Tag: Ferie

Kebab-dagen

I det klokken har bikket midnatt, så kjører vi inn på en rasteplass. Det er på tide med litt søvn. Jeg har tross alt vært oppe noen timer nå, da jeg startet på jobben 07.00. Så det var ikke særlig ok å kjøre lenger. Men etter å ha parkert klar bilen og hentet fram soveposen, så gikk jeg for å hente fram og signere cachen Fastnäs Byalags rastplats som befinner seg få meter fra bilen. Cachen er våt og loggen ramler nesten fra hverandre under signeringen, men med litt lett skriving, så er nickene på plass. Dermed kan cachen settes på plass igjen, og øynene få litt hvile også. 🙂

Et klart veiskille?

Etter å ha konstatert at det var snø både på bakken og i lufta når øynene var åpnet igjen, så kunne jeg se meg litt omkring mens kroppen våknet skikkelig til liv. Men siden vi lå et stykke bak planen som jeg hadde laget på cachetur.no, så kunne vi ikke kaste bort tiden. I dag var det et veldig klart definert mål som hadde en tidsbegrensning som dro oss. Dermed ble neste stopp Totempålen som var lagt inn på planen for å få en D1 / T1 i går. Nå tok vi jo heldigvis en annen siden tiden gikk, men den cachen så jo artig ut i beskrivelsen, så den skulle vi jo innom i dag da. Og vi kom fram til en kul liten park. Og med en liten kirke som også så fin ut. Vi kunne starte letingen helt uforstyrret, men cachen var ikke så lett å finne som ratinga sa. Og mens vi utvidet søkeområdet også, så kom det i tillegg arbeidere som skulle klargjøre parken til en ny dag. Så det ble å gå litt rundt omkring, men uansett hvor mye vi lette, så kunne den ikke finnes. Dermed var det jo fint at vi tok den avstikkeren i går, tydeligvis en plan med det 😀

Var det bare å skyte en pil etter dette funnet?

Men da var det på tide å gå etter dagens første multi. Som en liten ekstra-oppgave på denne turen (som om ikke fylker, kommuner og sektorer er nok liksom) så er planen å logge Challenge Norsbol #9 – En vecka av Typer som tilsier funn på 6 cachetyper på dag 1 og dag 2, 5 cachetyper på dag 3, så 4, 3, 2 og til slutt 1 cachetype på siste dag. Og alle dagene må naturligvis være på rad da. Hvem sier at man skal ha det kjedelig på tur? Planen er jo laget slik at det er mulig å gjennomføre det på denne turen i alle fall. Så vi kjørte opp til Ekesberget – Stavkyrkan, en fin liten plass litt sånn utenfor allfarvei på mange måter. Her hadde jeg allerede regnet ut neste delsteg, så det ble tid til å se seg litt rundt på plassen i det vi kom opp. Så var det å lete etter de riktige tallene da. Det viste seg å ikke være så enkelt som jeg trodde. Men det kan godt sitte mer i mitt hode også, for jeg hadde bare sett for meg virtuelle delsteg her. På den måten brukte jeg alle de tallene jeg fant for å forsøke å finne plassen der cachen kunne være, men jeg kom liksom ikke noe vei. Ikke før Snilja faktisk fant ut at denne hadde et fysisk delsteg. Dermed ble det jo veldig mye enklere å kunne finne rett plass. Rart det der liksom….. Og på gode koordinater kunne boksen signeres, og cachetype nr 2 for dagen var i boks. 🙂

Dette var en fin kirke

I forrige måned logget jeg cachen Det lilla röda huset med vita knutar i Trondheim. Så når jeg planla denne turen, og oppdaget cachen Ett rött hus utan vita knutar langs denne veien, så måtte jo forskjellen undersøkes 😀 Først kom vi dog til et hus som ikke var særlig rødt, og som så litt vel falleferdig ut. Men siden vi ikke var helt ved gz enda, så åpnet vi ikke det huset. Derimot fant vi et helt fint bevart hus når vi kom fram til rett plass, og det tok ikke så lang tid før loggen var funnet heller. Det hjelper å ha noen funn bak seg på slike installasjoner. Men en litt artig løsning var det jo 🙂

Det var heldigvis ikke cachen

Munkfors kommun var heller ikke logget før denne turen, og her hadde jeg rett og slett så stor tro på at 62:an Blia var på plassen sin, at jeg rett og slett ikke hadde lagt inn noen backup for en evt DNF heller 😀 Og derfor hadde jeg også sett nok på kartet til å vite hvor jeg skulle parkere bilen. Dermed ble det en liten spasertur på drøye 100 meter før cachen ble funnet. Og her var det ikke akkurat særlig med trafikk i dag heller 😉

Trodde det skulle være mer trafikk på skjærtorsdag jeg

Så var turen kommet til Forshaga kommun og to nye cachetyper for dagen. I forbindelse med en liten rasteplass finnes nemlig både mysteryen Välkommen till Deje og letterboxen Deje Letterbox. For å kunne løse begge disse oppgavene, så måtte vi på stedet. Så da ble det en liten stund med litt leting og regning før sluttkoordinater og distanse var funnet. Og to greie funn ble gjort på disse to cachene også, slik at vi så tidlig på dagen allerede hadde 4 av de 6 cachetypene i boks….

En slags fuglekasse 😀

Så kom dagens første cache med favorittpoeng for meg. Jeg vet ikke helt hva jeg hadde forventet ut fra beskrivelsen på Hi-Tech Holken, men denne var en morsom installasjon. Det var jo ikke vanskelig å skjønne hva man skulle gjøre her, men jeg har rett og slett ikke tenkt på denne muligheten selv. Derfor var det en god latter som akkompagnerte signeringen av denne loggen her. Og vi var påpasselig med å returnere den i samme tilstand slik at nestemann kunne få den samme opplevelsen 🙂

Nokså grei ankomst til cachen

Deretter gikk turen til Kvack Kvack, der det også ble gjenglemt et favorittpoeng gitt. Mest fordi jeg fikk noen utrolige bilder i hodet over hvorfor denne cachen er plassert her, litt fordi jeg liker slike innfall og enda litt mindre fordi jeg hadde enda en god latterkule her oppe. Og slike ting ender jo gjerne opp som de gode minnene som man vil leve enda litt lengre på 🙂

Hadde cachen rømt?

Så var turen kommet til dagens andre letterbox, Forshaga Letterbox, Dette skulle være en rett fram letterbox etter planen, og utrolig nok, det var det også 😉 Det ble en grei parkering, og så litt vandring langs et lite vann før cachen ble funnet akkurat der den var forventet å være. Slikt liker jeg når timene plutselig renner på. Så det var like fint at det også skjedde ved TB Hotel Fröding. Dermed var vi ferdig med det som var planen for gårsdagen, bare 11 timer etter planen 😀

Den første cachen på den planen jeg hadde laget på cachetur.no for i dag, var SVEC-101. Dette er en stor cache, og jeg trodde ved planleggingen at den skulle være litt enklere å komme fram til enn det viste seg at den var. For etter først å ha kjørt litt for langt, så ble det å snu og finne en parkering i relativt grei avstand. Det var bare at dette ble en urskog-cache. Både på veien inn og på veien ut, så ble det bushing. Og ikke helt enkel bushing heller. Det ble mer å trekke pusten et par ganger enn å lytte etter gjøken som cache-beskrivelsen ville ha meg til å gjøre. Det vil si, det kan jo være at den største gjøken peste så høyt at det var umulig å høre de mindre da 😀 Men loggen ble nå signert, litt utsikt ble det tid til å nyte også, før bilen var funnet igjen.

Litt utsikt da, men ingen gjøk

Søppel-cacher er vel et begrep som ikke er særlig positivt, men jaggu hadde de ikke en hel serie av de i Värmland. For å kunne dekke en sektor for Snilja, så var Skräp 13 lagt inn i dagens plan. Og i tillegg til en cache på et innsamlingspunkt for søppel, så fant vi også en kirke som stod like ved. For min egen del ble dette funnet en litt morsom tanke da 😀 Men det er klart at de satser mer på å holde det rent her borte enn på mange andre plasser i alle fall.

Flott kirke like ved cachen

For å dekke rett antall cachetyper var Reverse Cache Kristinehamn lagt inn på dagens plan. Men heldigvis så kom vi ikke så langt på gårsdagens plan at letterboxene var plukket i går. For tallene til denne wherigoen, de var ikke å oppdrive når vi kom til de oppgitte koordinatene. Det var tydeligvis byttet noen skilt som ikke CO var klar over, så da ble denne dagens andre DNF. Og dette var den eneste wherigoen på dagens plan også…..

Nå var det tid for en liten runde omkring Sveafallen, et villmarksområdet formet av istiden som reklamen sier. Her var det satt opp flere cachetyper og en fin liten runde i flott terreng. Vi startet med å finne info til multien GeoTourSwe – Sveafallen – delsteg 1 og 2. Trodde vi i alle fall…. Deretter gikk turen til Sveafallen Earthcache som viste oss noen jettegryter, et fenomen det var mange av her. Og etter delsteg 3 besøkte vi No need for Nano. En stor cache hopper man jo ikke over, selv om det var litt terreng fram mot denne. Så var det å besøke delsteg 4 på multien før den ble forsøkt regnet litt på. Men der klarte vi ikke å få noen gode koordinater, så etter en del prøving og feiling, så endte vi opp med dagens tredje DNF her. Jeg skulle ønske de delstegene var en smule bedre forklart…. Men da ble turen lagt bort til dagens andre earthcache, SPB1 Skeppet. (MMT#56) og sammen med den den tradisjonelle cachen Att angöra en brygga II. Dette skipet var stort nok til å fascinere meg i alle fall. Og med funn på 4 av 5 cacher på planen på denne delen, så må man vel være fornøyd nok kanskje?

Skulle tro noen hadde pusset denne

Etter å ha forlatt Sveafallen, gikk turen lenger sørover. Første cache var Bokskog med en cacheside som ikke hadde særlig informasjon. Jeg trodde kanskje at dette kunne være en litt festlig cache, men den var temmelig ordinær gitt. Og ikke fant jeg særlig med skog der heller…. Så da var det bedre å dra videre til sektor 8 og en for meg ny kommune også. Laxå var første uloggede kommune i Örebro fram til i dag. Den cachen som sørget for den bragden var Toften. Her kom vi fram til en flott utsikt over denne sjøen. Og da er det jo ikke så mye som kan feile da. Selv om det kunne se ut som noen hadde feilet før….

Noen som måtte lete litt kraftig?

Sektor 10 var heller ikke logget før, så kursen ble nå satt mot Ramunderboda kyrka. Her begynte egentlig klokka å gå litt for fort etter min smak (er vel noe med det når planer blir så forsinket), men jeg måtte allikevel forsøke å finne ut av hvorfor de fargerike steinene befant seg på plassen utenfor kirka. Men det klart jeg naturligvis ikke å finne noen løsning på da. Så dermed ble det en tur videre med en forbikjøring av en planlagt cache fordi jeg rett og slett ikke hadde spesifisert gode parkeringskoordinater på den, og deretter videre inn mot sektor 11 og Laxå TB-Motel Ö. Rett og slett en kjapp liten drive-in det.

Fargerik oppsats her

I Hallsbergs kommun hadde jeg bare 1 cache på planen. En ny kommune og ikke noe backup? Vel, der stolte jeg på at jeg kunne bli veiledet av Snilja dersom jeg hadde problemer med å finne cachen. Det var nemlig bare jeg som skulle logge Viiby krog. Og under et skikkelig skilt, så kunen jeg lete temmelig i fred, og enkelt plukke fram cachen og dermed sikre denne kommunen også.

Bra skilting på cachen 😀

Både en ny kommune og en ny sektor var det Domarringen skulle gi meg, i tillegg til å kunne vise fram noen stener som trolig har blitt brukt til å definere noen veier i gamle dager. Og da snakker vi GAMLE dager.  De er datert til år 400 – 500, og dermed er det jo klart at slike plasser må ha en cache på seg. Jeg ble litt i tvil over dette da alt jeg ved første øyekast så, var en låve som burde hatt en låvedør på den siden jeg stod på, men det var heldigvis mer ved dette stedet. Og utsikten utover var også temmelig god.

Veldig god utsikt da

Bare noen hundre meter lenger sør måtte vi innom Brandasen TB Outpost siden det ikke er like lett å kjøre forbi et TB-hotell 😀 Og der fant vi også et par reisende som fikk bli med videre. Og etter det raske stoppet gikk turen inn til Askersund kommun, og cachen Info Askersund som hadde en mengde favorittpoeng. Nå hadde jo Snilja tatt denne før, så det ble ikke så vanskelig å finne denne, selv om jeg jo gjorde jobben selv. Den kom på det første stedet jeg leitet, men løsningen var så fin at det ble igjen et favorittpoeng på denne plassen i det vi dro videre.

Og inne i Askersund hadde jeg egentlig store planer, men siden klokka var passert 16.30 måtte disse skrinlegges. Det vil si, det ble tid for å finne et delsteg på en letterbox samtidig som Landskyrkan (i Askersund) ble funnet. Og hit skal jeg helt klart tilbake, for dette var et fint sted.

Skikkelig park var det

Deretter var turen kommet til 3 challenge-cacher som skulle avslutte denne delen i Örebro. Disse var naturligvis valgt ut fordi de så veldig festlige ut å ha logget. Og alle tre ble funnet også, dog en litt vanskeligere enn de andre to da. Og selv om plassene ikke var stort å skryte av, så var det gøy å ha logget de. Den første var Challenge #246 – 50 unika cachenamn på en dag, som krever at man har logget 50 cacher som ikke er en lang rekke av like cacher, en såkalt trail. Denne challengen kvalifiserte jeg i alle fall til noen dager senere, nemlig den 8.mai 2017. Jeg parkerte bilen ved Challenge #222 – 9 in 9, og lette litt etter den, men den kom liksom ikke fram, så da ble turen heller lagt til Challenge #245 – Samtliga av en typ i ett land som jeg kvalifiserte til gjennom å ta den eneste virtuelle cachen i Latvia den 27.september 2016. Den cachen ble lett funnet (i et heller kjipt område) før det var spasertur tilbake til den forrige, som da plutselig ble funnet allikevel 😀 Den challengen har jeg blitt kvalifisert med gjennom en rekke turer til utlandet, men ikke alle av de turene er logget ferdig på nett enda. Noe må jeg jo ha å kose meg med 😀

Et tegn av vår 🙂

Så var det på tide å forlate Örebro og komme seg inn i Östergötland. Den første plassen var en multi som hyllet et tre som var plantet ved Nykyrka skola i 1985. Selve plasseringen av cachen hadde jeg regnet ut på forhånd, men jeg må si at jeg ble litt skeptisk i det vi ankommer området. For så nærme skolen hadde jeg ikke helt sett for meg at Linden 85 skulle være plassert. Men heldigvis var det jo skjærtorsdag og kvelden var kommet, så det gikk an å logge den for det.

Det var nærme skolen ja

Videre inn mot kveldens hovedmål, så hadde vi en annen cache på planen, nemlig en letterbox. Men siden det ble litt usikkert over hvor denne var, klokken ble mange og vi allerede hadde logget en letterbox eller to tidligere i dag, så ble det til at vi valgte å gå til en tradisjonell cache her for å dekke sektor 26. Og det var et bra valg synes nå jeg. For i det vi kommer fram til FT#2 HARPUNEN er det noe igjenkjennbart med cachebeholderen, og den gjenskaper både latter og gode minner for min del i alle fall. Det ble en så god ting at jeg mistet dagens siste favorittpoeng på den cachen. 😀

Hva var det egentlig advarsel om her?

Suveniret for dagen

Så var tiden inne til å hente dagens suvenir. Altså i geocache-sammenheng. For Groundspeak har bestemt at siden dagen i dag er Dönerstag, så skulle alle som deltok på et event få en suvenir. Og den var det jo ikke aktuelt å la gå fra seg…. Så litt før klokka var 19.00 ble bilen parkert like bortenfor Dönerstag souvenir event, og vi kunne møte en rekke ukjente folk. Og noen kjente da. For Heltinnen og thomfre hadde også tenkt seg på dette eventet, så dermed ble det storinvasjon fra Norge. Og vi skjønte at det var flere på reise her, siden det var en reviewer fra Stockholm her også. Som vanlig ble eventet en artig stund med mye prat og noe ny kunnskap ervervet. Og vi fikk vist fram noe av hva cachetur.no kan gjøre også.

Kul banner

Siden dette jo er kebab-dagen, så måtte jo kveldens middag bli kebab. Så etter å ha snakket litt med event-eier fikk vi tips om en kebab-sjappe ikke så langt unna. Sammen med nevnte Heltinnen og thomfre dro vi dit og spiste kebab, mens tre tilreisende svensker valgte å spise pizza, siden de allerede hadde spist kebab i forbindelse med et tidligere event. Men vi fikk nå utvekslet mange artige historier under maten også. Så artig var det, at det tok mye lengre tid enn forventet å komme seg ut derfra. Men dagen gikk mot slutten, og vi hadde noen planer igjen.

Det måtte jo bli kebab…

Nå ble kursen satt mot noen av mystery-serien PUZZLE for å logge de. Men med mørket kom også snø og regn, og motivasjonen dalte kraftig. Dermed ble det bare til at vi logget PUZZLE #U04 [Fläskkyrkan]PUZZLE #U05 [Håleberget]PUZZLE #¹Z3 [Hamn] og PUZZLE #U06 [Killed by Death] før vi fant ut at dagen egentlig hadde vart lenge nok, og det var på tide å få seg litt søvn.

Totalt så endte jeg da på 35 funn og 3 DNF i dag. Og med det kom det også en rekke nye kommuner og sektorer, så dagen var bra og lang nok nå.

På vei mot 1000 – dag 2

Dagens kommune i Jämtland

Dagens kommuner i Nord-Trøndelag

Etter å ha våknet opp relativt tidlig på morgenen, og konstatert at det var liv i teltet til triiiwa også, kunne jo dagen like så godt starte selv om klokka knapt var blitt 07.00 enda. Og det var jaggu meg godt vi tok den bestemmelsen. For ikke før hadde vi fått ryddet sammen teltene og plassert alt i bilen, så begynte det å regne. Og regnet skulle forfølge oss litt utover dagen. Kjøre fra regnet og lete etter cachen til regnet kom igjen ble liksom melodien.

Teltet stod enda på morgenen gitt 🙂

Vi startet dagen med 2 mysterys før vi startet på returen mot Norge. Og på veien tilbake ble det logget en kirkecache før vi kom til noen betongtenner midt ute i skogen. Det så i alle fall slik ut, og det er vel ikke noen tvil om hvorfor denne cachen hadde fått navnet «Hajen«. Det er utrolig hva som plutselig dukker opp i fantasien når man ser slike ting. 🙂

Kan fantasere om en hai ja.

Deretter ble det en irriterende DNF på en Petroleum Tango-cache som til slutt ble gitt opp fordi regnet kom så veldig på oss. Så da ble det å kjøre videre inn til en flott ruin av en kirke, Medeltida kyrkoruin, Undersåker, Åre. Selve cachen ble lett funnet, men jeg måtte ta meg en liten runde rundt på området og kikke litt når jeg først var her. Et riktig så fint sted.

Fin ruin og et fint lite område.

Deretter ble det nok en kirkecache før det ble tid for å traske litt inn i naturen. Copparhyttan Canyon, Hålland, Åre lå ikke så langt fra parkeringen, men den virket å være langt inne i skogen når vi var der inne. Og jeg fikk se og fotografere en liten foss til 🙂

En fin liten foss

Vi var også innom det som kanskje har vært en plass for en stavkirke, uten at den plassen gav særlig stort inntrykk… Og etter en rask stopp på en jernbanestasjon kom turen til Designad Stolpe. Her ble det jaggu alt for mye bushing til at det kunne være sunt. Det ble omtrent å sirkle inn cachen omsider. Men naturligvis fant vi den raskeste veien ut igjen etterpå. Og da måtte jeg jo bort å se på denne stolpen også da…..

Og denne stolpen skal være prisbelønnet ja

Nå begynte vi å bli kaffetørste, men hadde et mystery til som måtte logges før vi kom fram til Åre. Heldigvis ble denne funnet lett slik at vi kunne kjøre inn og ta litt handling av det man bør ha med seg fra Sverige. Og så fant vi oss litt kaffe på et bakeri slik at vi kunne forsøke å få kroppen skikkelig i gang. Jeg kjente at det ikke gjorde noe nei.

Dagens første kaffekopp….

Etter å ha satt oss i bilen kom dagens første cache som fikk favorittpoeng: View with a house. Her stoppa vi, og skjønte egentlig ikke noe i det vi gikk ut fra bilen om hvorfor denne cachen skulle ha over 20 favorittpoeng, men i det vi kom bort til gz, og kikka oss rundt skjønte jeg fort hvorfor ja. Og plutselig var tittelen på cachen forklarende også. Dette er helt klart et syn jeg aldri ville ha fått sett om jeg ikke holdt på med denne hobbyen her.

Hvem stopper egentlig for å se litt her, unntatt cachere?

Etter et raskt stopp ved en golfbane var vi på vei mot Verdal. Her var det lagt opp til cacher ved noen Stenvalvsbroer. Vi tok cachene fra nummer 16 til nummer 8, og fant de stort sett veldig bra. Det var vel egentlig bare den siste vi måtte leite etter. Og det var sikkert de som satt i bilen som sperret oss inne som ville det skulle ta så lang tid. Uansett var det både noen fine broer og noen fine utsikter på denne serien.

Fint å se utover

Som siste cache i Sverige for denne gangen ble turen lagt innom en stor cache rett ved grensen. Vi hadde litt problemer med å få til parkeringen, så vi måtte improvisere litt. Men en så stor boks er jo aldri vanskelig å finne. Uansett hvor kamuflert den er 😀

Og så var vi i gang i Norge. Først en liten multi før vi også stoppet på den andre i serien Norge på tvers. Begge cachene ble funnet veldig enkelt. Det føltes helt greit å ikke måtte lete lenge etter boksene nå. Og dermed ble neste boks på lista vår virkelig det motsatte.

Det var faktisk en bauta her også gitt 🙂

Nå var vi kommet til den cachen på turen som triiiwa hadde ønsket skulle være med, Galleri Nord (De Værdalske Befestninger). Og når det var eneste cache hun hadde satt opp, var det klart at den måtte besøkes. Det var noen meter fra oppgitte parkeringskoordinater, men vi har da bein å gå på. Selv over noen broer som rister litt, og opp noen kronglete stier og opp noen trapper. Det var virkelig et fint sted å gå gjennom, og det å se på fossen som kom ned rett ved den ene broen likte jeg veldig godt. Og synet av triiiwa som skulle logge cachen til tross for høydeskrekken var med på å gi denne meg en slik opplevelse at jeg deler ut en blå sløyfe på denne også.

Så var det å vente på å bli våt…..

Så ble det en DNF på en cache før vi fikk ryddet opp i en gammel DNF for triiiwa på en annen cache. Og så var turen kommet til den siste cachen som stod på planen. Her fikk jeg tyn for planleggingen gitt. For jaggu skulle jeg ikke bushe her også. Var triiiwas ord. Og da regnet jeg med hun visste hva som ventet, så jeg bega meg i kast med noen sølefylte stier på vei inn fra bilen. Og gikk rundt og sleit litt med å få nullpunkt. Og så var jeg blaut på føttene…. Når jeg så omsider fant denne cachen, så viste det seg at bushing overhode ikke hadde vært nødvendig. Jeg tok to skritt ut fra den, og der var jeg omtrent ved bilen. Hmmm, hvorfor skal man høre på andre?

Det ble ytterligere et cachestopp på veien tilbake, og vi fikk hentet det neste turfølget til triiiwa før vi klarte å finne igjen bilen min der den ble parkert. Dermed var en vellykket tur over, og jeg sitter igjen med mange gode bilder i hodet etter disse timene. Tusen takk for turfølget, triiiwa 🙂 For meg endte dagens tur med 29 funn og 2 DNF 😀

På vei mot 1000 – dag 1

Dagens kommuner i Nord-Trøndelag

Dagens kommuner i Jämtland

Når planer plutselig blir endret, så må man slenge seg rundt og foreta enda større endringer. Og ut av det kan det komme en skikkelig fin tur 🙂 Siden jeg plutselig hadde et døgn til gode, og triiiwa skulle samle cacher for å kunne logge sitt funn nr 1000 på Galdhøpiggen senere i helga, så bestemte vi oss for å ta en cacherunde denne helgen. Og med de forskjellige områdene vi har cachet i, så ble det på tide å la henne få sine første funn i Sverige…..

Rett etter jobb var bilen min pakket klar til ikke bare en, men mange turer. Og siden jeg da sluttet tidlig kom jeg meg godt avgårde før det var noe trafikk som kunne hindre meg. Og dermed var jeg framme i Stjørdal lenge før avtalt avreisepunkt. Hva gjør man da? Joda, man tar naturligvis og finner noen cacher sånn for å starte turen. Så dermed ble det en liten tur innom 1 mystery og 3 tradbokser som dermed lå laglig til på veien. Men i det jeg har logget mysteryen, og ser på gps’en hvor nærmeste cache befinner seg, kommer det en fugl og passer på å drite mens den flyr over bilen min. Og jeg har vinduet åpent…… Det resulterte i at jeg måtte vaske bilen innvendig før jeg kunne dra etter cachene. Så derfor bare 4 funn før turen egentlig startet.

Helgen var blitt planlagt ved hjelp av cachetur.no, og alle cachene vi skulle besøke ville bli funn for oss begge. Og ruten som var satt opp var inn fra Stjørdal til Mörsil, og retur igjen via Verdal. Dermed lempet jeg over telt, sovepose og sekk i bilen til triiiwa, med håp om at vi klarte å finne igjen min bil etter endt tur. I tillegg var bil-gps’en lastet opp slik at vi lettest mulig skulle komme oss dit vi hadde planlagt. Skjønt, det er ikke alltid disse bil-gps’ene velger letteste vei…..
Vi startet turen med 2 cacher på vei mot svenske-grensa. Den ene av de er en gammel DNF som det alltid er fint å rydde bort. Og på veien skulle mitt gjennomgangstema bli klart: elv. Det ble på en måte noen bilder av en elv her og der på turen. Kanskje ikke så rart siden det var en del cacher som hadde tilknytning til vann på denne turen. Men cachene ble i alle fall greit funnet.

En fin utsikt til elven rett ved cachen 5. Sappør

Vel inne på svensk side ble det 3 funn før vi stoppet for å handle litt mat til turen. Noe brød på veien, og pølser til grilling var en god plan. Men vi holdt på å glemme både å kjøpe grill, og å kjøpe fyrstikker til å få fyr på denne grillen. Det hadde tatt seg ut det. Kald pølse med bacon som ikke er stekt? Ikke helt hva jeg ser for meg er godt på en fredagskveld nei…

Allerede cache nummer 2 etter handlingen viste hvordan vann kan være så fornøyelig i mine øyne. Etter et lett funn ble jeg stående litt og betrakte de kreftene som vannet viser fram i elva her. Deretter ble det enda et par greie funn før vi kom til dagens første cache som fikk favorittpoeng fra meg. På View Snasen – Åsabyn klarte vi nesten å overse cachen i vår leting. Men når det først ble funn, så var denne veldig artig.

Elva var vilter ved cachen Enan

Etter å ha fått logget cachen Lerströmmen Ånn som neste cache, hadde triiiwa funnet fram en brus hun skulle ha for å kose seg med. Men jeg tror nok egentlig at det var meg som hadde det artigst ut av det. For det var definitivt ikke den smaken hun forventet…. Og den reaksjonen og det ansiktsuttrykket var rent sagt ubetalelig. Og for en liten tirade som kom om at den brusen der ikke var drikkende. Hihi, jaggu godt jeg holdt meg til vann.

Ved cachen Gevsjön kunne jeg helt sikkert ha blitt værende en god stund. Det lignet veldig på en fin plass å ha et event der ved vannet også. Vinden blåste litt, men ikke mer enn at det var godt å stå der og se utover vannet.

Utsikt over Gevsjön

Ved Karolinermonumentet i Duved ville jeg opp og se utsikten i det sollyset vi hadde på turen. Jeg var med CO hit på utlegg i sin tid, men da var det overskyet. I dag skinte sola slik at jeg trodde utsikten ville være annerledes. I det vi er på vei opp trappa begynner triiiwa å løpe. Dermed finner jeg ut at jeg skal se hvor langt opp jeg klarer å løpe også, på de trinnene som ikke er jevne trappetrinn. Dermed blir det en kort treningsøkt opp alle trinnene. Ikke helt planlagt, så jeg tror vi begge måtte trekke pusten dypt noen ganger når vi først var kommet opp ja. Og utsikten? Jo den var bra 🙂

Karolinermonumentet i Duved

Etter å ha samlet litt info til en mystery tok vi turen til Ristafallet. Det var en flott plass med en fin foss som fascinerte meg i alle fall. Og det kom stadig vekk mugglere dit for å ta bilder også.  Så vi måtte vente litt før vi kunne begynne letingen etter cachen. Ikke den enkleste å finne, men vi gav oss ikke før vi hadde den i hånden. Og den fikk sitt favorittpoeng på utsikten den gav meg.

Skikkelig vannfall i Ristafallet

Etter å ha kjørt forbi neste cache på planen, og konkludert med at den kunne vi ta på returen, så kom vi fram til Mörsil. Den første cachen der var plassert på et sted der jeg i sin tid tok mitt funn nummer 1000. Så jeg fulgte det jeg hadde i tankene da, og klarte glatt å overse denne cachen. Til stor latter fra triiiwa naturligvis.

Så var tiden inne til å logge noen mysteryer som var ferdigløst, men ikke alle var å finne. Den første fant vi greit, mens den neste leita vi lenge etter uten å klare å finne spor av den. Men vi fant en veldig fin overnattingsplass, så vi bestemte oss for å returnere dit etter å ha logget noen av de andre vi skulle ha. Og så ble turen lagt innom 1 tradisjonell, 1 multi og 1 mystery som skulle logges før teltene skulle settes opp. Det vil si, vi skulle ha en mystery til, men bil-gps’en ville ikke sende oss til rett plass, så til slutt gav vi opp den.

Utsikten ved stedet vi satte opp teltene

Vel tilbake på plassen vi hadde sett oss ut, så ble grillen tent. Og vi rakk godt å sette opp teltene før den ble varm nok til at pølsene kunne grilles. Men da passet det greit med litt mat også. Deretter fikset triiiwa et lite bål på en ferdig oppsatt plass slik at vi kunne få litt varme mens vi knotet litt med hver vår datamaskin for å kunne registrere antall funn helt korrekt. Og ikke så lenge etter midnatt sov i alle fall jeg godt. Og dagen endte med 23 funn og bare 1 DNF for min del.

Bålet som ble tent på kvelden

© 2017 Turene til Korsgat

Theme by Anders NorenUp ↑