Tag: Gamle cacher

En challenge gjøres ferdig

Kart over hvor dagens tur gikk

Over lengre tid har det vært jobbet mot å kunne kvalifisere til challengen 555-Klubben Trøndelag – TTM#11. Etter noen stormskritt i fjor og en litt spontan tur tidligere i år, så stod det bare igjen 1 cache på lista vår. Det vil si, på lista til magneos, Munkeli og undertegnede. Vår siste sammensvorne, thomasnb2, har fortsatt igjen en tradisjonell cache også, muhahaha. Men for oss tre førstnevnte, så har det kun vært BP#04 Løkkstadåsen som har manglet en liten stund nå. Og gjennom vinteren har vi lagt angrepsplaner for å kunne plukke denne også. Og da jeg på fredag la ut agn til de tre andre om å plukke denne i dag, så ble det klart for tur.

Utpå formiddagen ble det begynt å avtale tidspunkt, og plutselig var det på tide for meg å ta bussen ned til thomasnb2 for å møte magneos der. Munkeli hadde et annet ærend på veien, slik at vi møttes litt innover på veien vi planla å kjøre så langt vi kunne. Vi hadde et greit utgangspunkt, Munkeli kjente noen som bodde i nærheten, og vi skulle være høflige og spørre om lov til å parkere til og med. Det vil si, det fikk være Munkeli sin jobb 😀 Og den gjorde han med glans, da vi fikk lov til å stå der mens vi gikk på jakt.

Utsikt da vi startet

Utrustet med vann, joggesko og gps skulle vi takle det meste, så vi fulgte noen stier så langt vi kunne. På veien oppover Løkkstadåsen fant vi noen edelgraner, og det resulterte naturligvis i et lite foredrag fra Munkeli om hvordan disse trærne bærer sine kongler, og et påfølgende foredrag fra magneos om hvordan det kan ha seg at Munkeli har så mange edelgraner på rekke og rad i hagen sin. Jeg sier bare stakkars den fuglen som stod bak den spredningen med sin edelgran-sjuttu, sånn i følge magneos 😀

Edelgran gav grobunn for informasjon…

Og enda gikk det mer opp. Og litt ned, og enda litt opp og så var det bratt mens det gikk nedover igjen. Det var plasser der det ikke fristet å sette foten for hardt ned i tilfelle mosen ikke holdt helt, og det var litt usikkert hvor første tre var, som ville holde et voksent menneske i fri fart nedover.

Bratt var det gitt

Men sakte og sikkert kom vi oss fram til leteområdet vårt. Vi spredte oss litt utover for å dekke et greit område, og plutselig hadde vi funnet boksen. Jeg synes det er litt morsomt med loggbøker som er litt mer enn de vanlige, og denne var helt klart hjemmelaget. En ekstra spiss på å finne den siden cachen er såpass gammel også 🙂

Egenlaget loggbok 🙂

Etter å ha forsøkt å få et godt bilde av utsikten, så bushet vi litt mer til vi kom fram til våre egne spor på gps’en. Derfra var det jo bare stiene tilbake til bilen, men det tok likevel litt tid. Og når man da oppdager både hytter som ikke er helt ferdigbygget og andre ting som trigger humoren i oss, så er det klart at vi utnyttet tiden bra 😀

Ikke helt ferdig kanskje?

Nå gjenstår det bare å signere selve challenge-loggen, men det blir ikke gjort bare sånn som en vanlig cache. Den challengen skal jeg ha som en milepæl. Jeg vet bare ikke hvilken enda 🙂

Skarnsundet

Sør-røndelagT

Nord-Trøndelag

Lenge har det vært en liten plan om å logge noen litt gamle multier i Trøndelag. Mest fordi det er gøy å finne gamle cacher, men også mye på grunn av den flotte challengen 555-klubben i Trøndelag. Denne challengen går jo ut på å ha logget de 5 eldste aktive cachene innenfor tradisjonelle cacher, mystery-cacher og multi-cacher. Og en slik challenge må jo en eller annen gang logges, det er jo klart.

Nå har jeg allerede logget de 5 multiene som jeg trenger for å være kvalifisert, men siden jeg cacher noe sammen med magneos, Munkeli og thomasnb2 innimellom, og 2 av disse ikke har alle de fem de trenger, så ble det lagt opp en liten plan via cachetur.no om å kunne signere loggboka til de 2 eldste multiene som ligger i Nord-Trøndelag på en tur. Og da er jeg naturligvis med på en slik runde. Og i dag ble denne turen gjennomført. I de siste dagene har planen dog blitt litt utvidet kan man si. Det hjelper på når de andre trenger å kvalifisere seg til challengen «Alle gode ting er 3«, en cache som jeg kvalifiserte til i 2013. Denne cachen krever minst 12 cacher av tilsammen 6 ulike typer, og 3 av disse typene skal ha 3 cacher hver. I tilfellet her ble det logget 3 tradisjonelle, 3 multi, 3 mystery, 1 letterbox, 1 earthcache og 1 event. Men som vanlig så blir det noen flere funn enn dette på en lang tur, og lengden på turen øker plutselig når thomasnb2 finner fram en cache eller 2 som ligger ensom til på den måten at de ikke har en eneste cache innenfor 5 km i radius. Det er nemlig en challenge som krever funn av 10 slike cacher også. Og kombinasjonen blir en dagstur 🙂

Samtidig har vi også holdt øynene åpne på en annen cache den siste tiden. Cachen BP#27 The Fifth Element ville nemlig kunne være en såkalt ensom cache akkurat i dag, dersom ingen logget den før vi kom fram til den. Vi fant dermed ut at vi skulle starte denne dagen ved denne cachen her. Og siden resten av turen skulle ta utgangspunkt fra magneos sitt hus, så besøkte vi denne ensomme cachen allerede ved midnatt. Et merkelig syn sikkert der 4 personer plutselig kommer fram til et sted i nattens mørke, finner en papirremse, skriver på den og forsvinner igjen i løpet av et par minutter. Deretter var det greit å komme seg hjem og få noen timer med søvn 🙂

Det ble ikke så mange timene da, for litt før klokka 07.00 var vi alle samlet på gårdsplassen til magneos, og del 2 av turen kunne begynne. Vi satte oss inn i bilen til magneos og tok sikte på første ferge over fra Flakk til Rørvik. Stille og rolig på ferden over var det, selv om Munkeli måtte drikke en dyr kakao fra en automat da kafeteriaen ikke var åpen enda. Noe så dårlig service på en søndag morgen da 🙂

2016-11-20-01

Morgenstemning mot Trondheim

Vel over på Fosen tok vi sikte på turens første cache for min del, nemlig Grensebauta mellom Sør- og Nord-Trøndelag. Det ble et kort cachestopp slik at vi kunne få inn 2 nye signaturer i en litt fuktig logg. Når cachen var replassert tok jeg meg tid til å se litt på morgenutsikten. Utsikten over mot Trondheim gjorde morgenen ekstra fin der og da.

Den neste cachen på listen var en multi, nemlig Veideler til Læksvika – Vollakrysset. Her hadde vi korrigerte koordinater etter å ha løst den på forhånd, og hele 3 av de fire gps ‘ene var oppdatert med de riktige koordinatene også. Magneos ba om at en kartleser skulle fortelle hvor han skulle. Og siden Munkeli satt i forsetet stolte vi i baksetet på at de skulle finne fram. Så viste det seg at de to gps’ene ikke ville til samme sted. Og Munkeli regnet med at magneos hadde de riktige koordinatene, mens Munkeli ikke hadde det. Så viste det seg å være omvendt. Dermed ble det en liten omvei før vi kom fram til rett plass. Men så ble dagens første multi logget på gode koordinater.

Ikke akkurat en bauta....

Ikke akkurat en bauta….

Den Ultimate Bauta var en tradisjonell cache som vi ikke trodde skulle ta så lang tid. Men vi brukte lang tid på å kunne finne denne boksen gitt. Og på en helt annen plass enn det vi hadde sett for oss. Men det positive var enda en fin utsikt, noen fugler som lå i vannet rett utenfor og noe som lignet på en sklie ned i vannet. Men jeg fant ikke noen bauta å snakke om her i alle fall. Så på den måten ble jeg jo litt skuffet 🙂

Mugglere i det fjerne?

Mugglere i det fjerne?

Siden vi skulle logge Bautaene i Leksvik, så hadde jeg lagt inn Frivilligveiens far – Nils Sve på planen. Jeg trodde vi trengte å være innom denne plassen for å kunne finne den multien. Men noen hadde gjort en god jobb i forberedelsene, så vi hadde ikke behov for å hente noe mer info. Men de andre var litt snille og lot meg få logge denne siden de alle hadde den fra før av. Og det ble jo bare en kort stopp på oss også. Og så kjørte vi til vårt utregnede gz for multien. Og i det vi kommer fram til det som var rett bauta, så ble boksen funnet før vi startet letingen omtrent. Og dermed var magneos også i mål med sine multier.

Deretter ble det for meg to letterbokser, som hadde samme tema, Veideler til Læksvika – Meltingen og Veideler til Læksvika – Når du kommer fra Mosvika. Den første hadde de tre andre logget fra før, så det ble stoppet til ære for meg, og den andre tok vi omtrent baklengs. Vi hadde jo en formening om hvor cachen burde være, så når vi nærmet oss var det bare å holde utkikk etter et egnet sted for cachen. Og vel framme fant vi en grei cache der loggen begynte å være fastfrosset, og stemplet ikke fungerte. Men vi fikk nå et funn ut av det. Og i det vi skulle kjøre videre oppdaget vi at vi hadde kjørt litt feil. Vi skulle ha tatt en liten avstikker over mot den første av de distanse-ensomme cachene for lenge siden. Nå var vi langt forbi avkjørselen, og vi fant ut at vi skulle holde oss til den opprinnelige planen vi hadde.

Mosvik kirke

Mosvik kirke

Da kjørte vi inn til Mosvik, der vi skulle logge 2 cacher. Den første var Mosvik kirke. Og vi kom fram til en fin kirke som fortjente en cache. Men vi var litt i tvil om cachens hint. Og synes vel ikke det var av det mest hjelpsomme slaget. Men vi fant loggen og fikk signert den. Og så fant vi et annet hus som fascinerte oss litt lenger unna. Og så skulle vi passere den på tur til dagens andre mystery, Vinje Bruk. Vi hadde nesten løsning på denne, men vi var nødt til å stoppe ved ikonets plassering for å sikre oss de siste tallene. Og etter litt telling kom vi fram til et plausibelt sett med koordinater. Og kort tid etter så kom vi fram til gz. Og jeg må innrømme at jeg likte denne løsningen av en cacheboks. Litt synd at jeg ikke kan legge ut bilde av den egentlig 🙂

Det er bare å velge :)

Det er bare å velge 🙂

Siden vi befant oss i området, så ville vi logge de to tradisjonelle cachene på tur ut også. Dermed ble det en stopp for å se litt ut over Vinjesjøen. Der svømte det noen fugler ute på vannet, og det var flott utsikt over sjøen. I tillegg så det veldig ut som en plass som kan ha stor aktivitet når det er litt varmere i lufta. Og heldigvis var det lavvann slik at vi lett kunne komme oss fram mot cachen. Ikke så veldig vanskelig å komme fram til rett område akkurat nå. Men til tross for det klarte jeg å overse cachen. Men thomasnb2 kom etter meg og fant boksen lett. Og så tok vi turen innom Mosvik Samfunnshus for å finne noe som var hintet som Mario Bros. Dermed ble det til at vi lette rundt rørene som var rett ved gz. Men cachen ble funnet litt lurt plassert en liten meter unna gz. Men jeg innrømmer at jeg likte løsningen godt jeg.

Er dette størrelsen på fisken?

Er dette størrelsen på fisken?

Deretter skulle dagens tredje mystery logges, nemlig Kuvomma. I forkant av denne turen hadde nemlig flere mystery blitt løst, og denne var den nærmeste på reiseruta. Dermed ble det et raskt stopp på denne plassen for et kort og greit funn. Og etter litt rådslagning fant vi ut at vi var temmelig tidlig ute til eventet, slik at vi kunne prøve å kjøre etter noen flere av disse løste mysteryene utover her. Dermed ble det en tur ut til Gipling og Vikavatnet som begge ble greie funn. Og ved den siste var det en fin plass å kikke litt ut over vannet. Og her kunne vi konstatere at joda, vi ville kunne rekke både å komme oss til den distanse-ensomme cachen, og rekke eventet. Og da ble vi Ole Brumm vi – Ja takk, begge deler.

Flotte iskrystaller langs veien

Flotte iskrystaller langs veien

Dermed ble det 3 nye mystery som ble satt som mål for oss: Det er skjell det, En liten luring og Verdens minste kryssord. Ikke store utfordringene på noen av disse, da de ble greit funnet på omtrent null tid alle sammen. Og etter den siste av disse fant vi ut at vi nå skulle kjøre helt ut til den ytterste cachen, og så eventuelt stoppe på noen på vei tilbake igjen.

Sprovahavet stille

Sprovahavet stille

Sprovahavet 3 er en cache som ikke har noen annen cache innenfor 5,2 km i avstand. Dermed kvalifiserer den inn på challengen 10 lonely caches. Og siden både thomasnb2 og Munkeli trenger flere cacher på denne challengen, så var de veldig glade for at vi kunne logge denne nå i dag. Når vi kom til parkeringen var min gps litt ute å kjøre, så jeg må bare se på at de andre lett finner boksen. Dermed kan jeg nyte utsikten i langt større grad enn de andre 😛 Fint å se ut over vannet her. Og etter dette snudde vi bilen for å komme oss inn mot eventet. På veien var det 3 tradisjonelle cacher som vi stoppet ved, funn på Sprovahavet 4 -Voldsetøra og Sprovahavet 6 – 45270 Nesset og en DNF på Sprovahavet 5. De to vi fant var enkle funn og den siste ble senere samme dag arkivert….

Magne på hans plass :D

Magne på hans plass 😀

Vi hadde et håp om å kunne logge den gamle multien Skarnsundet på vår vei mot eventet. Dette skulle jo være multi nummer 3 for dagen, og en som trengs på 555-klubben også. Og vi ankommer parkeringen ved steg 1, og har relativt god tid til å lete. Og man skal si vi benyttet tiden også….. 4 mann lette i over 20 minutter etter delsteget. Til slutt fant vi ut at vi nesten måtte kjøre opp mot eventet, Meet and greet, for å rekke dette, for så å måtte returnere til denne multien etterpå. Dermed ble det et kort besøk på eventet, men fikk både sett en fin plass, snakket med andre cachere og fotografert magneos på hans plass 😀 Og siden eventet lå midt inne i en liten trail, så vi med oss de to nærmeste tradisjonelle i denne trailen: Speider trail #10 og Speider trail #11. Og så bar det i vei tilbake til Skarnsundbrua.

Skarnsundbrua i sol

Skarnsundbrua i sol

Her hadde vi fått tips på hvor vi skulle lete etter delsteg 1, men samtidig vurderte vi om det var mulighet for å kunne logge denne uten å finne den første plassen også. Så vi delte oss i to slik at 2 skulle lete etter delsteg 1 mens 2 skulle forsøke å finne sluttboksen ut fra spoiler-bildene. Jeg ble med på den siste delen siden jeg satt på førersiden av bilen. Vi parkerte strategisk og fant en vei vi mente burde kunne gå. Og etter veldig kort tid var faktisk sluttboksen funnet. Dermed kunne vi ringe de to andre og be de om å gi blanke i å lete lenger slik at vi kunne komme oss videre. Dog etter å ha sett litt på den brua som er opphavet til cachen da.

Flott utsikt ved kirka

Flott utsikt ved kirka

Nå var det på tide å sette kursen mot Verdal, og den earthcachen som de tre andre skulle ha. Men på veien måtte vi jo ha et par stopp også. Og kirkecacher er jo fine stopp. Sakshaug gamle kirke så ut til å være en grei sak å stoppe ved, men vi kjørte av veien litt seint. Så dermed ble det en litt «privat» vei vi kjørte inn mot boksen. Men siden sjåføren ikke brydde seg, så ville ikke jeg gjøre det heller. Og siden cachen ble greit funnet, så kunne jeg se på kirka litt i stedet:) Og så ble det et greit stop ved Den Gyldne Omvei der vi fant cachen på nøyaktig nullpunkt. Og så var neste plass oppe ved earth-cachen.

Verdalsraset

Verdalsraset

Her oppe har jeg vært før, og logget både earthcachen og en tradisjonell som var her før. Nå er det en ny tradisjonell her oppe, så mens de andre samlet informasjon omkring raset her oppe, så kunne jeg bli angrepet av noen små jordras i søket etter Verdalsraset i 1893 – utsiktspunkt. Men det ble et greit funn allikevel.

Kveldsstemning før klokka 16.00

Kveldsstemning før klokka 16.00

Når de andre var ferdig med å samle info fant vi ut at vi ikke orket å kjøre over 2 mil lengre ut for å plukke enda en distanse-lonely, så nå satte vi kursen hjemover igjen. Men på veien måtte noen ha seg litt mat. Og siden de stoppet ikke så veldig langt unna Tindbrua kunne jo heller jeg logge denne siden jeg ikke hadde planer om noe innkjøp. Og cachen ble enkelt funnet. Og det virket som om det var mye senere på kvelden enn kvart på fire, sånn i denne lille solnedgangen.

På veien skulle vi også stoppe ved Olav den Hellige siden det var en DNF som magneos hadde, men den cachen var rett og slett borte. Og siden det er litt kjipt å avslutte en tur med en DNF, så fant vi ut i bilen at vi kunne forsøke å lete oss fram til Skatval kirke, en cache som vi alle fire har hatt en DNF på. Og med litt mer info nå enn sist jeg var her, så ble denne cachen raskt funnet også. Dermed kunne vi avslutte dagens caching på en positiv måte.

Da ble det bare litt kjøring før vi etter 11 timer og 40 mil var tilbake hos magneos, for min del med 30 funn og 2 DNF. En flott måte å tilbringe søndagen på. Godt selskap med mye latter og glede, hva mer kan man forvente 🙂 Tusen takk for turen til magneos, Munkeli og thomasnb2.

5 fylker i Midt-Norge

Kart over Norges-delen

Kart over Norges-delen

Kart over svenske-delen

Kart over svenske-delen

En challenge som er overkommelig må naturligvis fullføres. Og siden jeg har tatt både 3 og 6 fylker i Midt-Norge på 1 dag, så visste jeg jo at 5 fylker ville gå veldig greit. Det er klart, her defineres Midt-Norge relativt vidt. Vi er jo generøse her oppe. Så dermed inkluderer vi mange. Så derfor har jeg da sett litt nå og da på det å gjennomføre denne challengen også. Og etterhvert kom det til et samarbeid med magneos, Munkeli og thomasnb2 om denne også. Og siden thomasnb2 ikke har noen av de andre challengene, så måtte vi jo dra til med 6 fylker når vi først gikk i gang. Så gjennom en liten tid har vi planlagt og lagt opp en liten løype ved bruk av cachetur.no. Og i dag var den dagen kommet at vi skulle iverksette disse planene. Med strålende sol og godt humør gikk vi til verks fra klokka var 8 om morgenen for å kunne utnytte dagslyset så mye som mulig.

Første cache kom ikke så veldig lenge etter oppstart, men siden jeg hadde denne fra før ble jeg bare sittende i bilen under denne. Så ble det en del kjøring, det ble alt i alt en god del kjøring i dag, til Lånke kirke, som ligger i Nord-Trøndelag. Her kom vi fram til en kirke som speilet seg fint i morgensola. Vi parkerte sånn i passe gå-avstand til cachen, og fikk en liten beinstrekk mens vi lette etter boksen. Den ble egentlig funnet veldig enkelt, men vi tolket hintet litt for mye, og jeg ble i alle fall litt lattermild av funnet. Og mens vi signerte med dagens fellesnick, KTMM, begynte thomasnb2 å fabulere om en mystery som lå like ved. Men siden det var så tidlig at han ikke klarte å lese skikkelig, og så etter kano-skurene i stedet for kanonskurene til forsvaret, så lot vi denne ligge i dag. Vi hadde tross alt en del cacher på dagens plan også.

Hadde noen lekt seg med kornsekker?

Hadde noen lekt seg med kornsekker?

Dermed skulle det være en laaaang kjøretur til neste fylke vi skulle logge i, nemlig Jämtland. Men siden vi kjørte gjennom en kommune som noen ikke hadde cachet i enda, så måtte vi rett og slett finne en cache som ikke stod på planen. Det ble et par slike stopp…… I Tydal kommune måtte vi da finne en cache for thomasnb2, og da stoppet vi på en som ingen av oss hadde fra før. Dermed fikk Tydal Skisenter et lite besøk. Cachen hang greit til for oss, og det var en fin plass til å ta litt kaffe og fjase litt. Selv fant jeg ut at det var helt greit at det ikke var snø her i dag. Jeg liker nok bedre å cache enn å stå på nedover-ski 😀

En skistadion uten snø

En skistadion uten snø

Men så var det klart for å kjøre inn til Sverige. Og vi måtte et stykke inn også, siden magneos har plukket de nærmeste her fra før av. Cachen vi hadde på planen var Flyttfågel, og selv om den hadde en høy T-rating var den ikke så vanskelig å få tak i. Vi kunne nok ha skrevet oss inn med veldig store bokstaver uten at det hadde betydd mye. Loggen var så lang at det omtrent tok lengre tid å rulle den sammen enn det tok å finne den. Og når vi nå var kommet så langt inn, så kunne vi kjøre enda litt lengre inn for å handle litt. Det var litt billigere enn å benytte bensinstasjonen til å handle på. Man må jo spare der man kan.

Elva ved siden av cachen :)

Elva ved siden av cachen 🙂

Og etter at vi hadde handlet ferdig konstaterte vi at den nærmeste trad-boksen nå var funnet av Duracell-mannen thomasnb2. Vi andre kom oss opp til Hotet från Ovan vi også, og fikk se en stor stein som nok var temmelig skremmende når den kom gjennom lufta. Faktisk var den så skremmende at de hadde satt opp en plakett på den, og et lite infoskilt om hvorfor rett ved siden av. Det var en fin ting. Selv fikk jeg noen absurde tanker om take-away-pizza i det jeg så åpningen midt oppe på veggen på pizzeriaen ved siden av. Jeg fikk meg en god liten latter av den.

En så stor stein er skremmende

En så stor stein er skremmende

På vei ut fra Sverige, så fikk vi en stopp ved en liten kirke slik at vi fikk logget multien Ingeborg och Johan. Og kirken var virkelig liten også. Jeg er ikke sikker på om det var plass til noen der inne. Men cachen fant vi enkelt dog. Og så ble det en liten stopp rett ved grensen slik at thomasnb2 og undertegnede kunne logge BORDERLINE. Slike funn bidrar mest til statistikken, men det er nå et funn da.

En liten kirke ja

En liten kirke ja

Vel tilbake i Norge ble det et lite besøk ved en mystery som magneos hadde løst tidligere, og deretter et besøk ved Røros kobberverk. Her har jeg vært ved tidligere cacheturer også, og nok en gang var det fint vær ved besøket. Denne gangen ble det logging av den tradisjonelle cachen Røros Kobberverk også. Her var det bare thomasnb2 og undertegnede som skulle logge, og siden den skulle ligge litt opp, så klatret thomasnb2 opp for å hente den. Selv tok jeg livet litt mer med ro, og kikket litt oppi de nederste «hyllene». Og dermed ble det jeg som kunne plukke fram loggen 😀

Vann er kult

Vann er kult

Deretter ble det en tur innom noen gamle cacher som både magneos og undertegnede hadde logget fra før, men som er av de eldste cachene i Trøndelag, slik at de to andre måtte logge de. Og så var vi på vei videre. Vi hadde dog en mystery til på Røros, nemlig Rørosmyst 3, som vi da kunne stoppe ved langs veien. Ved cachen ble vi stående og lure på om det huset som stod i nærheten var fordelt på 2 fylker, slik at man kunne gå inn i et annet fylke om man kranglet for mye i det ene fylket 😀

Så ble det 2 kommuner som ikke stod på planen, men som måtte bli logget på veien også. Den første var Os der vi kom til en gammel cache ved navn GlommaRelax-5. Et flott sted med et fint vann som var demmet opp og med et enkelt og greit funn for oss, selv om vi måtte bedrive litt CiTo i cachen. Smørbukken vi fant der kunne ikke bli liggende. Men den hadde nok ligget så lenge at ingen ville spise den heller.

Et stille og fredelig vann på denne dagen

Et stille og fredelig vann på denne dagen

Så var det Tolga der Ivaregga-15 ble valgt ut. Nok et fint sted. I det vi kom opp til plassen oppdaget magneos en Fossekall som satt ved dammen. Vi fikk noen sekunder med synet av den før den fløy videre og vi kunne både se litt på anlegget her og ikke minst finne cachen som var her.

Litt kraft i dette vannet :)

Litt kraft i dette vannet 🙂

Deretter var vi framme ved en av de cachene vi var mest spent på for denne turen, nemlig Butikken ved SPARken. Selve sparken er forså vidt en liten attraksjon i seg selv, men i dag fikk den god konkurranse av denne cachen. Vi toget inn alle mann etter å ha sett litt rundt døren og slikt. Deretter ble det å gå rundt og se hva vi kunne finne. Jeg hadde en formening om hva som skulle finnes, men jeg ble overrasket over den for det. En riktig fin løsning. Så med nye koordinater i hende, og litt handling unnagjort, så dro vi og fikk logget denne også. Og den blir en liten favoritt for meg.

Nå begynte klokka å gå litt fort. Vi hadde enda 2 fylker som skulle besøkes, og vi måtte prioritere litt. Dog var det kun meg som hadde cachet i Folldal før, så vi måtte se å finne en cache her også. Derfor fikk Einunna bridge besøk av oss. Og det var et godt valg. Her står det en bauta til minne om kampene under andre verdenskrig, og slike ting er det alltid fint å få med seg. Siden denne ikke var på planen, så var den ikke studert fra før av meg. Men når jeg fikk se cachebeskrivelsen etter hvert fikk jeg enda en bedre følelse.

Selve monumentet

Selve monumentet

Deretter skulle Oppland logges, og vi hadde valgt ut The Dovre lines highest point – Lynvilja #5 som cachen vi trengte. Her parkerte vi for så vidt greit, men jeg trodde vi måtte komme oss på baksiden av den veggen som beskytter for fokk så tidlig som mulig. Så da ble det å klatre over et gjerde og bushe seg fram mot cachen. Litt stygge ord senere kommer vi fram til gz, og må spre oss ut for å lete. Det tok ikke så veldig langt tid før funn var gjort, og dermed klatret thomasnb2 opp i gjerdet, bare fordi han hadde litt mye energi. Selv ble jeg stående å se på kunstverket som var litt unna. Jeg trodde først det var et pinnsvin……. Så da gikk vi den veien på turen tilbake (litt enklere vei ja), og der så vi et kunstverk og en info-sak som fikk oss til å lure på om dette kunne ha vært en litt stor field-puzzle 😀 Så ble det en rask stopp ved cachen Enig og tro til Dovre faller før vi dro mot Møre og Romsdal for å ta siste fylke.

Det så ut som et pinnsvin på avstand

Det så ut som et pinnsvin på avstand

Vi hadde planlagt noe som ville gi oss en lang runde, men fant ut at vi ville prøve å få tatt en som var litt nærmere. Det gikk nemlig bilvei nesten helt fram til Grødal_2. De siste meterne fram til cachen gikk vi i en flott solnedgang over et fint vann. Og med litt is på vannet frista det ikke å bade. Men heller å klatre opp i det treet som vi også passerte. Dermed var siste funn gjort, og vi hadde bare kjøringen tilbake til Trondheim. Det tok noen timer det også, men på veien kunne vi da konkludere med at det hadde vært en flott tur som det var greit at vi gjorde unna før vinteren kom.

Et utrolig fint tre

Et utrolig fint tre

Og med 16 funn og 0 DNF i dag, er selve challenge-boksen nå klar til og signeres. 😀

© 2017 Turene til Korsgat

Theme by Anders NorenUp ↑