meg få logge denne siden de alle hadde den fra før av. Og det ble jo bare en kort stopp på oss også. Og så kjørte vi til vårt utregnede gz for multien. Og i det vi kommer fram til det som var rett bauta, så ble boksen funnet før vi startet letingen omtrent. Og dermed var magneos også i mål med sine multier.

Deretter ble det for meg to letterbokser, som hadde samme tema, Veideler til Læksvika – Meltingen og Veideler til Læksvika – Når du kommer fra Mosvika. Den første hadde de tre andre logget fra før, så det ble stoppet til ære for meg, og den andre tok vi omtrent baklengs. Vi hadde jo en formening om hvor cachen burde være, så når vi nærmet oss var det bare å holde utkikk etter et egnet sted for cachen. Og vel framme fant vi en grei cache der loggen begynte å være fastfrosset, og stemplet ikke fungerte. Men vi fikk nå et funn ut av det. Og i det vi skulle kjøre videre oppdaget vi at vi hadde kjørt litt feil. Vi skulle ha tatt en liten avstikker over mot den første av de distanse-ensomme cachene for lenge siden. Nå var vi langt forbi avkjørselen, og vi fant ut at vi skulle holde oss til den opprinnelige planen vi hadde.

Mosvik kirke

Mosvik kirke

Da kjørte vi inn til Mosvik, der vi skulle logge 2 cacher. Den første var Mosvik kirke. Og vi kom fram til en fin kirke som fortjente en cache. Men vi var litt i tvil om cachens hint. Og synes vel ikke det var av det mest hjelpsomme slaget. Men vi fant loggen og fikk signert den. Og så fant vi et annet hus som fascinerte oss litt lenger unna. Og så skulle vi passere den på tur til dagens andre mystery, Vinje Bruk. Vi hadde nesten løsning på denne, men vi var nødt til å stoppe ved ikonets plassering for å sikre oss de siste tallene. Og etter litt telling kom vi fram til et plausibelt sett med koordinater. Og kort tid etter så kom vi fram til gz. Og jeg må innrømme at jeg likte denne løsningen av en cacheboks. Litt synd at jeg ikke kan legge ut bilde av den egentlig 🙂

Det er bare å velge :)

Det er bare å velge 🙂

Siden vi befant oss i området, så ville vi logge de to tradisjonelle cachene på tur ut også. Dermed ble det en stopp for å se litt ut over Vinjesjøen. Der svømte det noen fugler ute på vannet, og det var flott utsikt over sjøen. I tillegg så det veldig ut som en plass som kan ha stor aktivitet når det er litt varmere i lufta. Og heldigvis var det lavvann slik at vi lett kunne komme oss fram mot cachen. Ikke så veldig vanskelig å komme fram til rett område akkurat nå. Men til tross for det klarte jeg å overse cachen. Men thomasnb2 kom etter meg og fant boksen lett. Og så tok vi turen innom Mosvik Samfunnshus for å finne noe som var hintet som Mario Bros. Dermed ble det til at vi lette rundt rørene som var rett ved gz. Men cachen ble funnet litt lurt plassert en liten meter unna gz. Men jeg innrømmer at jeg likte løsningen godt jeg.

Er dette størrelsen på fisken?

Er dette størrelsen på fisken?

Deretter skulle dagens tredje mystery logges, nemlig Kuvomma. I forkant av denne turen hadde nemlig flere mystery blitt løst, og denne var den nærmeste på reiseruta. Dermed ble det et raskt stopp på denne plassen for et kort og greit funn. Og etter litt rådslagning fant vi ut at vi var temmelig tidlig ute til eventet, slik at vi kunne prøve å kjøre etter noen flere av disse løste mysteryene utover her. Dermed ble det en tur ut til Gipling og Vikavatnet som begge ble greie funn. Og ved den siste var det en fin plass å kikke litt ut over vannet. Og her kunne vi konstatere at joda, vi ville kunne rekke både å komme oss til den distanse-ensomme cachen, og rekke eventet. Og da ble vi Ole Brumm vi – Ja takk, begge deler.

Flotte iskrystaller langs veien

Flotte iskrystaller langs veien

Dermed ble det 3 nye mystery som ble satt som mål for oss: Det er skjell det, En liten luring og Verdens minste kryssord. Ikke store utfordringene på noen av disse, da de ble greit funnet på omtrent null tid alle sammen. Og etter den siste av disse fant vi ut at vi nå skulle kjøre helt ut til den ytterste cachen, og så eventuelt stoppe på noen på vei tilbake igjen.

Sprovahavet stille

Sprovahavet stille

Sprovahavet 3 er en cache som ikke har noen annen cache innenfor 5,2 km i avstand. Dermed kvalifiserer den inn på challengen 10 lonely caches. Og siden både thomasnb2 og Munkeli trenger flere cacher på denne challengen, så var de veldig glade for at vi kunne logge denne nå i dag. Når vi kom til parkeringen var min gps litt ute å kjøre, så jeg må bare se på at de andre lett finner boksen. Dermed kan jeg nyte utsikten i langt større grad enn de andre 😛 Fint å se ut over vannet her. Og etter dette snudde vi bilen for å komme oss inn mot eventet. På veien var det 3 tradisjonelle cacher som vi stoppet ved, funn på Sprovahavet 4 -Voldsetøra og Sprovahavet 6 – 45270 Nesset og en DNF på Sprovahavet 5. De to vi fant var enkle funn og den siste ble senere samme dag arkivert….

Magne på hans plass :D

Magne på hans plass 😀

Vi hadde et håp om å kunne logge den gamle multien Skarnsundet på vår vei mot eventet. Dette skulle jo være multi nummer 3 for dagen, og en som trengs på 555-klubben også. Og vi ankommer parkeringen ved steg 1, og har relativt god tid til å lete. Og man skal si vi benyttet tiden også….. 4 mann lette i over 20 minutter etter delsteget. Til slutt fant vi ut at vi nesten måtte kjøre opp mot eventet, Meet and greet, for å rekke dette, for så å måtte returnere til denne multien etterpå. Dermed ble det et kort besøk på eventet, men fikk både sett en fin plass, snakket med andre cachere og fotografert magneos på hans plass 😀 Og siden eventet lå midt inne i en liten trail, så vi med oss de to nærmeste tradisjonelle i denne trailen: Speider trail #10 og Speider trail #11. Og så bar det i vei tilbake til Skarnsundbrua.

Skarnsundbrua i sol

Skarnsundbrua i sol

Her hadde vi fått tips på hvor vi skulle lete etter delsteg 1, men samtidig vurderte vi om det var mulighet for å kunne logge denne uten å finne den første plassen også. Så vi delte oss i to slik at 2 skulle lete etter delsteg 1 mens 2 skulle forsøke å finne sluttboksen ut fra spoiler-bildene. Jeg ble med på den siste delen siden jeg satt på førersiden av bilen. Vi parkerte strategisk og fant en vei vi mente burde kunne gå. Og etter veldig kort tid var faktisk sluttboksen funnet. Dermed kunne vi ringe de to andre og be de om å gi blanke i å lete lenger slik at vi kunne komme oss videre. Dog etter å ha sett litt på den brua som er opphavet til cachen da.

Flott utsikt ved kirka

Flott utsikt ved kirka

Nå var det på tide å sette kursen mot Verdal, og den earthcachen som de tre andre skulle ha. Men på veien måtte vi jo ha et par stopp også. Og kirkecacher er jo fine stopp. Sakshaug gamle kirke så ut til å være en grei sak å stoppe ved, men vi kjørte av veien litt seint. Så dermed ble det en litt «privat» vei vi kjørte inn mot boksen. Men siden sjåføren ikke brydde seg, så ville ikke jeg gjøre det heller. Og siden cachen ble greit funnet, så kunne jeg se på kirka litt i stedet:) Og så ble det et greit stop ved Den Gyldne Omvei der vi fant cachen på nøyaktig nullpunkt. Og så var neste plass oppe ved earth-cachen.

Verdalsraset

Verdalsraset

Her oppe har jeg vært før, og logget både earthcachen og en tradisjonell som var her før. Nå er det en ny tradisjonell her oppe, så mens de andre samlet informasjon omkring raset her oppe, så kunne jeg bli angrepet av noen små jordras i søket etter Verdalsraset i 1893 – utsiktspunkt. Men det ble et greit funn allikevel.

Kveldsstemning før klokka 16.00

Kveldsstemning før klokka 16.00

Når de andre var ferdig med å samle info fant vi ut at vi ikke orket å kjøre over 2 mil lengre ut for å plukke enda en distanse-lonely, så nå satte vi kursen hjemover igjen. Men på veien måtte noen ha seg litt mat. Og siden de stoppet ikke så veldig langt unna Tindbrua kunne jo heller jeg logge denne siden jeg ikke hadde planer om noe innkjøp. Og cachen ble enkelt funnet. Og det virket som om det var mye senere på kvelden enn kvart på fire, sånn i denne lille solnedgangen.

På veien skulle vi også stoppe ved Olav den Hellige siden det var en DNF som magneos hadde, men den cachen var rett og slett borte. Og siden det er litt kjipt å avslutte en tur med en DNF, så fant vi ut i bilen at vi kunne forsøke å lete oss fram til Skatval kirke, en cache som vi alle fire har hatt en DNF på. Og med litt mer info nå enn sist jeg var her, så ble denne cachen raskt funnet også. Dermed kunne vi avslutte dagens caching på en positiv måte.

Da ble det bare litt kjøring før vi etter 11 timer og 40 mil var tilbake hos magneos, for min del med 30 funn og 2 DNF. En flott måte å tilbringe søndagen på. Godt selskap med mye latter og glede, hva mer kan man forvente 🙂 Tusen takk for turen til magneos, Munkeli og thomasnb2.

© 2017 Turene til Korsgat

Theme by Anders NorenUp ↑