Tag: Kommuner

Kebab-dagen

I det klokken har bikket midnatt, så kjører vi inn på en rasteplass. Det er på tide med litt søvn. Jeg har tross alt vært oppe noen timer nå, da jeg startet på jobben 07.00. Så det var ikke særlig ok å kjøre lenger. Men etter å ha parkert klar bilen og hentet fram soveposen, så gikk jeg for å hente fram og signere cachen Fastnäs Byalags rastplats som befinner seg få meter fra bilen. Cachen er våt og loggen ramler nesten fra hverandre under signeringen, men med litt lett skriving, så er nickene på plass. Dermed kan cachen settes på plass igjen, og øynene få litt hvile også. 🙂

Et klart veiskille?

Etter å ha konstatert at det var snø både på bakken og i lufta når øynene var åpnet igjen, så kunne jeg se meg litt omkring mens kroppen våknet skikkelig til liv. Men siden vi lå et stykke bak planen som jeg hadde laget på cachetur.no, så kunne vi ikke kaste bort tiden. I dag var det et veldig klart definert mål som hadde en tidsbegrensning som dro oss. Dermed ble neste stopp Totempålen som var lagt inn på planen for å få en D1 / T1 i går. Nå tok vi jo heldigvis en annen siden tiden gikk, men den cachen så jo artig ut i beskrivelsen, så den skulle vi jo innom i dag da. Og vi kom fram til en kul liten park. Og med en liten kirke som også så fin ut. Vi kunne starte letingen helt uforstyrret, men cachen var ikke så lett å finne som ratinga sa. Og mens vi utvidet søkeområdet også, så kom det i tillegg arbeidere som skulle klargjøre parken til en ny dag. Så det ble å gå litt rundt omkring, men uansett hvor mye vi lette, så kunne den ikke finnes. Dermed var det jo fint at vi tok den avstikkeren i går, tydeligvis en plan med det 😀

Var det bare å skyte en pil etter dette funnet?

Men da var det på tide å gå etter dagens første multi. Som en liten ekstra-oppgave på denne turen (som om ikke fylker, kommuner og sektorer er nok liksom) så er planen å logge Challenge Norsbol #9 – En vecka av Typer som tilsier funn på 6 cachetyper på dag 1 og dag 2, 5 cachetyper på dag 3, så 4, 3, 2 og til slutt 1 cachetype på siste dag. Og alle dagene må naturligvis være på rad da. Hvem sier at man skal ha det kjedelig på tur? Planen er jo laget slik at det er mulig å gjennomføre det på denne turen i alle fall. Så vi kjørte opp til Ekesberget – Stavkyrkan, en fin liten plass litt sånn utenfor allfarvei på mange måter. Her hadde jeg allerede regnet ut neste delsteg, så det ble tid til å se seg litt rundt på plassen i det vi kom opp. Så var det å lete etter de riktige tallene da. Det viste seg å ikke være så enkelt som jeg trodde. Men det kan godt sitte mer i mitt hode også, for jeg hadde bare sett for meg virtuelle delsteg her. På den måten brukte jeg alle de tallene jeg fant for å forsøke å finne plassen der cachen kunne være, men jeg kom liksom ikke noe vei. Ikke før Snilja faktisk fant ut at denne hadde et fysisk delsteg. Dermed ble det jo veldig mye enklere å kunne finne rett plass. Rart det der liksom….. Og på gode koordinater kunne boksen signeres, og cachetype nr 2 for dagen var i boks. 🙂

Dette var en fin kirke

I forrige måned logget jeg cachen Det lilla röda huset med vita knutar i Trondheim. Så når jeg planla denne turen, og oppdaget cachen Ett rött hus utan vita knutar langs denne veien, så måtte jo forskjellen undersøkes 😀 Først kom vi dog til et hus som ikke var særlig rødt, og som så litt vel falleferdig ut. Men siden vi ikke var helt ved gz enda, så åpnet vi ikke det huset. Derimot fant vi et helt fint bevart hus når vi kom fram til rett plass, og det tok ikke så lang tid før loggen var funnet heller. Det hjelper å ha noen funn bak seg på slike installasjoner. Men en litt artig løsning var det jo 🙂

Det var heldigvis ikke cachen

Munkfors kommun var heller ikke logget før denne turen, og her hadde jeg rett og slett så stor tro på at 62:an Blia var på plassen sin, at jeg rett og slett ikke hadde lagt inn noen backup for en evt DNF heller 😀 Og derfor hadde jeg også sett nok på kartet til å vite hvor jeg skulle parkere bilen. Dermed ble det en liten spasertur på drøye 100 meter før cachen ble funnet. Og her var det ikke akkurat særlig med trafikk i dag heller 😉

Trodde det skulle være mer trafikk på skjærtorsdag jeg

Så var turen kommet til Forshaga kommun og to nye cachetyper for dagen. I forbindelse med en liten rasteplass finnes nemlig både mysteryen Välkommen till Deje og letterboxen Deje Letterbox. For å kunne løse begge disse oppgavene, så måtte vi på stedet. Så da ble det en liten stund med litt leting og regning før sluttkoordinater og distanse var funnet. Og to greie funn ble gjort på disse to cachene også, slik at vi så tidlig på dagen allerede hadde 4 av de 6 cachetypene i boks….

En slags fuglekasse 😀

Så kom dagens første cache med favorittpoeng for meg. Jeg vet ikke helt hva jeg hadde forventet ut fra beskrivelsen på Hi-Tech Holken, men denne var en morsom installasjon. Det var jo ikke vanskelig å skjønne hva man skulle gjøre her, men jeg har rett og slett ikke tenkt på denne muligheten selv. Derfor var det en god latter som akkompagnerte signeringen av denne loggen her. Og vi var påpasselig med å returnere den i samme tilstand slik at nestemann kunne få den samme opplevelsen 🙂

Nokså grei ankomst til cachen

Deretter gikk turen til Kvack Kvack, der det også ble gjenglemt et favorittpoeng gitt. Mest fordi jeg fikk noen utrolige bilder i hodet over hvorfor denne cachen er plassert her, litt fordi jeg liker slike innfall og enda litt mindre fordi jeg hadde enda en god latterkule her oppe. Og slike ting ender jo gjerne opp som de gode minnene som man vil leve enda litt lengre på 🙂

Hadde cachen rømt?

Så var turen kommet til dagens andre letterbox, Forshaga Letterbox, Dette skulle være en rett fram letterbox etter planen, og utrolig nok, det var det også 😉 Det ble en grei parkering, og så litt vandring langs et lite vann før cachen ble funnet akkurat der den var forventet å være. Slikt liker jeg når timene plutselig renner på. Så det var like fint at det også skjedde ved TB Hotel Fröding. Dermed var vi ferdig med det som var planen for gårsdagen, bare 11 timer etter planen 😀

Den første cachen på den planen jeg hadde laget på cachetur.no for i dag, var SVEC-101. Dette er en stor cache, og jeg trodde ved planleggingen at den skulle være litt enklere å komme fram til enn det viste seg at den var. For etter først å ha kjørt litt for langt, så ble det å snu og finne en parkering i relativt grei avstand. Det var bare at dette ble en urskog-cache. Både på veien inn og på veien ut, så ble det bushing. Og ikke helt enkel bushing heller. Det ble mer å trekke pusten et par ganger enn å lytte etter gjøken som cache-beskrivelsen ville ha meg til å gjøre. Det vil si, det kan jo være at den største gjøken peste så høyt at det var umulig å høre de mindre da 😀 Men loggen ble nå signert, litt utsikt ble det tid til å nyte også, før bilen var funnet igjen.

Litt utsikt da, men ingen gjøk

Søppel-cacher er vel et begrep som ikke er særlig positivt, men jaggu hadde de ikke en hel serie av de i Värmland. For å kunne dekke en sektor for Snilja, så var Skräp 13 lagt inn i dagens plan. Og i tillegg til en cache på et innsamlingspunkt for søppel, så fant vi også en kirke som stod like ved. For min egen del ble dette funnet en litt morsom tanke da 😀 Men det er klart at de satser mer på å holde det rent her borte enn på mange andre plasser i alle fall.

Flott kirke like ved cachen

For å dekke rett antall cachetyper var Reverse Cache Kristinehamn lagt inn på dagens plan. Men heldigvis så kom vi ikke så langt på gårsdagens plan at letterboxene var plukket i går. For tallene til denne wherigoen, de var ikke å oppdrive når vi kom til de oppgitte koordinatene. Det var tydeligvis byttet noen skilt som ikke CO var klar over, så da ble denne dagens andre DNF. Og dette var den eneste wherigoen på dagens plan også…..

Nå var det tid for en liten runde omkring Sveafallen, et villmarksområdet formet av istiden som reklamen sier. Her var det satt opp flere cachetyper og en fin liten runde i flott terreng. Vi startet med å finne info til multien GeoTourSwe – Sveafallen – delsteg 1 og 2. Trodde vi i alle fall…. Deretter gikk turen til Sveafallen Earthcache som viste oss noen jettegryter, et fenomen det var mange av her. Og etter delsteg 3 besøkte vi No need for Nano. En stor cache hopper man jo ikke over, selv om det var litt terreng fram mot denne. Så var det å besøke delsteg 4 på multien før den ble forsøkt regnet litt på. Men der klarte vi ikke å få noen gode koordinater, så etter en del prøving og feiling, så endte vi opp med dagens tredje DNF her. Jeg skulle ønske de delstegene var en smule bedre forklart…. Men da ble turen lagt bort til dagens andre earthcache, SPB1 Skeppet. (MMT#56) og sammen med den den tradisjonelle cachen Att angöra en brygga II. Dette skipet var stort nok til å fascinere meg i alle fall. Og med funn på 4 av 5 cacher på planen på denne delen, så må man vel være fornøyd nok kanskje?

Skulle tro noen hadde pusset denne

Etter å ha forlatt Sveafallen, gikk turen lenger sørover. Første cache var Bokskog med en cacheside som ikke hadde særlig informasjon. Jeg trodde kanskje at dette kunne være en litt festlig cache, men den var temmelig ordinær gitt. Og ikke fant jeg særlig med skog der heller…. Så da var det bedre å dra videre til sektor 8 og en for meg ny kommune også. Laxå var første uloggede kommune i Örebro fram til i dag. Den cachen som sørget for den bragden var Toften. Her kom vi fram til en flott utsikt over denne sjøen. Og da er det jo ikke så mye som kan feile da. Selv om det kunne se ut som noen hadde feilet før….

Noen som måtte lete litt kraftig?

Sektor 10 var heller ikke logget før, så kursen ble nå satt mot Ramunderboda kyrka. Her begynte egentlig klokka å gå litt for fort etter min smak (er vel noe med det når planer blir så forsinket), men jeg måtte allikevel forsøke å finne ut av hvorfor de fargerike steinene befant seg på plassen utenfor kirka. Men det klart jeg naturligvis ikke å finne noen løsning på da. Så dermed ble det en tur videre med en forbikjøring av en planlagt cache fordi jeg rett og slett ikke hadde spesifisert gode parkeringskoordinater på den, og deretter videre inn mot sektor 11 og Laxå TB-Motel Ö. Rett og slett en kjapp liten drive-in det.

Fargerik oppsats her

I Hallsbergs kommun hadde jeg bare 1 cache på planen. En ny kommune og ikke noe backup? Vel, der stolte jeg på at jeg kunne bli veiledet av Snilja dersom jeg hadde problemer med å finne cachen. Det var nemlig bare jeg som skulle logge Viiby krog. Og under et skikkelig skilt, så kunen jeg lete temmelig i fred, og enkelt plukke fram cachen og dermed sikre denne kommunen også.

Bra skilting på cachen 😀

Både en ny kommune og en ny sektor var det Domarringen skulle gi meg, i tillegg til å kunne vise fram noen stener som trolig har blitt brukt til å definere noen veier i gamle dager. Og da snakker vi GAMLE dager.  De er datert til år 400 – 500, og dermed er det jo klart at slike plasser må ha en cache på seg. Jeg ble litt i tvil over dette da alt jeg ved første øyekast så, var en låve som burde hatt en låvedør på den siden jeg stod på, men det var heldigvis mer ved dette stedet. Og utsikten utover var også temmelig god.

Veldig god utsikt da

Bare noen hundre meter lenger sør måtte vi innom Brandasen TB Outpost siden det ikke er like lett å kjøre forbi et TB-hotell 😀 Og der fant vi også et par reisende som fikk bli med videre. Og etter det raske stoppet gikk turen inn til Askersund kommun, og cachen Info Askersund som hadde en mengde favorittpoeng. Nå hadde jo Snilja tatt denne før, så det ble ikke så vanskelig å finne denne, selv om jeg jo gjorde jobben selv. Den kom på det første stedet jeg leitet, men løsningen var så fin at det ble igjen et favorittpoeng på denne plassen i det vi dro videre.

Og inne i Askersund hadde jeg egentlig store planer, men siden klokka var passert 16.30 måtte disse skrinlegges. Det vil si, det ble tid for å finne et delsteg på en letterbox samtidig som Landskyrkan (i Askersund) ble funnet. Og hit skal jeg helt klart tilbake, for dette var et fint sted.

Skikkelig park var det

Deretter var turen kommet til 3 challenge-cacher som skulle avslutte denne delen i Örebro. Disse var naturligvis valgt ut fordi de så veldig festlige ut å ha logget. Og alle tre ble funnet også, dog en litt vanskeligere enn de andre to da. Og selv om plassene ikke var stort å skryte av, så var det gøy å ha logget de. Den første var Challenge #246 – 50 unika cachenamn på en dag, som krever at man har logget 50 cacher som ikke er en lang rekke av like cacher, en såkalt trail. Denne challengen kvalifiserte jeg i alle fall til noen dager senere, nemlig den 8.mai 2017. Jeg parkerte bilen ved Challenge #222 – 9 in 9, og lette litt etter den, men den kom liksom ikke fram, så da ble turen heller lagt til Challenge #245 – Samtliga av en typ i ett land som jeg kvalifiserte til gjennom å ta den eneste virtuelle cachen i Latvia den 27.september 2016. Den cachen ble lett funnet (i et heller kjipt område) før det var spasertur tilbake til den forrige, som da plutselig ble funnet allikevel 😀 Den challengen har jeg blitt kvalifisert med gjennom en rekke turer til utlandet, men ikke alle av de turene er logget ferdig på nett enda. Noe må jeg jo ha å kose meg med 😀

Et tegn av vår 🙂

Så var det på tide å forlate Örebro og komme seg inn i Östergötland. Den første plassen var en multi som hyllet et tre som var plantet ved Nykyrka skola i 1985. Selve plasseringen av cachen hadde jeg regnet ut på forhånd, men jeg må si at jeg ble litt skeptisk i det vi ankommer området. For så nærme skolen hadde jeg ikke helt sett for meg at Linden 85 skulle være plassert. Men heldigvis var det jo skjærtorsdag og kvelden var kommet, så det gikk an å logge den for det.

Det var nærme skolen ja

Videre inn mot kveldens hovedmål, så hadde vi en annen cache på planen, nemlig en letterbox. Men siden det ble litt usikkert over hvor denne var, klokken ble mange og vi allerede hadde logget en letterbox eller to tidligere i dag, så ble det til at vi valgte å gå til en tradisjonell cache her for å dekke sektor 26. Og det var et bra valg synes nå jeg. For i det vi kommer fram til FT#2 HARPUNEN er det noe igjenkjennbart med cachebeholderen, og den gjenskaper både latter og gode minner for min del i alle fall. Det ble en så god ting at jeg mistet dagens siste favorittpoeng på den cachen. 😀

Hva var det egentlig advarsel om her?

Suveniret for dagen

Så var tiden inne til å hente dagens suvenir. Altså i geocache-sammenheng. For Groundspeak har bestemt at siden dagen i dag er Dönerstag, så skulle alle som deltok på et event få en suvenir. Og den var det jo ikke aktuelt å la gå fra seg…. Så litt før klokka var 19.00 ble bilen parkert like bortenfor Dönerstag souvenir event, og vi kunne møte en rekke ukjente folk. Og noen kjente da. For Heltinnen og thomfre hadde også tenkt seg på dette eventet, så dermed ble det storinvasjon fra Norge. Og vi skjønte at det var flere på reise her, siden det var en reviewer fra Stockholm her også. Som vanlig ble eventet en artig stund med mye prat og noe ny kunnskap ervervet. Og vi fikk vist fram noe av hva cachetur.no kan gjøre også.

Kul banner

Siden dette jo er kebab-dagen, så måtte jo kveldens middag bli kebab. Så etter å ha snakket litt med event-eier fikk vi tips om en kebab-sjappe ikke så langt unna. Sammen med nevnte Heltinnen og thomfre dro vi dit og spiste kebab, mens tre tilreisende svensker valgte å spise pizza, siden de allerede hadde spist kebab i forbindelse med et tidligere event. Men vi fikk nå utvekslet mange artige historier under maten også. Så artig var det, at det tok mye lengre tid enn forventet å komme seg ut derfra. Men dagen gikk mot slutten, og vi hadde noen planer igjen.

Det måtte jo bli kebab…

Nå ble kursen satt mot noen av mystery-serien PUZZLE for å logge de. Men med mørket kom også snø og regn, og motivasjonen dalte kraftig. Dermed ble det bare til at vi logget PUZZLE #U04 [Fläskkyrkan]PUZZLE #U05 [Håleberget]PUZZLE #¹Z3 [Hamn] og PUZZLE #U06 [Killed by Death] før vi fant ut at dagen egentlig hadde vart lenge nok, og det var på tide å få seg litt søvn.

Totalt så endte jeg da på 35 funn og 3 DNF i dag. Og med det kom det også en rekke nye kommuner og sektorer, så dagen var bra og lang nok nå.

Andejakt

Dagens kommuner i Hedmark 🙂

Dagens kommuner i Värmland 🙂

Påsken 2017 var ikke akkurat en påske for å sitte stille. Inne på cachetur.no var det laget en plan for hele påsken slik at vi skulle få med oss så mange sektorer som mulig i Sverige, så mange kommuner som vi kjørte gjennom og ikke minst sikre alle de cachene som var planlagt, enten for logging eller for kvalifisering. Så når SFO var stengt denne onsdagen før påsken slo inn for fullt, da var Hotell Xsara ferdig pakket, planene ferdig skrevet ut og Snilja og undertegnede var klare for en liten uke med galskap i nabolandet…

En klar plan 😀

I og med at Sverige var målet for hele turen, så var det en god del kjøring på starten av dagens tur. Vi skulle nå langt, i alle fall på papiret, og derfor var det ikke så mange cacher på den norske siden som var planlagt. Så de første 5 timene gikk unna uten stopp. Så da var det veldig godt å stoppe ved Elverum sentrum-cache – bug hotel. En cache i største størrelse som turens første, det var helt greit. Det ble litt fundering på hvordan vi best kunne finne veien mot cachen, det virket litt privat der vi til slutt tok turen. Vi kom fram til cachen greit, det så jo nesten ut som det var merket løype på vei mot den også. Og etter å ha signert logg og konstatert at det lå 2 reisende som vi ikke ville ta med til Sverige, så fant i alle fall jeg en greiere vei ut, synes jeg selv 🙂

Cachen er nesten rett under her 🙂

Det var lagt opp noen stopp etter Elverum igjen. Og favorittpoeng var årsaken til at Våler kommune også stod på cacheturen i dag. Nærmere bestemt var cachen Våler City #3 TeamNiTo målet. Siden det nå var blitt kveld, og høytiden på en måte hadde slått inn i Norge, så var det veldig greit å lete litt her. Ikke at det tok så veldig mange minuttene før hemmeligheten var avslørt da 🙂 Og siden alt var stengt i denne metropolen, så ble stoppet temmelig kort…

Kongsvinger var siste norske kommune på noen dager. Her lå det nemlig også en cache i en sektor som jeg hadde lyst til å få dekket. Men før det kom det et par cacher langs veien. Først ute var HV – Fuglesang, en veldig fin cache på starten av den historiske vandreruten som heter Finnskogrunden. Et enkelt funn, og jeg ble kvitt et favorittpoeng på denne cachen.

Finnskogrunden må man kanskje gå en gang

Ikke så langt unna befinner det seg en stor cache også, så den måtte vi jo innom. Masterudkrysset – TB hotell var et fint og ryddig TB-hotell der vi kunne se et par reisende der også. Og det er klart at jeg liker de store cachene siden de er relativt sjeldne. Jeg tror nok at dette stedet også blir litt finere når våren får satt seg skikkelig også.

Litt stusslig før det blir grønt…

Så var turen kommet til den første cachen på turen som det IKKE var rom for at skulle havne på en DNF-liste…. Den stygge andungen. Dette er en multi som ligger i sektor 123-124 i Challenge: 360 degrees of Norway – OK#14. Dette er en sektor jeg har vært på jakt etter før, men av ulike årsaker ikke har kommet i mål med. Men denne gangen skulle det bli anderledes. En utrolig bra cacheside hadde trigget meg i at denne skulle jeg finne. Så vi fikk parkert bilen greit, og kom oss opp til delsteg 1, og brukte litt tid her for å finne veien videre. Og delsteg to var også fint gjennomført. Og selv om tiden gikk litt, så var det fint terreng å gå i, og målet kom stadig nærmere. En liten ekstrarunde var tydeligvis på sin plass før finalen var funnet, og nok et favorittpoeng forsvant fra meg. Slike gjennomførte multier liker jeg veldig godt 🙂

Vann må vel ender ha…

Det var enda en cache på den norske siden av grensen, nemlig GPSjul#02 – BIRD’S SEWER. Enda en cache som var lagt inn fordi den så festlig ut på antall favorittpoeng. Og det stemte det. Etter en kort liten tenkepause ble det klart hvordan denne kunne logges, og så ble den bare det. Dermed var det bare å komme seg mot grensen og over til Sverige så fort som mulig 🙂

Vel, det ble faktisk parkert på den norske siden av grensen da. For dermed å kunne gå inn i Sverige for å plukke den første cachen i en ny kommune. Cachen Svensk-Norska Gränsen ligger akkurat på grensen i Torsby kommun, som dermed ble den første nye kommunen på denne turen her. Og dermed måtte jeg jo ta et par bilder av denne markeringen mellom Norge og Sverige.

En liten markering av grensen

Så var turen kommet til en cache som omhandlet den svenske krigshistorien fra den andre verdenskrigen. Ja, det er en liten selvmotsigelse i mine ører, men cachen Beredskapstiden 1939-1945, stridsvagnshinder viser at svenskene i alle fall skulle hindre at de ble helt overkjørt om den tyske okkupasjonsmakten skulle prøve seg på de også. Nå er det vel litt usikkert om disse hindringene var de som gjorde at de ikke ble invadert, men de står nå igjen som noen minnesmerker som det var greit å besøke en sein kveldstime.

Her skal det hindres ja

Mat må man vel egentlig handle inn før det blir for seint, og nå begynte det å bli litt seint. Dermed ble det en stopp ved Toria Center og dermed en mulighet for å plukke cachen Kundvagnsfrossa X samtidig. Litt mye folk i området, men siden jeg skjønte hintet veldig greit, så gikk loggingen fort. Da var det litt mer plunder med den neste cachen. Den var heller ikke på dagens plan, men nå har det seg slik at jeg har sett på en challenge som skal logges litt senere i påsken, der kravet er å ha logget minst 1 cache av vanskelighetsgrad 1 OG terrenggrad 1 hver dag i en hel uke. Og det er ikke alltid det enkleste kravet faktisk. Og siden vi begynte å komme litt lenger ut på dagen enn det jeg hadde sett for meg, så kikket jeg litt på gps’en for å se om det var noe litt nærmere enn den jeg hadde på planen. Og da kom Frisk Luft opp som det nærmeste alternativet. En cache av denne typen skal jo være veldig lett og finne, men det stemte ikke her. Det ble noen minutter med tenking og sjekking av alt mulig før den omsider ble funnet gitt. Og etterpå ble det å lure litt på hvorfor det var en maritim stemning ved denne cachen 😀

Virkelig høyvann her?

Nå ble det en liten omvei for neste cache. Det var uaktuelt å la Sunne kommun være ulogget også, så da ble det en liten ekstra tur på 15 kilometer for å komme inn til Rastplats Tossebergsklätten. Den var faktisk den eneste cachen i hele denne kommunen på planen også. Så nok en gang var det ikke planer om en DNF i alle fall. Derfor ble det mye leting på alle mulige plasser…. Det ble noen runder rundt på denne rasteplassen inntil vi fant en cache som vi fant ut av vi måtte reparere og fikse litt på. Helt greit å ha gaffatape og loggark med seg på turen. Og rasteplassen var fin den også 🙂

Det stod en bauta på plassen her også

Etter å ha sikret kommunen, så ble det retur tilbake igjen for ikke å havne helt feil ut. Det var nemlig et par cacher med noen favorittpoeng som stod på listen nå. Og vel tilbake i Torsby kommun ble det en stopp ved Der, Die, Das(s). Jeg hadde vel en liten ide om hva jeg kunne forvente ved denne cachen, og jeg ble absolutt ikke skuffet. Her var det en utrolig flott installasjon som fikk kveldens fjerde favorittpoeng fra meg. Det er slike cacher som er artige å finne på turene mine 🙂

Hva er det inni her da?

Dagens siste cachefunn (sånn siden dagen jo slutter ved midnatt) ble litt tidligere på listen enn jeg hadde sett for meg… TB-hotel Värmlandsporten var en stor cache som naturligvis måtte besøkes også. Temmelig mørkt var det blitt når klokken nærmet seg midnatt, så det ble ikke så veldig lang tid til annet enn å signere loggboka her. Og deretter kjøre fram til en rasteplass litt unna for å konkludere med at kvelden nok var over selv om det var flere cacher igjen på lista 😀

Dermed ble det altså 13 funn i 2 fylker i dag, og til tross for både regn og snø i lufta under kjøringen, så holdt været seg godt når vi skulle ut og lete. 🙂 Og med både en ny sektor i Norge tettet, 2 nye kommuner i Sverige og 1 ny sektor i Sverige også tettet, så sluttet dette døgnet mens vi kjørte mot neste cache….

Fant vi jenta fra Aure Frukt og Tobakk?

Kristiansund – Trondheim (med omveier)

Dagens kommuner i Møre og Romsdal

Dagens kommuner i Sør-Trøndelag

Etter noen timer på øyet var det klart for å reise videre. Også denne dagen var blitt planlagt som en deltur på cachetur.no. Rett og slett fordi de var både kommuner som skulle logges og nye sektorer som vi ikke skulle bomme på. Det er jo litt surt å oppdage en sektor man kunne ha logget lenge etter at man har kommet hjem 😀

Stemplet i brevboksen

Første stopp var letterboxen Letterbox via Webkamera – D_Leslie_A #53 som vi oppdaget ikke helt var innenfor regelverket. Vi hadde lett etter den der den burde finnes, utenfor sonen til den tradisjonelle cachen, men ikke funnet den i går kveld. I dag hadde vi litt mer å gå på, og fant den godt inne i den nevnte sonen. Slikt er litt kjedelig, men jeg fikk nå tak i stemplet, og ikke minst, den gav oss anledningen til å se et nokså folketomt Kristiansund en søndag morgen 🙂

På vei ut av Kristiansund forsøkte vi også å se etter cachen BRATTHALLEN, men den har aldri blitt funnet. Og ut fra området og det vi kunne klare å se, så kommer den nok ikke til å bli det heller, da den nok blir arkivert uten funn om ikke CO snart gjør noe. Dermed gikk turen utover Averøya. Der var det flere fine plasser som stod på programmet, først ute var Sveggvika, med informasjonsskiltet som Ylvis-brødrene samlet inn penger for å sette opp. Når det i tillegg er en flott utsikt der, så er det jo en ren vinn / vinn-situasjon for meg.

Her er norsk natur flott

Deretter ble det et stopp på parkeringen til Bremsneshola for å finne denne cachen også, men tur til selve hulen, det ble det ikke denne gangen. Men det frister å ta turen dit på et annet tidspunkt ja. Og deretter ble det tid for en liten klatretur opp til cachen Kirkevågen som jo var litt høyt oppe slik jeg kjenner CO liker de er 🙂 Dessverre var det lite med utsikt der jeg satt og signerte loggen, men ved å gå litt lenger bort, så kunne jeg se hva det var jeg egentlig kunne ha sett om ikke alle de trærne var i veien 🙂

Idyllisk

Deretter var det tur ut til Bruhagen og litt informasjon om dette lille tettstedet, men rett før jeg parkerte bilen så jeg at det befant seg en multi her også, og i det jeg ser navnet på den, så vet jeg at den bare må besøkes. Carl Fredrik Hellevang-Larsens plass kunne jo ikke være ulogget når man først er på disse kanter av landet. Ikke var det en vanskelig multi heller, så det gikk både fort og greit å finne fram til den 🙂

Her måtte vi jo bare stoppe da

Den neste cachen hadde jeg tydeligvis en DNF på tidligere, for i det jeg kommer fram til området kjenner jeg meg igjen. Men neida, ikke denne gangen heller. Nok en gang ble det en DNF på bridge over troubled water. Nå var denne en cache som skulle dekke inn en sektor i den tidligere nevnte challengen, så en kikk på gps’en tilsa et besøk på Bird`s home i stedet. Denne lå i samme sektor, og etter å ha kommet fram til et fint område kunne en sliten cache finnes fram. Denne er til og med i beskrivelsen meldt at CO ikke lenger er aktiv, så hvor lenge den får ligge slik den er nå er vanskelig å si. Den var i alle fall ikke noe trivelig syn. Men den ble nå logget.

Nok et fint stoppested

Vi var nå i Eide kommune, og hadde enda en cache i denne kommunen på planen, nemlig Lydløypa #24 Nostradamus‘ testamente. Med gode parkeringsmuligheter på en søndag, så ble det et enkelt funn. Og dermed var det på vei til Fræna kommune der Aureosen var eneste cache på planen. Aureosen var et flott lite natur-reservat, der det akkurat var i brytning mellom vinter og vår, da det var mye is på vannet, men det var begynt å komme knopper på trærne.

Litt antydning til is på vannet

Så var turen kommet til dagens første nye kommune for meg. Cachen ved navn Hollingen er en av de som ligger på fastlands-siden av Aukra kommune. Ikke nødvendigvis den enkleste cachen å komme til med en høy terreng-grad, men siden den ligger på fergekaia, så var det verdt å se på den. Parkering er jo sett temmelig greit når man er på slike områder, og da var det å se hvor høyt man skulle. Jeg kom meg greit opp på rett nivå, men det tok en del tid før cachen ble lokalisert allikevel. Det viste seg at den var langt enklere å oppdage nedenfra 🙂 Men dermed var kommunen dekket opp i alle fall.

Det var ikke meg som ødela altså 😀

Så ble hjemturen virkelig startet, og veien ble lagt gjennom Molde for å logge noen sektorer der. Først ut var et par cacher i serien The old county road, nemlig #08 og #01. Det virket som disse to var de enkleste å ta på denne turen, da den gamle veien var omgjort til gang- og sykkelsti. Et flott tiltak, som kanskje vil bli benyttet av meg en gang i framtiden, hvem vet?

Godt vi ikke skulle opp her

Deretter ble det et stopp på en liten strand som inneholdt noen helleristninger, men de var dessverre glemt når loggen ble signert, så da ble det bare cachen Storvika og synet av en flott strand som ble utbyttet her. Videre gjennom Molde før bil-gps’en mente at den hadde en lurere rute enn jeg hadde sett for meg. Men siden jeg ikke var enig, så ble det heller et lite stopp for å snu bilen, og det endte opp med at cachen I feel the need … the need for speed (MOL) ble logget også. Selve cachen ble funnet på bakken under det jeg tror var rett tre, men det var konglene i det andre treet som var mest interessante. Et tre med bare kongler, og ikke noe annet på…

Og det var noen av de også 🙂

Etter å ha kommet mer på rett vei, ble turen lagt innom FILL UP SERIES #3 – Årø bensinstasjon selv om både bil og folk hadde nok drivstoff nå 🙂 Så var neste cache planlagt for å dekke en ny sektor. Mystery-cachen Biep Biep Biep var løst fordi den ligger i sektor 338 som jeg manglet før denne turen her 🙂 Vel, helt fram til gz her kom jeg vel egentlig ikke i følge min gps, for denne ville ha meg lengre ut. Men heldigvis ble cachen funnet veldig enkelt uten å trenge noe spesial-utstyr som dykker-drakt 😀

Så var det tid for dagens andre nye kommune, nemlig Gjemnes. Det var en temmelig lang bit å kjøre til den neste på listen, og plutselig oppdager vi et skilt som peker mot en bauta. Med utforskertrang og god nok tid, så tok vi turen nedover, særlig siden det var en cache i den retningen også. Cachen var Furset, men den var lokalisert et godt stykke unna den aktuelle bautaen. Men den var et lite minnesmerke over framgangen på bilveiene i det minste 🙂 Men det er klart, har man først kjørt så langt ned, så må man jo kjøre for å finne bautaen også. Det ble litt sakte kjøring på et parti, da det lå mye is over veien der, men bautaen ble omsider oppdaget. Men det var ikke så mye om å gjøre at den bare ble kjørt forbi altså. Så veldig godt merket var den ikke…

Rugebautaen var ikke helt lett å finne gitt

Den første planlagte cachen i Gjemnes var Hjorten i Miljøgaten som både hadde et godt hint som fikk oss til å se på utskjæringene som hang her, og tydelig henviste til skulpturen som var like ved. Men jeg må innrømme at jeg ble mer opptatt av veinummeret som gikk herfra, og fant ut at det nok kunne være temmelig varmt her, siden vi vel var nær «Highway to Hell» 😀

Litt tørr fiskedam kanskje?

Det ble et greit funn på neste cache også, FILL UP SERIES #5 – Batnfjordsøra BO. Litt usikker på plasseringens mulighet til å bli værende hele tiden, men den er nå logget. Og så måtte jeg kikke meg litt rundt også, og oppdaget en liten «park» inne i buskene her, som helt sikkert hadde vært fin å ta en pause ved om været var enda litt bedre. Ikke at det var dårlig, men akkurat nå var det ikke fristende å sette seg ned 🙂

Hvorfor stod denne midt inne i noe buskas?

Kirke-cacher pleier å være greie å finne, men ikke den neste på lista. Gjemnes kirke hadde et par DNF før også, og det ble ikke noe funn på oss her heller. Så da var det å se litt mer på gps’en og finne ut at Krifast kunne være neste stopp. Vi kom inn på en artig liten plass, med både statue av Keiko og noen for meg ukjente. Og cachen her ble greit funnet også, da det ikke var så mange andre her som kunne observere letingen i dag.

Tingvoll var en kommune som nesten ble en gjennomfarts-kommune på denne turen, men jeg hadde satt opp Bergsøysundbrua som et alternativ dersom sektoren ikke ble dekket i går. Nå ble den jo det, men hvorfor kjøre forbi allikevel? Så et lite stopp ble det tid til. Cachen ble greit funnet, og nedi den lå det smileys. Men den som jeg oppdaget hadde mer formen som en DNF. Dette syntes naturligvis jeg var temmelig moro 🙂

Noen som ikke fant cachen?

Så var det ferga over til Halsa, og utrolig nok ble det omtrent å kjøre rett ombord. Dermed ble det ikke tid til å omprogrammere bil-gps’en før vi var over. Da måtte det jo bli et lite stopp rett etter fergen, og det var jo temmelig bra. For i tillegg til et info-skilt her, så stod det et skap med troll. Dette var virkelig noe å studere litt. Artig med slike opplevelser 🙂 Og joda, det var jo en cache her også…

Artig skap

Den forrige cachen ble funnet på bakken, og tror du ikke den cachen som skulle henge på gjerdet ved Halsa kirke også lå på bakken da? Det ble litt leting etter den, og det var nesten så det ble en DNF før bakken under opphenget ble undersøkt. Og der var den jo. Da ble den hengt tilbake på plassen sin før vi tok fatt på turen mot en ny kommune.

Kirka var nesten litt godt gjemt fra cachen

Jeg har aldri før cachet i Surnadal kommune, men med cachen Not another church er den saken gjort noe med. Det ble noen ekstra kilometer på bilen for å komme oss innom denne, men hva gjør vel det? Og på strekningen tilbake ble det også et stopp innom Skytter-Tølløv siden den lå på veien. Artig historie om den bautaen som står på denne plassen her. Og jeg lurer fortsatt på hva som var bruken av de to stengene på den lille brua like ved?

Bautaen over Skytter-Tøllev

Nå var vi tilbake på sporet mot Trondheim igjen, og neste stopp ble E39 – lang rett strekning. Dette er en cache som ligger i sektor 0-1 og som da var siste nye sektor for meg på denne turen. En enkel og grei cache, og selv om det stod et skilt som viste vei til Keikos gravhaug herfra, så var det ikke aktuelt med en stor omvei dit. Nå var det heller å komme seg videre, til Valsøyfjord kirke, som var siste cache i Møre og Romsdal på denne turen.

Nesten litt gull-farge på denne kirka jo

Nå var mørket kommet, så det ble mindre å se omkring, så det ble bare 2 korte stopp på E 39 – Staurset / Renndalen og Vinje kirke før resten av turen ble foretatt uten noen flere stopp. Vel framme i Trondheim hadde bilen kjørt ytterligere 376 kilometer, slik at turen tilsammen hadde gått over 624 kilometer. Men med 59 funn, 4 nye kommuner og flere nye sektorer i bagasjen klager man jo ikke. En fin tur ble det.

En fin himmel på kvelden

Hvor er jenta fra Aure Frukt og Tobakk?

Dagens kommuner i Sør-Trøndelag

Dagens kommuner i Møre og Romsdal

Det finnes en rekke kommuner som jeg enda ikke har cachet i. Og sakte, men sikkert blir disse færre og færre. Denne helgen var tanken å få noen nye kommuner i Møre og Romsdal. Derfor ble det til at jeg laget en tur på cachetur.no som jeg delte inn i 4 delturer, for å kunne holde en god oversikt. Med på turen skulle også Snilja være, så da var det godt med selskap på turen også. Så etter en litt lang morgen, ble deltur 1 tatt fram, og bil-gps’en satt opp i retning Edøy.

Trondheim – Sandvika

Turen var naturligvis lagt opp for å kunne samle noen nye sektorer til challengen Challenge: 360 degrees of Norway – OK#14 når turen uansett skulle passere noen nye sektorer. Derfor ble det til at første stopp ble ved Orkanger der mystery’en Can You Resist Color Elements?? ble første stopp. Til tross for at det er lørdag formiddag, så er det greit å lete og finne denne. Deretter gikk turen til E39, og med det turens første DNF. Nå hadde ikke min gps helt fått med seg hvor i verden den var enda, men uansett hvor mye som ble gjennomsøkt, så var den ikke til å finnes i dag. Men, DNF er en del av spillet det. Så da kan det veldig godt skje at jeg kommer tilbake dit en gang 🙂

Så var det ut til mer landlige områder. Ved Gangåsvatnet lå det tydeligvis god is, for det var flere som gikk på isen der ute. Men etter å ha sett litt rundt, så var det bedre å komme seg litt videre. Det ble litt klatring oppe ved Stokkhaugen Bedehus, etter en cache med terreng-grad 3,5. Greit å ha nok hjelpemidler med seg på slike turer da. Ved Hundså bru ble det litt tid til å kikke litt på isen som lå på elva nedenfor, siden vi stod på en snødekt bru som ingen kom til å kjøre på denne dagen i alle fall.

Bilen var der nede 🙂

Ved cachen E39 – utsikt over Vasslivatnet var det virkelig utsikt som gjorde godt for øynene. Vasslivatnet var dekket med is og snø, og hele badet i en strålende sol. Da gjorde det ikke så mye at bilen tok litt nedpå i det vi kjørte inn på parkeringsplassen. Denne utsikten veiet opp for mye. Men siden vi tok nedi litt på tur ut igjen også, så fant jeg det best å sjekke bilen litt ved neste stopp, som ble Dyrneskafeen. Men siden det ikke var en åpen kafe, så ble det et relativt kort stopp 🙂

Flott utsikt var det 🙂

Nå var det første nye kommune som stod på planen, nemlig Aure. Og for en utsikt å få ved første cache til og med. Navnet på cachen gav klare tanker om både norsk natur og om hyllest til denne: No ser eg atter slike fjell og dalar. Og det gjør man virkelig her. Og i sol er jo dette bare noe av det ypperste man kan se 🙂 Og selve cachen, eller rettere sagt festet og gjemmestedet, var godt arbeid. Bare så synd at jeg synes denne terreng-ratingen var satt for lav. Når jeg trenger hjelpemiddel for å replassere den, så er det høyere enn 1,5…

Det var skikkelig blå himmel også.

Fergekaier og broer er det en del av i denne kommunen. Og mange av disse har en cache i tilknytning også. Men den første var tydeligvis en temmelig nedlagt fergekai, Fergekaier i Aure #10 – Stemshaug fergekai. Selv butikken som hadde skilt her var temmelig forfallen. Men en småbåthavn, det hadde de der. Litt lenger bort var det en skole med en tilhørende gapahuk. Denne gapahuken så fint til, men dessverre var cachen ikke i en så god forfatning som man skulle ønske. Loggboka var så frosset at det var umulig å få åpnet den.

Småbåt-havn, det hadde de…

Deretter gikk turen til Bruer i Aure #2 – «Torsetsundbrua», og en bru som gikk over veldig blått og fint vann. Og så hadde den utsikten som så mange andre steder her også. Deretter gikk turen til en annen cache i samme sektor, nemlig Velkommen til Aure sentrum – Vean. Denne cachen var ikke helt enkel å få tak i, da jeg først stolte litt for mye på gps’en, og dermed ble letende en del på feil sted. Til slutt ble det å stole på at hintet var mer å sjekke, og cachen ble funnet 38 meter unna der min gps mente den burde være. Deretter gikk turen for å finne The BEST cache, men den var overhode ikke å se. Det ble en del leting, men noe cache-funn ble det ikke. Dermed DNF nummer 2 i dag.

Fristende vann

Bruer i Aure #10 – Litlsundbrua gav årets første hestehov også. Vi har ikke passert midten av februar enda, og vårtegnene kommer fram. Det er nesten litt skummelt. Men samtidig er det jo et godt tegn også. Det skal jo bli vår igjen 🙂 Forøvrig var det også en dør ved denne cachen her, som det kunne ha vært morsomt å sjekke litt bak, men den var låst. Og siden beskrivelsen sa det var høyt ned bak den, så fant jeg ut at det var bedre å kunne kjøre videre 🙂

Årets første hestehov

Neste cache var lagt inn på planen fordi den hadde en del favorittpoeng, og i tillegg hadde den en god cachebeskrivelse. Og cachen gav en god opplevelse. Både selve beholderen og plasseringen av cachen stod i stil, og turens første favorittpoeng ble utdelt til Solskjel Battle fra min side. Derfra gikk turen innom Gullstein Kirke som bragte mer leting enn planlagt. Cachen var ikke så lett å finne, og dermed ble det akkurat så vi mistet fergen til Edøy som var målet for første tur. Det ble litt leting etter cachen Sandvika på kaien der, men etter å ha gitt opp den, så fant vi ut at vi skulle hoppe over deltur 2, og heller gå rett på deltur 3. Dermed var de første 14 funn og 194 kilometerne gjort unna. Bare resten igjen 🙂

Cachebeholderen skjuler noe

Sandvika – Kristiansund

I og med at jeg hadde med en TB som helst skulle til en cache på Smøla, så var jeg nødt til å få den plassert i en cache ikke så langt unna. Og den nærmeste med plass til den var den første på den nye planen, nemlig Tustna IL.  Her ble det et stopp temmelig rett ved siden av gz, men det ble litt leting etter cachen, da det var en del områder her som godt kunne inneholde boksen. Men den måtte jo finnes. Og heldigvis, etter en stund kom den fram. Og til alt overmål hadde den også reklame for cachetur.no som jeg ikke hadde sett før.

Egenprodusert reklame liker vi

Neste raske stopp ble en såkalt urban cache, Tustna urban, som ikke var så veldig ofte besøkt. Men det er kanskje slik her ute 🙂 Deretter ble det å se litt på Leira skole og Gammelbutikken som begge hadde mye og god informasjon på cachebeskrivelsen.

Neste cache på planen var valgt ut på bakgrunn av favorittpoeng, så jeg gledet meg litt til å se denne. Dampskipskaia på Leira var cachen, og i det parkering var unnagjort så jeg heldigvis at det gikk an å lete litt uforstyrra etter cachen. Det ble litt leting på de vanlige plassene, før en lur installasjon plutselig åpenbarte seg. Det tok fortsatt litt tid å få tak i loggen, da den satt litt fast, men fram kom den til slutt, og den fortjente turens andre favorittpoeng. Og så gikk det an å nyte litt utsikt etterpå 🙂

Enda en nydelig solnedgang

En stor cache som ligger veinære kan man jo ikke kjøre forbi, så derfor fikk også Linvågvatnet et besøk. Den ble relativt greit funnet , til tross for dårlige koordinater. Men jeg hadde jo lest nok logger til å vite hvor jeg skulle gå da. Deretter gikk turen til den siste cachen i Aure kommune, nemlig Ratatosken. Denne var både i en ny sektor, og hadde en beskrivelse som gjorde den interessant. Og vel framme der gikk det greit å finne cachen også. Men jeg kan ikke fri meg fra tanken om at det hadde vært moro å klatre litt i det treet der. Men da hadde nok ferga gått uten min bil ombord…

Det kunne jo ha vært en klatre-cache

I køen for ferga ender vi bak en bil som tydeligvis har vært på en mer strabasiøs tur enn min bil har. For min var ikke i nærheten av å være like skitten. Det var helt klart. Men strabasiøs blir letingen etter neste cache, for den lot virkelig vente på seg. Seivika fergekai skulle vel egentlig ha vært en temmelig enkel cache å finne, men når ikke hint stemmer med noe, og nullpunkt blir langt unna alt som kan letes på, så tar det sin tid. Men den ble da til slutt funnet, og det gikk an å kjøre videre til Kr.sund Airport, Kvernberget, Coin & TB Camp.

Så møkkete var ikke min bil altså

På vei mot turens earthcache, K – feldspar – D_Leslie_A #54, ble det en del kronglete kjøring i og med at bil-gps’en ikke helt skjønte om vi var lastebil, sykkel eller bil. Den hadde i alle fall veldig mange forslag til rute bort, men ingen av de passet egentlig helt. På den ene av de møtte vi til og med noen av de mer lokale individene, så det var bare å kjøre sakte og forsiktig bort. Etter litt fram og tilbake kom vi da omsider fram til rett plass, og kunne inspisere de geologiske fenomenene som cachen omhandlet.

Litt feilkjøring, og lokal-befolkningen står og glaner 😀

Et av målene i Kristiansund var multien Kristiansund – The four lands, som ville ta oss over alle fire bydelene. Så derfor var det lagt opp til å besøke noen tradisjonelle cacher i nærheten av de stedene også. Og siden jeg ikke hadde planlagt hvor jeg trodde sluttboksen lå, så startet vi med Norsk klippfiskmuseum. På vei inn mot delsteg og tradisjonell cache møtte vi noen blålys som kjørte foran oss innover. Men heldigvis tok de til slutt en litt annen vei. Og etter litt ordning, så endte vi opp på korrekt plass for den tradisjonelle også. Og fant den omsider etter litt leting.

Et av mange like informasjonsskilt

Neste tradisjonelle i tilknytning til denne multien var Dødeladen Café, et sted som jeg trodde skulle være utenfor drift, men der det helt klart var mange folk på denne lørdagen. Det betydde at man måtte være litt observant ved logging. Heldigvis gikk dette veldig greit, og til alt overmål fikk jeg se et skilt ute på vannet som ble en god humoristisk vending også. Jeg er litt usikker på om det var et stativ for måser eller for de som maser 😀

Var det måse eller mase-stativ?

Så var det inn mot sentrum, og den tradisjonelle Nordmørskafeen, en kafe som var stengt nå så seint på en lørdag. Litt synd at den var stengt da, for det hadde vært artig å kikket inn der. Men vi fikk sett at de hadde merket pynten på utsiden i alle fall. Så ble det plutselig en rask stopp på Midt i mellom, sånn innimellom alle de andre cachene, før det deretter ble å finne multi-cachen. Der kom vi inn på en tidligere kjørt vei, og fant sluttboksen akkurat der den burde være. Og så ble kvelden avsluttet med å lete etter, og finne, cachen Kirkelandet kirke.

Her får du ikke stikke av med pynten nei

Dermed var det blitt 16 funn på denne andre delturen, og da tilsammen 30 funn på hele dagen. Og med det kunne natten senke seg. Og bilen hadde nå gjort unna 248 kilometer på veien 🙂

© 2017 Turene til Korsgat

Theme by Anders NorenUp ↑