Tag: Kvalifisering

Andejakt

Dagens kommuner i Hedmark 🙂

Dagens kommuner i Värmland 🙂

Påsken 2017 var ikke akkurat en påske for å sitte stille. Inne på cachetur.no var det laget en plan for hele påsken slik at vi skulle få med oss så mange sektorer som mulig i Sverige, så mange kommuner som vi kjørte gjennom og ikke minst sikre alle de cachene som var planlagt, enten for logging eller for kvalifisering. Så når SFO var stengt denne onsdagen før påsken slo inn for fullt, da var Hotell Xsara ferdig pakket, planene ferdig skrevet ut og Snilja og undertegnede var klare for en liten uke med galskap i nabolandet…

En klar plan 😀

I og med at Sverige var målet for hele turen, så var det en god del kjøring på starten av dagens tur. Vi skulle nå langt, i alle fall på papiret, og derfor var det ikke så mange cacher på den norske siden som var planlagt. Så de første 5 timene gikk unna uten stopp. Så da var det veldig godt å stoppe ved Elverum sentrum-cache – bug hotel. En cache i største størrelse som turens første, det var helt greit. Det ble litt fundering på hvordan vi best kunne finne veien mot cachen, det virket litt privat der vi til slutt tok turen. Vi kom fram til cachen greit, det så jo nesten ut som det var merket løype på vei mot den også. Og etter å ha signert logg og konstatert at det lå 2 reisende som vi ikke ville ta med til Sverige, så fant i alle fall jeg en greiere vei ut, synes jeg selv 🙂

Cachen er nesten rett under her 🙂

Det var lagt opp noen stopp etter Elverum igjen. Og favorittpoeng var årsaken til at Våler kommune også stod på cacheturen i dag. Nærmere bestemt var cachen Våler City #3 TeamNiTo målet. Siden det nå var blitt kveld, og høytiden på en måte hadde slått inn i Norge, så var det veldig greit å lete litt her. Ikke at det tok så veldig mange minuttene før hemmeligheten var avslørt da 🙂 Og siden alt var stengt i denne metropolen, så ble stoppet temmelig kort…

Kongsvinger var siste norske kommune på noen dager. Her lå det nemlig også en cache i en sektor som jeg hadde lyst til å få dekket. Men før det kom det et par cacher langs veien. Først ute var HV – Fuglesang, en veldig fin cache på starten av den historiske vandreruten som heter Finnskogrunden. Et enkelt funn, og jeg ble kvitt et favorittpoeng på denne cachen.

Finnskogrunden må man kanskje gå en gang

Ikke så langt unna befinner det seg en stor cache også, så den måtte vi jo innom. Masterudkrysset – TB hotell var et fint og ryddig TB-hotell der vi kunne se et par reisende der også. Og det er klart at jeg liker de store cachene siden de er relativt sjeldne. Jeg tror nok at dette stedet også blir litt finere når våren får satt seg skikkelig også.

Litt stusslig før det blir grønt…

Så var turen kommet til den første cachen på turen som det IKKE var rom for at skulle havne på en DNF-liste…. Den stygge andungen. Dette er en multi som ligger i sektor 123-124 i Challenge: 360 degrees of Norway – OK#14. Dette er en sektor jeg har vært på jakt etter før, men av ulike årsaker ikke har kommet i mål med. Men denne gangen skulle det bli anderledes. En utrolig bra cacheside hadde trigget meg i at denne skulle jeg finne. Så vi fikk parkert bilen greit, og kom oss opp til delsteg 1, og brukte litt tid her for å finne veien videre. Og delsteg to var også fint gjennomført. Og selv om tiden gikk litt, så var det fint terreng å gå i, og målet kom stadig nærmere. En liten ekstrarunde var tydeligvis på sin plass før finalen var funnet, og nok et favorittpoeng forsvant fra meg. Slike gjennomførte multier liker jeg veldig godt 🙂

Vann må vel ender ha…

Det var enda en cache på den norske siden av grensen, nemlig GPSjul#02 – BIRD’S SEWER. Enda en cache som var lagt inn fordi den så festlig ut på antall favorittpoeng. Og det stemte det. Etter en kort liten tenkepause ble det klart hvordan denne kunne logges, og så ble den bare det. Dermed var det bare å komme seg mot grensen og over til Sverige så fort som mulig 🙂

Vel, det ble faktisk parkert på den norske siden av grensen da. For dermed å kunne gå inn i Sverige for å plukke den første cachen i en ny kommune. Cachen Svensk-Norska Gränsen ligger akkurat på grensen i Torsby kommun, som dermed ble den første nye kommunen på denne turen her. Og dermed måtte jeg jo ta et par bilder av denne markeringen mellom Norge og Sverige.

En liten markering av grensen

Så var turen kommet til en cache som omhandlet den svenske krigshistorien fra den andre verdenskrigen. Ja, det er en liten selvmotsigelse i mine ører, men cachen Beredskapstiden 1939-1945, stridsvagnshinder viser at svenskene i alle fall skulle hindre at de ble helt overkjørt om den tyske okkupasjonsmakten skulle prøve seg på de også. Nå er det vel litt usikkert om disse hindringene var de som gjorde at de ikke ble invadert, men de står nå igjen som noen minnesmerker som det var greit å besøke en sein kveldstime.

Her skal det hindres ja

Mat må man vel egentlig handle inn før det blir for seint, og nå begynte det å bli litt seint. Dermed ble det en stopp ved Toria Center og dermed en mulighet for å plukke cachen Kundvagnsfrossa X samtidig. Litt mye folk i området, men siden jeg skjønte hintet veldig greit, så gikk loggingen fort. Da var det litt mer plunder med den neste cachen. Den var heller ikke på dagens plan, men nå har det seg slik at jeg har sett på en challenge som skal logges litt senere i påsken, der kravet er å ha logget minst 1 cache av vanskelighetsgrad 1 OG terrenggrad 1 hver dag i en hel uke. Og det er ikke alltid det enkleste kravet faktisk. Og siden vi begynte å komme litt lenger ut på dagen enn det jeg hadde sett for meg, så kikket jeg litt på gps’en for å se om det var noe litt nærmere enn den jeg hadde på planen. Og da kom Frisk Luft opp som det nærmeste alternativet. En cache av denne typen skal jo være veldig lett og finne, men det stemte ikke her. Det ble noen minutter med tenking og sjekking av alt mulig før den omsider ble funnet gitt. Og etterpå ble det å lure litt på hvorfor det var en maritim stemning ved denne cachen 😀

Virkelig høyvann her?

Nå ble det en liten omvei for neste cache. Det var uaktuelt å la Sunne kommun være ulogget også, så da ble det en liten ekstra tur på 15 kilometer for å komme inn til Rastplats Tossebergsklätten. Den var faktisk den eneste cachen i hele denne kommunen på planen også. Så nok en gang var det ikke planer om en DNF i alle fall. Derfor ble det mye leting på alle mulige plasser…. Det ble noen runder rundt på denne rasteplassen inntil vi fant en cache som vi fant ut av vi måtte reparere og fikse litt på. Helt greit å ha gaffatape og loggark med seg på turen. Og rasteplassen var fin den også 🙂

Det stod en bauta på plassen her også

Etter å ha sikret kommunen, så ble det retur tilbake igjen for ikke å havne helt feil ut. Det var nemlig et par cacher med noen favorittpoeng som stod på listen nå. Og vel tilbake i Torsby kommun ble det en stopp ved Der, Die, Das(s). Jeg hadde vel en liten ide om hva jeg kunne forvente ved denne cachen, og jeg ble absolutt ikke skuffet. Her var det en utrolig flott installasjon som fikk kveldens fjerde favorittpoeng fra meg. Det er slike cacher som er artige å finne på turene mine 🙂

Hva er det inni her da?

Dagens siste cachefunn (sånn siden dagen jo slutter ved midnatt) ble litt tidligere på listen enn jeg hadde sett for meg… TB-hotel Värmlandsporten var en stor cache som naturligvis måtte besøkes også. Temmelig mørkt var det blitt når klokken nærmet seg midnatt, så det ble ikke så veldig lang tid til annet enn å signere loggboka her. Og deretter kjøre fram til en rasteplass litt unna for å konkludere med at kvelden nok var over selv om det var flere cacher igjen på lista 😀

Dermed ble det altså 13 funn i 2 fylker i dag, og til tross for både regn og snø i lufta under kjøringen, så holdt været seg godt når vi skulle ut og lete. 🙂 Og med både en ny sektor i Norge tettet, 2 nye kommuner i Sverige og 1 ny sektor i Sverige også tettet, så sluttet dette døgnet mens vi kjørte mot neste cache….

Mengde-caching (i alle fall 9 stk)

Allerede i går hadde magneos gitt beskjed om at han ville ha mange funn i dag. Det er visst noe om en challenge han har signert gitt 😀 Og den enkleste måten å få det til på er jo å ta en tur ut i Skaun-trailen. Det ble funnet en fin avstikker på denne som kunne bli dagens tur. Jeg har riktignok vært i deler av denne løypa før, men ikke helt i enden av den. Så hvorfor ikke bli med? Det vil jo gi noen funn uansett, og i tillegg til trim, så er jo ikke turen bortkastet uansett.

Litt etter klokka 09.15 var magneos på plass sammen med thomasnb2 for å plukke opp Snilja og undertegnede. Greit å kunne utnytte dagslyset mens det finnes var tanken. Og kanskje det var like så greit…. For på første forsøk endte vi opp med å kjøre til et helt annet sted enn planlagt, slik at vi måtte snu for å komme rett. Heldigvis for de andre, så var det en cache der som de kunne logge sånn at ikke turen var helt bortkastet 😀

Så etter å ha kommet oss mer i den retningen som var planlagt, så kunne vi parkere bilen på et for meg veldig kjent område… Vi valgte en liten avstikker inn mot selve trailen, også for å ha noe å logge for de andre på tur ut igjen. Dermed la vi turen inn fra parkeringen mot Trollskatten ved Rossvatnet, en cache som nok en gang er like artig å se på.

Her har ingen noe å si

Videre innover var det periodevis glatt. Tre av oss stolpret oss litt over eller langs isen, mens thomasnb2 måtte teste hvor holdbar isen var, og deretter leke litt Bambi på isen… I mens kom vi oss sakte, men sikkert inn mot Hølberget og etterhvert inn mot cachen Eremitten (The Hermit) som skulle bli mitt første funn for dagen 🙂

Bambi på isen 🙂

Her inne er det en liten historie om en huleboer som het Per som skal ha bodd her fram til 1870-årene, da han hadde kommet langveisfra uten å ha noe ønske om å bosette seg sammen med andre  folk. Det å se den hulen han skal ha bodd i gav noen tanker om hvor ille han måtte ha hatt det for å ønske å bo der, og fikk meg til å tenke på at jeg aldri skal la meg selv komme så langt ned selv i alle fall. Men det var et spennende sted å oppleve, og cachen ble veldig greit funnet.

Selve eremitt-hula

Deretter gikk turen innom et par cacher som jeg nå fikk se området til siden jeg var der i mørket sist. Det var jo faktisk utsikt ved Svenskrommet gitt 😀

Svenskrommet sett i dagslys 🙂

Nå kom vi inn på den delen av trailen som jeg ikke har logget før, så omsider kunne det bli noen flere funn på meg også. Det gikk litt mer og mer oppover, så i utgangspunktet ble det til at thomasnb2 sprang i forveien, for så forsøke å treffe oss andre med snøball i det vi kom etter. Og med de blinkene han nå hadde, så viser det ikke helt den store presisjonen i kastearmen når han ikke traff med en eneste en 😀

Flere forsøk på å treffe med snøball

Etter nr 199 fant Snilja ut at hun ikke ville gå helt til enden, så hun snudde og gikk rolig mot den forrige (som enda var ulogget av oss), mens vi tre andre sakte og sikkert bevegde oss videre opp mot toppen. Jepp, det var tungt, så det var en kjærkommen hvile å logge nr 201, selv om den var funnet alt for raskt etter min mening 😀 Men omsider kom vi oss helt opp og fram til enden av denne trailen også. Og det ble veldig klart hvorfor denne ikke forsetter videre. Selv i det lette regnet som var, så var det en flott utsikt.

Flott utsikt

Etter en liten pause måtte vi jo snu å komme oss nedover igjen også, og første stopp ble da nr 202. Her kunne det nesten virke som om vi var helt ute på vidda.

Reine vidda 🙂

Men vi toget da videre innom nummer 200 og ned til nr 198. Der ble det en liten rådslagning. For vi fikk nullpunkt på et sted som det sikkert kunne befinne seg en cache, men den var ikke tilgjengelig i alle fall. Det var nemlig nylig hogd skog i dette området, og alle de trærne som var kappet ned lå i en haug på bakken, og i tillegg dekket med snø. Etter at thomasnb2 hadde forsøkt å sparke bort nok snø uten å se noe fornuftig, så fant vi ut at vi skulle henge ut en ny cache på tilsvarende hint, og ta ut noen nye koordinater til denne. Og håpe at vi da ikke fikk en grønn flekk midt inne i kartet vårt 😀

Her skulle det vært en gran med et pet-rør i

Deretter gikk turen til nummer 196 som ble mitt siste funn for dagen. Det er klart, jeg ble med og gikk sammen med de andre innom 194, 193 og 192 også selv om det ikke akkurat var den raskeste veien til bilen da. Men siden det var bilen til magneos, så fikk jeg jo ikke kommet meg noe sted allikevel 😀 Så da ble det å se litt på skogen i mens vi gikk der.

Det var noen mosegrodde trær her

Vel tilbake til parkeringen ble det i alle fall 9 funn på meg i dag, så da er jeg strålende fornøyd med dagen jeg 😀

 

På vei mot 1000 – dag 2

Dagens kommune i Jämtland

Dagens kommuner i Nord-Trøndelag

Etter å ha våknet opp relativt tidlig på morgenen, og konstatert at det var liv i teltet til triiiwa også, kunne jo dagen like så godt starte selv om klokka knapt var blitt 07.00 enda. Og det var jaggu meg godt vi tok den bestemmelsen. For ikke før hadde vi fått ryddet sammen teltene og plassert alt i bilen, så begynte det å regne. Og regnet skulle forfølge oss litt utover dagen. Kjøre fra regnet og lete etter cachen til regnet kom igjen ble liksom melodien.

Teltet stod enda på morgenen gitt 🙂

Vi startet dagen med 2 mysterys før vi startet på returen mot Norge. Og på veien tilbake ble det logget en kirkecache før vi kom til noen betongtenner midt ute i skogen. Det så i alle fall slik ut, og det er vel ikke noen tvil om hvorfor denne cachen hadde fått navnet «Hajen«. Det er utrolig hva som plutselig dukker opp i fantasien når man ser slike ting. 🙂

Kan fantasere om en hai ja.

Deretter ble det en irriterende DNF på en Petroleum Tango-cache som til slutt ble gitt opp fordi regnet kom så veldig på oss. Så da ble det å kjøre videre inn til en flott ruin av en kirke, Medeltida kyrkoruin, Undersåker, Åre. Selve cachen ble lett funnet, men jeg måtte ta meg en liten runde rundt på området og kikke litt når jeg først var her. Et riktig så fint sted.

Fin ruin og et fint lite område.

Deretter ble det nok en kirkecache før det ble tid for å traske litt inn i naturen. Copparhyttan Canyon, Hålland, Åre lå ikke så langt fra parkeringen, men den virket å være langt inne i skogen når vi var der inne. Og jeg fikk se og fotografere en liten foss til 🙂

En fin liten foss

Vi var også innom det som kanskje har vært en plass for en stavkirke, uten at den plassen gav særlig stort inntrykk… Og etter en rask stopp på en jernbanestasjon kom turen til Designad Stolpe. Her ble det jaggu alt for mye bushing til at det kunne være sunt. Det ble omtrent å sirkle inn cachen omsider. Men naturligvis fant vi den raskeste veien ut igjen etterpå. Og da måtte jeg jo bort å se på denne stolpen også da…..

Og denne stolpen skal være prisbelønnet ja

Nå begynte vi å bli kaffetørste, men hadde et mystery til som måtte logges før vi kom fram til Åre. Heldigvis ble denne funnet lett slik at vi kunne kjøre inn og ta litt handling av det man bør ha med seg fra Sverige. Og så fant vi oss litt kaffe på et bakeri slik at vi kunne forsøke å få kroppen skikkelig i gang. Jeg kjente at det ikke gjorde noe nei.

Dagens første kaffekopp….

Etter å ha satt oss i bilen kom dagens første cache som fikk favorittpoeng: View with a house. Her stoppa vi, og skjønte egentlig ikke noe i det vi gikk ut fra bilen om hvorfor denne cachen skulle ha over 20 favorittpoeng, men i det vi kom bort til gz, og kikka oss rundt skjønte jeg fort hvorfor ja. Og plutselig var tittelen på cachen forklarende også. Dette er helt klart et syn jeg aldri ville ha fått sett om jeg ikke holdt på med denne hobbyen her.

Hvem stopper egentlig for å se litt her, unntatt cachere?

Etter et raskt stopp ved en golfbane var vi på vei mot Verdal. Her var det lagt opp til cacher ved noen Stenvalvsbroer. Vi tok cachene fra nummer 16 til nummer 8, og fant de stort sett veldig bra. Det var vel egentlig bare den siste vi måtte leite etter. Og det var sikkert de som satt i bilen som sperret oss inne som ville det skulle ta så lang tid. Uansett var det både noen fine broer og noen fine utsikter på denne serien.

Fint å se utover

Som siste cache i Sverige for denne gangen ble turen lagt innom en stor cache rett ved grensen. Vi hadde litt problemer med å få til parkeringen, så vi måtte improvisere litt. Men en så stor boks er jo aldri vanskelig å finne. Uansett hvor kamuflert den er 😀

Og så var vi i gang i Norge. Først en liten multi før vi også stoppet på den andre i serien Norge på tvers. Begge cachene ble funnet veldig enkelt. Det føltes helt greit å ikke måtte lete lenge etter boksene nå. Og dermed ble neste boks på lista vår virkelig det motsatte.

Det var faktisk en bauta her også gitt 🙂

Nå var vi kommet til den cachen på turen som triiiwa hadde ønsket skulle være med, Galleri Nord (De Værdalske Befestninger). Og når det var eneste cache hun hadde satt opp, var det klart at den måtte besøkes. Det var noen meter fra oppgitte parkeringskoordinater, men vi har da bein å gå på. Selv over noen broer som rister litt, og opp noen kronglete stier og opp noen trapper. Det var virkelig et fint sted å gå gjennom, og det å se på fossen som kom ned rett ved den ene broen likte jeg veldig godt. Og synet av triiiwa som skulle logge cachen til tross for høydeskrekken var med på å gi denne meg en slik opplevelse at jeg deler ut en blå sløyfe på denne også.

Så var det å vente på å bli våt…..

Så ble det en DNF på en cache før vi fikk ryddet opp i en gammel DNF for triiiwa på en annen cache. Og så var turen kommet til den siste cachen som stod på planen. Her fikk jeg tyn for planleggingen gitt. For jaggu skulle jeg ikke bushe her også. Var triiiwas ord. Og da regnet jeg med hun visste hva som ventet, så jeg bega meg i kast med noen sølefylte stier på vei inn fra bilen. Og gikk rundt og sleit litt med å få nullpunkt. Og så var jeg blaut på føttene…. Når jeg så omsider fant denne cachen, så viste det seg at bushing overhode ikke hadde vært nødvendig. Jeg tok to skritt ut fra den, og der var jeg omtrent ved bilen. Hmmm, hvorfor skal man høre på andre?

Det ble ytterligere et cachestopp på veien tilbake, og vi fikk hentet det neste turfølget til triiiwa før vi klarte å finne igjen bilen min der den ble parkert. Dermed var en vellykket tur over, og jeg sitter igjen med mange gode bilder i hodet etter disse timene. Tusen takk for turfølget, triiiwa 🙂 For meg endte dagens tur med 29 funn og 2 DNF 😀

Besøke elgen og noen sektorer

Dagens kommune 😀

Med noen dager fri, følger muligheten for å ta seg en tur også. Og når gutta mine skulle være sammen med meg, og min søster i tillegg har bursdag, så skulle det legges en liten tur nedover. Som vanlig har jeg laget meg en liten plan på cachetur.no, siden jeg vet vi må ha noen stopp på veien, og det er enda noen sektorer som ikke er besøkt. Og et par av de kunne da helt klart få et lite besøk nå.

Etter jobb var bilen allerede ferdig pakket, og dermed var det bare å kjøre rett ut til Byneset for å hente Junior_Korsgat og Dan-Man K. Riktignok hadde de en del ting å vise meg før vi kom oss i gang med turen, men ca klokka 16.00 var vi på veien. Akkurat i tide til rushtrafikken ned mot Klett. Juhu. Så da fant vi ut at det beste nok var å kjøre et godt stykke før vi stoppet for litt påfyll av drikke og mat for turen. Faktisk helt fram til Berkåk. Men da var jeg også kaffe-tørst ja 🙂

Denne så litt liten ut.

Videre gikk turen ned til elgen i Stor-Elvdal. Dette var et ønske fra minstemann om å få lov til å stoppe der litt. Vi har cachen fra før av, men klart vi kan stoppe for det. Gutta fikk ut og lekt seg litt, og jeg kunne betrakte elgen fra en litt annerledes vinkel enn jeg pleier 😀

En ikke vanlig vinkel av elgen da 🙂

Deretter kom vi inn i et område der det kommer cacher vi ikke har. Første stopp på veien ble derfor Evenstad stasjon. Denne cachen så egentlig ut til å ligge inne på et litt privat område, men med tanke på navnet og på at det var en cache, så måtte vi jo prøve da. Og bil-gps’en mente vi skulle kjøre til Styggskogen… Jeg kjørte greit inn til nærmeste parkeringsplass. Og derfra var det jo ikke mer enn 4 meter bort til cachen 😀

Skogen er jo ikke så stygg da 🙂

Så var det en ny sektor på plass, nemlig ved å stoppe ved Søkkunda skole. Det var ikke så veldig mye å se ved denne plassen her, men en cache ble raskt funnet da. Og så var det en haug der ved veien som Junior_Korsgat kunne bruke til å leke kongen på haugen på. Og da ble det jo et vellykket stopp på alle mulige måter da 🙂

Kongen på haugen 🙂

Jeg hadde en reserve på denne sektoren også, nemlig Kobberslageren. Og vi hadde så god flyt at vi stoppet her også. En liten klatretur opp på en liten sanddyne, og vi kunne observere cachen temmelig fort. Og der oppe, der var det en fin plass for å leke litt baseball. Alle muligheter skal utnyttes. Jeg benyttet anledningen til å se etter spor etter denne kobberslageren, men det var det lite av i dette området…

Denne er vel neppe laget av kobberslageren som cachen omhandler 🙂

Neste stopp ble Gamle Opphus skole. På vei inn hit, så virket det ikke akkurat så veldig gjestmildt kan man si. Skilt om at dette var privat område dominerte innkjøringen. Men vi valgte å kjøre ved siden av den plassen og inn mot cachen for å lete litt likevel vi. Ikke verdens beste område å lete i, men det tok heldigvis ikke så veldig lang tid før cachen var funnet. Så da kunne vi krysse av denne sektoren på lista også, og kjøre videre.

Ikke helt en gjennomfartsvei 🙂

Nede ved Over Glomma III – Opphus bru har vi vært og lett etter cachen før, da med en DNF. Så i dag hadde jeg blandede følelser ved å stoppe her. Men alle husket området fra sist, og sjekket nærmere det som ikke var tilstede da. Og etter kort tid hadde Dan-Man K funnet gjemmestedet. Så da var det bare å få ut loggen og signere oss inn. Godt å være ferdig med denne nå 😀

På en grønnmalt benk….

Vi hadde et stopp til på veien nedover, sånn på planen i alle fall. Men det begynte å bli mørkt, så vi fant fort ut at 5 funn var bra det, og vi kunne fint klare oss med det. Så da ble det kjøring videre ned til Stovner for å kunne ta kvelden, godt fornøyd med dagen i dag. Resultatet var 482 kilometer i kjøring og altså 5 funn 😀

Dagens kjørerute 🙂

En challenge gjøres ferdig

Kart over hvor dagens tur gikk

Over lengre tid har det vært jobbet mot å kunne kvalifisere til challengen 555-Klubben Trøndelag – TTM#11. Etter noen stormskritt i fjor og en litt spontan tur tidligere i år, så stod det bare igjen 1 cache på lista vår. Det vil si, på lista til magneos, Munkeli og undertegnede. Vår siste sammensvorne, thomasnb2, har fortsatt igjen en tradisjonell cache også, muhahaha. Men for oss tre førstnevnte, så har det kun vært BP#04 Løkkstadåsen som har manglet en liten stund nå. Og gjennom vinteren har vi lagt angrepsplaner for å kunne plukke denne også. Og da jeg på fredag la ut agn til de tre andre om å plukke denne i dag, så ble det klart for tur.

Utpå formiddagen ble det begynt å avtale tidspunkt, og plutselig var det på tide for meg å ta bussen ned til thomasnb2 for å møte magneos der. Munkeli hadde et annet ærend på veien, slik at vi møttes litt innover på veien vi planla å kjøre så langt vi kunne. Vi hadde et greit utgangspunkt, Munkeli kjente noen som bodde i nærheten, og vi skulle være høflige og spørre om lov til å parkere til og med. Det vil si, det fikk være Munkeli sin jobb 😀 Og den gjorde han med glans, da vi fikk lov til å stå der mens vi gikk på jakt.

Utsikt da vi startet

Utrustet med vann, joggesko og gps skulle vi takle det meste, så vi fulgte noen stier så langt vi kunne. På veien oppover Løkkstadåsen fant vi noen edelgraner, og det resulterte naturligvis i et lite foredrag fra Munkeli om hvordan disse trærne bærer sine kongler, og et påfølgende foredrag fra magneos om hvordan det kan ha seg at Munkeli har så mange edelgraner på rekke og rad i hagen sin. Jeg sier bare stakkars den fuglen som stod bak den spredningen med sin edelgran-sjuttu, sånn i følge magneos 😀

Edelgran gav grobunn for informasjon…

Og enda gikk det mer opp. Og litt ned, og enda litt opp og så var det bratt mens det gikk nedover igjen. Det var plasser der det ikke fristet å sette foten for hardt ned i tilfelle mosen ikke holdt helt, og det var litt usikkert hvor første tre var, som ville holde et voksent menneske i fri fart nedover.

Bratt var det gitt

Men sakte og sikkert kom vi oss fram til leteområdet vårt. Vi spredte oss litt utover for å dekke et greit område, og plutselig hadde vi funnet boksen. Jeg synes det er litt morsomt med loggbøker som er litt mer enn de vanlige, og denne var helt klart hjemmelaget. En ekstra spiss på å finne den siden cachen er såpass gammel også 🙂

Egenlaget loggbok 🙂

Etter å ha forsøkt å få et godt bilde av utsikten, så bushet vi litt mer til vi kom fram til våre egne spor på gps’en. Derfra var det jo bare stiene tilbake til bilen, men det tok likevel litt tid. Og når man da oppdager både hytter som ikke er helt ferdigbygget og andre ting som trigger humoren i oss, så er det klart at vi utnyttet tiden bra 😀

Ikke helt ferdig kanskje?

Nå gjenstår det bare å signere selve challenge-loggen, men det blir ikke gjort bare sånn som en vanlig cache. Den challengen skal jeg ha som en milepæl. Jeg vet bare ikke hvilken enda 🙂

Fant vi jenta fra Aure Frukt og Tobakk?

Kristiansund – Trondheim (med omveier)

Dagens kommuner i Møre og Romsdal

Dagens kommuner i Sør-Trøndelag

Etter noen timer på øyet var det klart for å reise videre. Også denne dagen var blitt planlagt som en deltur på cachetur.no. Rett og slett fordi de var både kommuner som skulle logges og nye sektorer som vi ikke skulle bomme på. Det er jo litt surt å oppdage en sektor man kunne ha logget lenge etter at man har kommet hjem 😀

Stemplet i brevboksen

Første stopp var letterboxen Letterbox via Webkamera – D_Leslie_A #53 som vi oppdaget ikke helt var innenfor regelverket. Vi hadde lett etter den der den burde finnes, utenfor sonen til den tradisjonelle cachen, men ikke funnet den i går kveld. I dag hadde vi litt mer å gå på, og fant den godt inne i den nevnte sonen. Slikt er litt kjedelig, men jeg fikk nå tak i stemplet, og ikke minst, den gav oss anledningen til å se et nokså folketomt Kristiansund en søndag morgen 🙂

På vei ut av Kristiansund forsøkte vi også å se etter cachen BRATTHALLEN, men den har aldri blitt funnet. Og ut fra området og det vi kunne klare å se, så kommer den nok ikke til å bli det heller, da den nok blir arkivert uten funn om ikke CO snart gjør noe. Dermed gikk turen utover Averøya. Der var det flere fine plasser som stod på programmet, først ute var Sveggvika, med informasjonsskiltet som Ylvis-brødrene samlet inn penger for å sette opp. Når det i tillegg er en flott utsikt der, så er det jo en ren vinn / vinn-situasjon for meg.

Her er norsk natur flott

Deretter ble det et stopp på parkeringen til Bremsneshola for å finne denne cachen også, men tur til selve hulen, det ble det ikke denne gangen. Men det frister å ta turen dit på et annet tidspunkt ja. Og deretter ble det tid for en liten klatretur opp til cachen Kirkevågen som jo var litt høyt oppe slik jeg kjenner CO liker de er 🙂 Dessverre var det lite med utsikt der jeg satt og signerte loggen, men ved å gå litt lenger bort, så kunne jeg se hva det var jeg egentlig kunne ha sett om ikke alle de trærne var i veien 🙂

Idyllisk

Deretter var det tur ut til Bruhagen og litt informasjon om dette lille tettstedet, men rett før jeg parkerte bilen så jeg at det befant seg en multi her også, og i det jeg ser navnet på den, så vet jeg at den bare må besøkes. Carl Fredrik Hellevang-Larsens plass kunne jo ikke være ulogget når man først er på disse kanter av landet. Ikke var det en vanskelig multi heller, så det gikk både fort og greit å finne fram til den 🙂

Her måtte vi jo bare stoppe da

Den neste cachen hadde jeg tydeligvis en DNF på tidligere, for i det jeg kommer fram til området kjenner jeg meg igjen. Men neida, ikke denne gangen heller. Nok en gang ble det en DNF på bridge over troubled water. Nå var denne en cache som skulle dekke inn en sektor i den tidligere nevnte challengen, så en kikk på gps’en tilsa et besøk på Bird`s home i stedet. Denne lå i samme sektor, og etter å ha kommet fram til et fint område kunne en sliten cache finnes fram. Denne er til og med i beskrivelsen meldt at CO ikke lenger er aktiv, så hvor lenge den får ligge slik den er nå er vanskelig å si. Den var i alle fall ikke noe trivelig syn. Men den ble nå logget.

Nok et fint stoppested

Vi var nå i Eide kommune, og hadde enda en cache i denne kommunen på planen, nemlig Lydløypa #24 Nostradamus‘ testamente. Med gode parkeringsmuligheter på en søndag, så ble det et enkelt funn. Og dermed var det på vei til Fræna kommune der Aureosen var eneste cache på planen. Aureosen var et flott lite natur-reservat, der det akkurat var i brytning mellom vinter og vår, da det var mye is på vannet, men det var begynt å komme knopper på trærne.

Litt antydning til is på vannet

Så var turen kommet til dagens første nye kommune for meg. Cachen ved navn Hollingen er en av de som ligger på fastlands-siden av Aukra kommune. Ikke nødvendigvis den enkleste cachen å komme til med en høy terreng-grad, men siden den ligger på fergekaia, så var det verdt å se på den. Parkering er jo sett temmelig greit når man er på slike områder, og da var det å se hvor høyt man skulle. Jeg kom meg greit opp på rett nivå, men det tok en del tid før cachen ble lokalisert allikevel. Det viste seg at den var langt enklere å oppdage nedenfra 🙂 Men dermed var kommunen dekket opp i alle fall.

Det var ikke meg som ødela altså 😀

Så ble hjemturen virkelig startet, og veien ble lagt gjennom Molde for å logge noen sektorer der. Først ut var et par cacher i serien The old county road, nemlig #08 og #01. Det virket som disse to var de enkleste å ta på denne turen, da den gamle veien var omgjort til gang- og sykkelsti. Et flott tiltak, som kanskje vil bli benyttet av meg en gang i framtiden, hvem vet?

Godt vi ikke skulle opp her

Deretter ble det et stopp på en liten strand som inneholdt noen helleristninger, men de var dessverre glemt når loggen ble signert, så da ble det bare cachen Storvika og synet av en flott strand som ble utbyttet her. Videre gjennom Molde før bil-gps’en mente at den hadde en lurere rute enn jeg hadde sett for meg. Men siden jeg ikke var enig, så ble det heller et lite stopp for å snu bilen, og det endte opp med at cachen I feel the need … the need for speed (MOL) ble logget også. Selve cachen ble funnet på bakken under det jeg tror var rett tre, men det var konglene i det andre treet som var mest interessante. Et tre med bare kongler, og ikke noe annet på…

Og det var noen av de også 🙂

Etter å ha kommet mer på rett vei, ble turen lagt innom FILL UP SERIES #3 – Årø bensinstasjon selv om både bil og folk hadde nok drivstoff nå 🙂 Så var neste cache planlagt for å dekke en ny sektor. Mystery-cachen Biep Biep Biep var løst fordi den ligger i sektor 338 som jeg manglet før denne turen her 🙂 Vel, helt fram til gz her kom jeg vel egentlig ikke i følge min gps, for denne ville ha meg lengre ut. Men heldigvis ble cachen funnet veldig enkelt uten å trenge noe spesial-utstyr som dykker-drakt 😀

Så var det tid for dagens andre nye kommune, nemlig Gjemnes. Det var en temmelig lang bit å kjøre til den neste på listen, og plutselig oppdager vi et skilt som peker mot en bauta. Med utforskertrang og god nok tid, så tok vi turen nedover, særlig siden det var en cache i den retningen også. Cachen var Furset, men den var lokalisert et godt stykke unna den aktuelle bautaen. Men den var et lite minnesmerke over framgangen på bilveiene i det minste 🙂 Men det er klart, har man først kjørt så langt ned, så må man jo kjøre for å finne bautaen også. Det ble litt sakte kjøring på et parti, da det lå mye is over veien der, men bautaen ble omsider oppdaget. Men det var ikke så mye om å gjøre at den bare ble kjørt forbi altså. Så veldig godt merket var den ikke…

Rugebautaen var ikke helt lett å finne gitt

Den første planlagte cachen i Gjemnes var Hjorten i Miljøgaten som både hadde et godt hint som fikk oss til å se på utskjæringene som hang her, og tydelig henviste til skulpturen som var like ved. Men jeg må innrømme at jeg ble mer opptatt av veinummeret som gikk herfra, og fant ut at det nok kunne være temmelig varmt her, siden vi vel var nær «Highway to Hell» 😀

Litt tørr fiskedam kanskje?

Det ble et greit funn på neste cache også, FILL UP SERIES #5 – Batnfjordsøra BO. Litt usikker på plasseringens mulighet til å bli værende hele tiden, men den er nå logget. Og så måtte jeg kikke meg litt rundt også, og oppdaget en liten «park» inne i buskene her, som helt sikkert hadde vært fin å ta en pause ved om været var enda litt bedre. Ikke at det var dårlig, men akkurat nå var det ikke fristende å sette seg ned 🙂

Hvorfor stod denne midt inne i noe buskas?

Kirke-cacher pleier å være greie å finne, men ikke den neste på lista. Gjemnes kirke hadde et par DNF før også, og det ble ikke noe funn på oss her heller. Så da var det å se litt mer på gps’en og finne ut at Krifast kunne være neste stopp. Vi kom inn på en artig liten plass, med både statue av Keiko og noen for meg ukjente. Og cachen her ble greit funnet også, da det ikke var så mange andre her som kunne observere letingen i dag.

Tingvoll var en kommune som nesten ble en gjennomfarts-kommune på denne turen, men jeg hadde satt opp Bergsøysundbrua som et alternativ dersom sektoren ikke ble dekket i går. Nå ble den jo det, men hvorfor kjøre forbi allikevel? Så et lite stopp ble det tid til. Cachen ble greit funnet, og nedi den lå det smileys. Men den som jeg oppdaget hadde mer formen som en DNF. Dette syntes naturligvis jeg var temmelig moro 🙂

Noen som ikke fant cachen?

Så var det ferga over til Halsa, og utrolig nok ble det omtrent å kjøre rett ombord. Dermed ble det ikke tid til å omprogrammere bil-gps’en før vi var over. Da måtte det jo bli et lite stopp rett etter fergen, og det var jo temmelig bra. For i tillegg til et info-skilt her, så stod det et skap med troll. Dette var virkelig noe å studere litt. Artig med slike opplevelser 🙂 Og joda, det var jo en cache her også…

Artig skap

Den forrige cachen ble funnet på bakken, og tror du ikke den cachen som skulle henge på gjerdet ved Halsa kirke også lå på bakken da? Det ble litt leting etter den, og det var nesten så det ble en DNF før bakken under opphenget ble undersøkt. Og der var den jo. Da ble den hengt tilbake på plassen sin før vi tok fatt på turen mot en ny kommune.

Kirka var nesten litt godt gjemt fra cachen

Jeg har aldri før cachet i Surnadal kommune, men med cachen Not another church er den saken gjort noe med. Det ble noen ekstra kilometer på bilen for å komme oss innom denne, men hva gjør vel det? Og på strekningen tilbake ble det også et stopp innom Skytter-Tølløv siden den lå på veien. Artig historie om den bautaen som står på denne plassen her. Og jeg lurer fortsatt på hva som var bruken av de to stengene på den lille brua like ved?

Bautaen over Skytter-Tøllev

Nå var vi tilbake på sporet mot Trondheim igjen, og neste stopp ble E39 – lang rett strekning. Dette er en cache som ligger i sektor 0-1 og som da var siste nye sektor for meg på denne turen. En enkel og grei cache, og selv om det stod et skilt som viste vei til Keikos gravhaug herfra, så var det ikke aktuelt med en stor omvei dit. Nå var det heller å komme seg videre, til Valsøyfjord kirke, som var siste cache i Møre og Romsdal på denne turen.

Nesten litt gull-farge på denne kirka jo

Nå var mørket kommet, så det ble mindre å se omkring, så det ble bare 2 korte stopp på E 39 – Staurset / Renndalen og Vinje kirke før resten av turen ble foretatt uten noen flere stopp. Vel framme i Trondheim hadde bilen kjørt ytterligere 376 kilometer, slik at turen tilsammen hadde gått over 624 kilometer. Men med 59 funn, 4 nye kommuner og flere nye sektorer i bagasjen klager man jo ikke. En fin tur ble det.

En fin himmel på kvelden

Hvor er jenta fra Aure Frukt og Tobakk?

Dagens kommuner i Sør-Trøndelag

Dagens kommuner i Møre og Romsdal

Det finnes en rekke kommuner som jeg enda ikke har cachet i. Og sakte, men sikkert blir disse færre og færre. Denne helgen var tanken å få noen nye kommuner i Møre og Romsdal. Derfor ble det til at jeg laget en tur på cachetur.no som jeg delte inn i 4 delturer, for å kunne holde en god oversikt. Med på turen skulle også Snilja være, så da var det godt med selskap på turen også. Så etter en litt lang morgen, ble deltur 1 tatt fram, og bil-gps’en satt opp i retning Edøy.

Trondheim – Sandvika

Turen var naturligvis lagt opp for å kunne samle noen nye sektorer til challengen Challenge: 360 degrees of Norway – OK#14 når turen uansett skulle passere noen nye sektorer. Derfor ble det til at første stopp ble ved Orkanger der mystery’en Can You Resist Color Elements?? ble første stopp. Til tross for at det er lørdag formiddag, så er det greit å lete og finne denne. Deretter gikk turen til E39, og med det turens første DNF. Nå hadde ikke min gps helt fått med seg hvor i verden den var enda, men uansett hvor mye som ble gjennomsøkt, så var den ikke til å finnes i dag. Men, DNF er en del av spillet det. Så da kan det veldig godt skje at jeg kommer tilbake dit en gang 🙂

Så var det ut til mer landlige områder. Ved Gangåsvatnet lå det tydeligvis god is, for det var flere som gikk på isen der ute. Men etter å ha sett litt rundt, så var det bedre å komme seg litt videre. Det ble litt klatring oppe ved Stokkhaugen Bedehus, etter en cache med terreng-grad 3,5. Greit å ha nok hjelpemidler med seg på slike turer da. Ved Hundså bru ble det litt tid til å kikke litt på isen som lå på elva nedenfor, siden vi stod på en snødekt bru som ingen kom til å kjøre på denne dagen i alle fall.

Bilen var der nede 🙂

Ved cachen E39 – utsikt over Vasslivatnet var det virkelig utsikt som gjorde godt for øynene. Vasslivatnet var dekket med is og snø, og hele badet i en strålende sol. Da gjorde det ikke så mye at bilen tok litt nedpå i det vi kjørte inn på parkeringsplassen. Denne utsikten veiet opp for mye. Men siden vi tok nedi litt på tur ut igjen også, så fant jeg det best å sjekke bilen litt ved neste stopp, som ble Dyrneskafeen. Men siden det ikke var en åpen kafe, så ble det et relativt kort stopp 🙂

Flott utsikt var det 🙂

Nå var det første nye kommune som stod på planen, nemlig Aure. Og for en utsikt å få ved første cache til og med. Navnet på cachen gav klare tanker om både norsk natur og om hyllest til denne: No ser eg atter slike fjell og dalar. Og det gjør man virkelig her. Og i sol er jo dette bare noe av det ypperste man kan se 🙂 Og selve cachen, eller rettere sagt festet og gjemmestedet, var godt arbeid. Bare så synd at jeg synes denne terreng-ratingen var satt for lav. Når jeg trenger hjelpemiddel for å replassere den, så er det høyere enn 1,5…

Det var skikkelig blå himmel også.

Fergekaier og broer er det en del av i denne kommunen. Og mange av disse har en cache i tilknytning også. Men den første var tydeligvis en temmelig nedlagt fergekai, Fergekaier i Aure #10 – Stemshaug fergekai. Selv butikken som hadde skilt her var temmelig forfallen. Men en småbåthavn, det hadde de der. Litt lenger bort var det en skole med en tilhørende gapahuk. Denne gapahuken så fint til, men dessverre var cachen ikke i en så god forfatning som man skulle ønske. Loggboka var så frosset at det var umulig å få åpnet den.

Småbåt-havn, det hadde de…

Deretter gikk turen til Bruer i Aure #2 – «Torsetsundbrua», og en bru som gikk over veldig blått og fint vann. Og så hadde den utsikten som så mange andre steder her også. Deretter gikk turen til en annen cache i samme sektor, nemlig Velkommen til Aure sentrum – Vean. Denne cachen var ikke helt enkel å få tak i, da jeg først stolte litt for mye på gps’en, og dermed ble letende en del på feil sted. Til slutt ble det å stole på at hintet var mer å sjekke, og cachen ble funnet 38 meter unna der min gps mente den burde være. Deretter gikk turen for å finne The BEST cache, men den var overhode ikke å se. Det ble en del leting, men noe cache-funn ble det ikke. Dermed DNF nummer 2 i dag.

Fristende vann

Bruer i Aure #10 – Litlsundbrua gav årets første hestehov også. Vi har ikke passert midten av februar enda, og vårtegnene kommer fram. Det er nesten litt skummelt. Men samtidig er det jo et godt tegn også. Det skal jo bli vår igjen 🙂 Forøvrig var det også en dør ved denne cachen her, som det kunne ha vært morsomt å sjekke litt bak, men den var låst. Og siden beskrivelsen sa det var høyt ned bak den, så fant jeg ut at det var bedre å kunne kjøre videre 🙂

Årets første hestehov

Neste cache var lagt inn på planen fordi den hadde en del favorittpoeng, og i tillegg hadde den en god cachebeskrivelse. Og cachen gav en god opplevelse. Både selve beholderen og plasseringen av cachen stod i stil, og turens første favorittpoeng ble utdelt til Solskjel Battle fra min side. Derfra gikk turen innom Gullstein Kirke som bragte mer leting enn planlagt. Cachen var ikke så lett å finne, og dermed ble det akkurat så vi mistet fergen til Edøy som var målet for første tur. Det ble litt leting etter cachen Sandvika på kaien der, men etter å ha gitt opp den, så fant vi ut at vi skulle hoppe over deltur 2, og heller gå rett på deltur 3. Dermed var de første 14 funn og 194 kilometerne gjort unna. Bare resten igjen 🙂

Cachebeholderen skjuler noe

Sandvika – Kristiansund

I og med at jeg hadde med en TB som helst skulle til en cache på Smøla, så var jeg nødt til å få den plassert i en cache ikke så langt unna. Og den nærmeste med plass til den var den første på den nye planen, nemlig Tustna IL.  Her ble det et stopp temmelig rett ved siden av gz, men det ble litt leting etter cachen, da det var en del områder her som godt kunne inneholde boksen. Men den måtte jo finnes. Og heldigvis, etter en stund kom den fram. Og til alt overmål hadde den også reklame for cachetur.no som jeg ikke hadde sett før.

Egenprodusert reklame liker vi

Neste raske stopp ble en såkalt urban cache, Tustna urban, som ikke var så veldig ofte besøkt. Men det er kanskje slik her ute 🙂 Deretter ble det å se litt på Leira skole og Gammelbutikken som begge hadde mye og god informasjon på cachebeskrivelsen.

Neste cache på planen var valgt ut på bakgrunn av favorittpoeng, så jeg gledet meg litt til å se denne. Dampskipskaia på Leira var cachen, og i det parkering var unnagjort så jeg heldigvis at det gikk an å lete litt uforstyrra etter cachen. Det ble litt leting på de vanlige plassene, før en lur installasjon plutselig åpenbarte seg. Det tok fortsatt litt tid å få tak i loggen, da den satt litt fast, men fram kom den til slutt, og den fortjente turens andre favorittpoeng. Og så gikk det an å nyte litt utsikt etterpå 🙂

Enda en nydelig solnedgang

En stor cache som ligger veinære kan man jo ikke kjøre forbi, så derfor fikk også Linvågvatnet et besøk. Den ble relativt greit funnet , til tross for dårlige koordinater. Men jeg hadde jo lest nok logger til å vite hvor jeg skulle gå da. Deretter gikk turen til den siste cachen i Aure kommune, nemlig Ratatosken. Denne var både i en ny sektor, og hadde en beskrivelse som gjorde den interessant. Og vel framme der gikk det greit å finne cachen også. Men jeg kan ikke fri meg fra tanken om at det hadde vært moro å klatre litt i det treet der. Men da hadde nok ferga gått uten min bil ombord…

Det kunne jo ha vært en klatre-cache

I køen for ferga ender vi bak en bil som tydeligvis har vært på en mer strabasiøs tur enn min bil har. For min var ikke i nærheten av å være like skitten. Det var helt klart. Men strabasiøs blir letingen etter neste cache, for den lot virkelig vente på seg. Seivika fergekai skulle vel egentlig ha vært en temmelig enkel cache å finne, men når ikke hint stemmer med noe, og nullpunkt blir langt unna alt som kan letes på, så tar det sin tid. Men den ble da til slutt funnet, og det gikk an å kjøre videre til Kr.sund Airport, Kvernberget, Coin & TB Camp.

Så møkkete var ikke min bil altså

På vei mot turens earthcache, K – feldspar – D_Leslie_A #54, ble det en del kronglete kjøring i og med at bil-gps’en ikke helt skjønte om vi var lastebil, sykkel eller bil. Den hadde i alle fall veldig mange forslag til rute bort, men ingen av de passet egentlig helt. På den ene av de møtte vi til og med noen av de mer lokale individene, så det var bare å kjøre sakte og forsiktig bort. Etter litt fram og tilbake kom vi da omsider fram til rett plass, og kunne inspisere de geologiske fenomenene som cachen omhandlet.

Litt feilkjøring, og lokal-befolkningen står og glaner 😀

Et av målene i Kristiansund var multien Kristiansund – The four lands, som ville ta oss over alle fire bydelene. Så derfor var det lagt opp til å besøke noen tradisjonelle cacher i nærheten av de stedene også. Og siden jeg ikke hadde planlagt hvor jeg trodde sluttboksen lå, så startet vi med Norsk klippfiskmuseum. På vei inn mot delsteg og tradisjonell cache møtte vi noen blålys som kjørte foran oss innover. Men heldigvis tok de til slutt en litt annen vei. Og etter litt ordning, så endte vi opp på korrekt plass for den tradisjonelle også. Og fant den omsider etter litt leting.

Et av mange like informasjonsskilt

Neste tradisjonelle i tilknytning til denne multien var Dødeladen Café, et sted som jeg trodde skulle være utenfor drift, men der det helt klart var mange folk på denne lørdagen. Det betydde at man måtte være litt observant ved logging. Heldigvis gikk dette veldig greit, og til alt overmål fikk jeg se et skilt ute på vannet som ble en god humoristisk vending også. Jeg er litt usikker på om det var et stativ for måser eller for de som maser 😀

Var det måse eller mase-stativ?

Så var det inn mot sentrum, og den tradisjonelle Nordmørskafeen, en kafe som var stengt nå så seint på en lørdag. Litt synd at den var stengt da, for det hadde vært artig å kikket inn der. Men vi fikk sett at de hadde merket pynten på utsiden i alle fall. Så ble det plutselig en rask stopp på Midt i mellom, sånn innimellom alle de andre cachene, før det deretter ble å finne multi-cachen. Der kom vi inn på en tidligere kjørt vei, og fant sluttboksen akkurat der den burde være. Og så ble kvelden avsluttet med å lete etter, og finne, cachen Kirkelandet kirke.

Her får du ikke stikke av med pynten nei

Dermed var det blitt 16 funn på denne andre delturen, og da tilsammen 30 funn på hele dagen. Og med det kunne natten senke seg. Og bilen hadde nå gjort unna 248 kilometer på veien 🙂

Skarnsundet

Sør-røndelagT

Nord-Trøndelag

Lenge har det vært en liten plan om å logge noen litt gamle multier i Trøndelag. Mest fordi det er gøy å finne gamle cacher, men også mye på grunn av den flotte challengen 555-klubben i Trøndelag. Denne challengen går jo ut på å ha logget de 5 eldste aktive cachene innenfor tradisjonelle cacher, mystery-cacher og multi-cacher. Og en slik challenge må jo en eller annen gang logges, det er jo klart.

Nå har jeg allerede logget de 5 multiene som jeg trenger for å være kvalifisert, men siden jeg cacher noe sammen med magneos, Munkeli og thomasnb2 innimellom, og 2 av disse ikke har alle de fem de trenger, så ble det lagt opp en liten plan via cachetur.no om å kunne signere loggboka til de 2 eldste multiene som ligger i Nord-Trøndelag på en tur. Og da er jeg naturligvis med på en slik runde. Og i dag ble denne turen gjennomført. I de siste dagene har planen dog blitt litt utvidet kan man si. Det hjelper på når de andre trenger å kvalifisere seg til challengen «Alle gode ting er 3«, en cache som jeg kvalifiserte til i 2013. Denne cachen krever minst 12 cacher av tilsammen 6 ulike typer, og 3 av disse typene skal ha 3 cacher hver. I tilfellet her ble det logget 3 tradisjonelle, 3 multi, 3 mystery, 1 letterbox, 1 earthcache og 1 event. Men som vanlig så blir det noen flere funn enn dette på en lang tur, og lengden på turen øker plutselig når thomasnb2 finner fram en cache eller 2 som ligger ensom til på den måten at de ikke har en eneste cache innenfor 5 km i radius. Det er nemlig en challenge som krever funn av 10 slike cacher også. Og kombinasjonen blir en dagstur 🙂

Samtidig har vi også holdt øynene åpne på en annen cache den siste tiden. Cachen BP#27 The Fifth Element ville nemlig kunne være en såkalt ensom cache akkurat i dag, dersom ingen logget den før vi kom fram til den. Vi fant dermed ut at vi skulle starte denne dagen ved denne cachen her. Og siden resten av turen skulle ta utgangspunkt fra magneos sitt hus, så besøkte vi denne ensomme cachen allerede ved midnatt. Et merkelig syn sikkert der 4 personer plutselig kommer fram til et sted i nattens mørke, finner en papirremse, skriver på den og forsvinner igjen i løpet av et par minutter. Deretter var det greit å komme seg hjem og få noen timer med søvn 🙂

Det ble ikke så mange timene da, for litt før klokka 07.00 var vi alle samlet på gårdsplassen til magneos, og del 2 av turen kunne begynne. Vi satte oss inn i bilen til magneos og tok sikte på første ferge over fra Flakk til Rørvik. Stille og rolig på ferden over var det, selv om Munkeli måtte drikke en dyr kakao fra en automat da kafeteriaen ikke var åpen enda. Noe så dårlig service på en søndag morgen da 🙂

2016-11-20-01

Morgenstemning mot Trondheim

Vel over på Fosen tok vi sikte på turens første cache for min del, nemlig Grensebauta mellom Sør- og Nord-Trøndelag. Det ble et kort cachestopp slik at vi kunne få inn 2 nye signaturer i en litt fuktig logg. Når cachen var replassert tok jeg meg tid til å se litt på morgenutsikten. Utsikten over mot Trondheim gjorde morgenen ekstra fin der og da.

Den neste cachen på listen var en multi, nemlig Veideler til Læksvika – Vollakrysset. Her hadde vi korrigerte koordinater etter å ha løst den på forhånd, og hele 3 av de fire gps ‘ene var oppdatert med de riktige koordinatene også. Magneos ba om at en kartleser skulle fortelle hvor han skulle. Og siden Munkeli satt i forsetet stolte vi i baksetet på at de skulle finne fram. Så viste det seg at de to gps’ene ikke ville til samme sted. Og Munkeli regnet med at magneos hadde de riktige koordinatene, mens Munkeli ikke hadde det. Så viste det seg å være omvendt. Dermed ble det en liten omvei før vi kom fram til rett plass. Men så ble dagens første multi logget på gode koordinater.

Ikke akkurat en bauta....

Ikke akkurat en bauta….

Den Ultimate Bauta var en tradisjonell cache som vi ikke trodde skulle ta så lang tid. Men vi brukte lang tid på å kunne finne denne boksen gitt. Og på en helt annen plass enn det vi hadde sett for oss. Men det positive var enda en fin utsikt, noen fugler som lå i vannet rett utenfor og noe som lignet på en sklie ned i vannet. Men jeg fant ikke noen bauta å snakke om her i alle fall. Så på den måten ble jeg jo litt skuffet 🙂

Mugglere i det fjerne?

Mugglere i det fjerne?

Siden vi skulle logge Bautaene i Leksvik, så hadde jeg lagt inn Frivilligveiens far – Nils Sve på planen. Jeg trodde vi trengte å være innom denne plassen for å kunne finne den multien. Men noen hadde gjort en god jobb i forberedelsene, så vi hadde ikke behov for å hente noe mer info. Men de andre var litt snille og lot meg få logge denne siden de alle hadde den fra før av. Og det ble jo bare en kort stopp på oss også. Og så kjørte vi til vårt utregnede gz for multien. Og i det vi kommer fram til det som var rett bauta, så ble boksen funnet før vi startet letingen omtrent. Og dermed var magneos også i mål med sine multier.

Deretter ble det for meg to letterbokser, som hadde samme tema, Veideler til Læksvika – Meltingen og Veideler til Læksvika – Når du kommer fra Mosvika. Den første hadde de tre andre logget fra før, så det ble stoppet til ære for meg, og den andre tok vi omtrent baklengs. Vi hadde jo en formening om hvor cachen burde være, så når vi nærmet oss var det bare å holde utkikk etter et egnet sted for cachen. Og vel framme fant vi en grei cache der loggen begynte å være fastfrosset, og stemplet ikke fungerte. Men vi fikk nå et funn ut av det. Og i det vi skulle kjøre videre oppdaget vi at vi hadde kjørt litt feil. Vi skulle ha tatt en liten avstikker over mot den første av de distanse-ensomme cachene for lenge siden. Nå var vi langt forbi avkjørselen, og vi fant ut at vi skulle holde oss til den opprinnelige planen vi hadde.

Mosvik kirke

Mosvik kirke

Da kjørte vi inn til Mosvik, der vi skulle logge 2 cacher. Den første var Mosvik kirke. Og vi kom fram til en fin kirke som fortjente en cache. Men vi var litt i tvil om cachens hint. Og synes vel ikke det var av det mest hjelpsomme slaget. Men vi fant loggen og fikk signert den. Og så fant vi et annet hus som fascinerte oss litt lenger unna. Og så skulle vi passere den på tur til dagens andre mystery, Vinje Bruk. Vi hadde nesten løsning på denne, men vi var nødt til å stoppe ved ikonets plassering for å sikre oss de siste tallene. Og etter litt telling kom vi fram til et plausibelt sett med koordinater. Og kort tid etter så kom vi fram til gz. Og jeg må innrømme at jeg likte denne løsningen av en cacheboks. Litt synd at jeg ikke kan legge ut bilde av den egentlig 🙂

Det er bare å velge :)

Det er bare å velge 🙂

Siden vi befant oss i området, så ville vi logge de to tradisjonelle cachene på tur ut også. Dermed ble det en stopp for å se litt ut over Vinjesjøen. Der svømte det noen fugler ute på vannet, og det var flott utsikt over sjøen. I tillegg så det veldig ut som en plass som kan ha stor aktivitet når det er litt varmere i lufta. Og heldigvis var det lavvann slik at vi lett kunne komme oss fram mot cachen. Ikke så veldig vanskelig å komme fram til rett område akkurat nå. Men til tross for det klarte jeg å overse cachen. Men thomasnb2 kom etter meg og fant boksen lett. Og så tok vi turen innom Mosvik Samfunnshus for å finne noe som var hintet som Mario Bros. Dermed ble det til at vi lette rundt rørene som var rett ved gz. Men cachen ble funnet litt lurt plassert en liten meter unna gz. Men jeg innrømmer at jeg likte løsningen godt jeg.

Er dette størrelsen på fisken?

Er dette størrelsen på fisken?

Deretter skulle dagens tredje mystery logges, nemlig Kuvomma. I forkant av denne turen hadde nemlig flere mystery blitt løst, og denne var den nærmeste på reiseruta. Dermed ble det et raskt stopp på denne plassen for et kort og greit funn. Og etter litt rådslagning fant vi ut at vi var temmelig tidlig ute til eventet, slik at vi kunne prøve å kjøre etter noen flere av disse løste mysteryene utover her. Dermed ble det en tur ut til Gipling og Vikavatnet som begge ble greie funn. Og ved den siste var det en fin plass å kikke litt ut over vannet. Og her kunne vi konstatere at joda, vi ville kunne rekke både å komme oss til den distanse-ensomme cachen, og rekke eventet. Og da ble vi Ole Brumm vi – Ja takk, begge deler.

Flotte iskrystaller langs veien

Flotte iskrystaller langs veien

Dermed ble det 3 nye mystery som ble satt som mål for oss: Det er skjell det, En liten luring og Verdens minste kryssord. Ikke store utfordringene på noen av disse, da de ble greit funnet på omtrent null tid alle sammen. Og etter den siste av disse fant vi ut at vi nå skulle kjøre helt ut til den ytterste cachen, og så eventuelt stoppe på noen på vei tilbake igjen.

Sprovahavet stille

Sprovahavet stille

Sprovahavet 3 er en cache som ikke har noen annen cache innenfor 5,2 km i avstand. Dermed kvalifiserer den inn på challengen 10 lonely caches. Og siden både thomasnb2 og Munkeli trenger flere cacher på denne challengen, så var de veldig glade for at vi kunne logge denne nå i dag. Når vi kom til parkeringen var min gps litt ute å kjøre, så jeg må bare se på at de andre lett finner boksen. Dermed kan jeg nyte utsikten i langt større grad enn de andre 😛 Fint å se ut over vannet her. Og etter dette snudde vi bilen for å komme oss inn mot eventet. På veien var det 3 tradisjonelle cacher som vi stoppet ved, funn på Sprovahavet 4 -Voldsetøra og Sprovahavet 6 – 45270 Nesset og en DNF på Sprovahavet 5. De to vi fant var enkle funn og den siste ble senere samme dag arkivert….

Magne på hans plass :D

Magne på hans plass 😀

Vi hadde et håp om å kunne logge den gamle multien Skarnsundet på vår vei mot eventet. Dette skulle jo være multi nummer 3 for dagen, og en som trengs på 555-klubben også. Og vi ankommer parkeringen ved steg 1, og har relativt god tid til å lete. Og man skal si vi benyttet tiden også….. 4 mann lette i over 20 minutter etter delsteget. Til slutt fant vi ut at vi nesten måtte kjøre opp mot eventet, Meet and greet, for å rekke dette, for så å måtte returnere til denne multien etterpå. Dermed ble det et kort besøk på eventet, men fikk både sett en fin plass, snakket med andre cachere og fotografert magneos på hans plass 😀 Og siden eventet lå midt inne i en liten trail, så vi med oss de to nærmeste tradisjonelle i denne trailen: Speider trail #10 og Speider trail #11. Og så bar det i vei tilbake til Skarnsundbrua.

Skarnsundbrua i sol

Skarnsundbrua i sol

Her hadde vi fått tips på hvor vi skulle lete etter delsteg 1, men samtidig vurderte vi om det var mulighet for å kunne logge denne uten å finne den første plassen også. Så vi delte oss i to slik at 2 skulle lete etter delsteg 1 mens 2 skulle forsøke å finne sluttboksen ut fra spoiler-bildene. Jeg ble med på den siste delen siden jeg satt på førersiden av bilen. Vi parkerte strategisk og fant en vei vi mente burde kunne gå. Og etter veldig kort tid var faktisk sluttboksen funnet. Dermed kunne vi ringe de to andre og be de om å gi blanke i å lete lenger slik at vi kunne komme oss videre. Dog etter å ha sett litt på den brua som er opphavet til cachen da.

Flott utsikt ved kirka

Flott utsikt ved kirka

Nå var det på tide å sette kursen mot Verdal, og den earthcachen som de tre andre skulle ha. Men på veien måtte vi jo ha et par stopp også. Og kirkecacher er jo fine stopp. Sakshaug gamle kirke så ut til å være en grei sak å stoppe ved, men vi kjørte av veien litt seint. Så dermed ble det en litt «privat» vei vi kjørte inn mot boksen. Men siden sjåføren ikke brydde seg, så ville ikke jeg gjøre det heller. Og siden cachen ble greit funnet, så kunne jeg se på kirka litt i stedet:) Og så ble det et greit stop ved Den Gyldne Omvei der vi fant cachen på nøyaktig nullpunkt. Og så var neste plass oppe ved earth-cachen.

Verdalsraset

Verdalsraset

Her oppe har jeg vært før, og logget både earthcachen og en tradisjonell som var her før. Nå er det en ny tradisjonell her oppe, så mens de andre samlet informasjon omkring raset her oppe, så kunne jeg bli angrepet av noen små jordras i søket etter Verdalsraset i 1893 – utsiktspunkt. Men det ble et greit funn allikevel.

Kveldsstemning før klokka 16.00

Kveldsstemning før klokka 16.00

Når de andre var ferdig med å samle info fant vi ut at vi ikke orket å kjøre over 2 mil lengre ut for å plukke enda en distanse-lonely, så nå satte vi kursen hjemover igjen. Men på veien måtte noen ha seg litt mat. Og siden de stoppet ikke så veldig langt unna Tindbrua kunne jo heller jeg logge denne siden jeg ikke hadde planer om noe innkjøp. Og cachen ble enkelt funnet. Og det virket som om det var mye senere på kvelden enn kvart på fire, sånn i denne lille solnedgangen.

På veien skulle vi også stoppe ved Olav den Hellige siden det var en DNF som magneos hadde, men den cachen var rett og slett borte. Og siden det er litt kjipt å avslutte en tur med en DNF, så fant vi ut i bilen at vi kunne forsøke å lete oss fram til Skatval kirke, en cache som vi alle fire har hatt en DNF på. Og med litt mer info nå enn sist jeg var her, så ble denne cachen raskt funnet også. Dermed kunne vi avslutte dagens caching på en positiv måte.

Da ble det bare litt kjøring før vi etter 11 timer og 40 mil var tilbake hos magneos, for min del med 30 funn og 2 DNF. En flott måte å tilbringe søndagen på. Godt selskap med mye latter og glede, hva mer kan man forvente 🙂 Tusen takk for turen til magneos, Munkeli og thomasnb2.

5 fylker i Midt-Norge

Kart over Norges-delen

Kart over Norges-delen

Kart over svenske-delen

Kart over svenske-delen

En challenge som er overkommelig må naturligvis fullføres. Og siden jeg har tatt både 3 og 6 fylker i Midt-Norge på 1 dag, så visste jeg jo at 5 fylker ville gå veldig greit. Det er klart, her defineres Midt-Norge relativt vidt. Vi er jo generøse her oppe. Så dermed inkluderer vi mange. Så derfor har jeg da sett litt nå og da på det å gjennomføre denne challengen også. Og etterhvert kom det til et samarbeid med magneos, Munkeli og thomasnb2 om denne også. Og siden thomasnb2 ikke har noen av de andre challengene, så måtte vi jo dra til med 6 fylker når vi først gikk i gang. Så gjennom en liten tid har vi planlagt og lagt opp en liten løype ved bruk av cachetur.no. Og i dag var den dagen kommet at vi skulle iverksette disse planene. Med strålende sol og godt humør gikk vi til verks fra klokka var 8 om morgenen for å kunne utnytte dagslyset så mye som mulig.

Første cache kom ikke så veldig lenge etter oppstart, men siden jeg hadde denne fra før ble jeg bare sittende i bilen under denne. Så ble det en del kjøring, det ble alt i alt en god del kjøring i dag, til Lånke kirke, som ligger i Nord-Trøndelag. Her kom vi fram til en kirke som speilet seg fint i morgensola. Vi parkerte sånn i passe gå-avstand til cachen, og fikk en liten beinstrekk mens vi lette etter boksen. Den ble egentlig funnet veldig enkelt, men vi tolket hintet litt for mye, og jeg ble i alle fall litt lattermild av funnet. Og mens vi signerte med dagens fellesnick, KTMM, begynte thomasnb2 å fabulere om en mystery som lå like ved. Men siden det var så tidlig at han ikke klarte å lese skikkelig, og så etter kano-skurene i stedet for kanonskurene til forsvaret, så lot vi denne ligge i dag. Vi hadde tross alt en del cacher på dagens plan også.

Hadde noen lekt seg med kornsekker?

Hadde noen lekt seg med kornsekker?

Dermed skulle det være en laaaang kjøretur til neste fylke vi skulle logge i, nemlig Jämtland. Men siden vi kjørte gjennom en kommune som noen ikke hadde cachet i enda, så måtte vi rett og slett finne en cache som ikke stod på planen. Det ble et par slike stopp…… I Tydal kommune måtte vi da finne en cache for thomasnb2, og da stoppet vi på en som ingen av oss hadde fra før. Dermed fikk Tydal Skisenter et lite besøk. Cachen hang greit til for oss, og det var en fin plass til å ta litt kaffe og fjase litt. Selv fant jeg ut at det var helt greit at det ikke var snø her i dag. Jeg liker nok bedre å cache enn å stå på nedover-ski 😀

En skistadion uten snø

En skistadion uten snø

Men så var det klart for å kjøre inn til Sverige. Og vi måtte et stykke inn også, siden magneos har plukket de nærmeste her fra før av. Cachen vi hadde på planen var Flyttfågel, og selv om den hadde en høy T-rating var den ikke så vanskelig å få tak i. Vi kunne nok ha skrevet oss inn med veldig store bokstaver uten at det hadde betydd mye. Loggen var så lang at det omtrent tok lengre tid å rulle den sammen enn det tok å finne den. Og når vi nå var kommet så langt inn, så kunne vi kjøre enda litt lengre inn for å handle litt. Det var litt billigere enn å benytte bensinstasjonen til å handle på. Man må jo spare der man kan.

Elva ved siden av cachen :)

Elva ved siden av cachen 🙂

Og etter at vi hadde handlet ferdig konstaterte vi at den nærmeste trad-boksen nå var funnet av Duracell-mannen thomasnb2. Vi andre kom oss opp til Hotet från Ovan vi også, og fikk se en stor stein som nok var temmelig skremmende når den kom gjennom lufta. Faktisk var den så skremmende at de hadde satt opp en plakett på den, og et lite infoskilt om hvorfor rett ved siden av. Det var en fin ting. Selv fikk jeg noen absurde tanker om take-away-pizza i det jeg så åpningen midt oppe på veggen på pizzeriaen ved siden av. Jeg fikk meg en god liten latter av den.

En så stor stein er skremmende

En så stor stein er skremmende

På vei ut fra Sverige, så fikk vi en stopp ved en liten kirke slik at vi fikk logget multien Ingeborg och Johan. Og kirken var virkelig liten også. Jeg er ikke sikker på om det var plass til noen der inne. Men cachen fant vi enkelt dog. Og så ble det en liten stopp rett ved grensen slik at thomasnb2 og undertegnede kunne logge BORDERLINE. Slike funn bidrar mest til statistikken, men det er nå et funn da.

En liten kirke ja

En liten kirke ja

Vel tilbake i Norge ble det et lite besøk ved en mystery som magneos hadde løst tidligere, og deretter et besøk ved Røros kobberverk. Her har jeg vært ved tidligere cacheturer også, og nok en gang var det fint vær ved besøket. Denne gangen ble det logging av den tradisjonelle cachen Røros Kobberverk også. Her var det bare thomasnb2 og undertegnede som skulle logge, og siden den skulle ligge litt opp, så klatret thomasnb2 opp for å hente den. Selv tok jeg livet litt mer med ro, og kikket litt oppi de nederste «hyllene». Og dermed ble det jeg som kunne plukke fram loggen 😀

Vann er kult

Vann er kult

Deretter ble det en tur innom noen gamle cacher som både magneos og undertegnede hadde logget fra før, men som er av de eldste cachene i Trøndelag, slik at de to andre måtte logge de. Og så var vi på vei videre. Vi hadde dog en mystery til på Røros, nemlig Rørosmyst 3, som vi da kunne stoppe ved langs veien. Ved cachen ble vi stående og lure på om det huset som stod i nærheten var fordelt på 2 fylker, slik at man kunne gå inn i et annet fylke om man kranglet for mye i det ene fylket 😀

Så ble det 2 kommuner som ikke stod på planen, men som måtte bli logget på veien også. Den første var Os der vi kom til en gammel cache ved navn GlommaRelax-5. Et flott sted med et fint vann som var demmet opp og med et enkelt og greit funn for oss, selv om vi måtte bedrive litt CiTo i cachen. Smørbukken vi fant der kunne ikke bli liggende. Men den hadde nok ligget så lenge at ingen ville spise den heller.

Et stille og fredelig vann på denne dagen

Et stille og fredelig vann på denne dagen

Så var det Tolga der Ivaregga-15 ble valgt ut. Nok et fint sted. I det vi kom opp til plassen oppdaget magneos en Fossekall som satt ved dammen. Vi fikk noen sekunder med synet av den før den fløy videre og vi kunne både se litt på anlegget her og ikke minst finne cachen som var her.

Litt kraft i dette vannet :)

Litt kraft i dette vannet 🙂

Deretter var vi framme ved en av de cachene vi var mest spent på for denne turen, nemlig Butikken ved SPARken. Selve sparken er forså vidt en liten attraksjon i seg selv, men i dag fikk den god konkurranse av denne cachen. Vi toget inn alle mann etter å ha sett litt rundt døren og slikt. Deretter ble det å gå rundt og se hva vi kunne finne. Jeg hadde en formening om hva som skulle finnes, men jeg ble overrasket over den for det. En riktig fin løsning. Så med nye koordinater i hende, og litt handling unnagjort, så dro vi og fikk logget denne også. Og den blir en liten favoritt for meg.

Nå begynte klokka å gå litt fort. Vi hadde enda 2 fylker som skulle besøkes, og vi måtte prioritere litt. Dog var det kun meg som hadde cachet i Folldal før, så vi måtte se å finne en cache her også. Derfor fikk Einunna bridge besøk av oss. Og det var et godt valg. Her står det en bauta til minne om kampene under andre verdenskrig, og slike ting er det alltid fint å få med seg. Siden denne ikke var på planen, så var den ikke studert fra før av meg. Men når jeg fikk se cachebeskrivelsen etter hvert fikk jeg enda en bedre følelse.

Selve monumentet

Selve monumentet

Deretter skulle Oppland logges, og vi hadde valgt ut The Dovre lines highest point – Lynvilja #5 som cachen vi trengte. Her parkerte vi for så vidt greit, men jeg trodde vi måtte komme oss på baksiden av den veggen som beskytter for fokk så tidlig som mulig. Så da ble det å klatre over et gjerde og bushe seg fram mot cachen. Litt stygge ord senere kommer vi fram til gz, og må spre oss ut for å lete. Det tok ikke så veldig langt tid før funn var gjort, og dermed klatret thomasnb2 opp i gjerdet, bare fordi han hadde litt mye energi. Selv ble jeg stående å se på kunstverket som var litt unna. Jeg trodde først det var et pinnsvin……. Så da gikk vi den veien på turen tilbake (litt enklere vei ja), og der så vi et kunstverk og en info-sak som fikk oss til å lure på om dette kunne ha vært en litt stor field-puzzle 😀 Så ble det en rask stopp ved cachen Enig og tro til Dovre faller før vi dro mot Møre og Romsdal for å ta siste fylke.

Det så ut som et pinnsvin på avstand

Det så ut som et pinnsvin på avstand

Vi hadde planlagt noe som ville gi oss en lang runde, men fant ut at vi ville prøve å få tatt en som var litt nærmere. Det gikk nemlig bilvei nesten helt fram til Grødal_2. De siste meterne fram til cachen gikk vi i en flott solnedgang over et fint vann. Og med litt is på vannet frista det ikke å bade. Men heller å klatre opp i det treet som vi også passerte. Dermed var siste funn gjort, og vi hadde bare kjøringen tilbake til Trondheim. Det tok noen timer det også, men på veien kunne vi da konkludere med at det hadde vært en flott tur som det var greit at vi gjorde unna før vinteren kom.

Et utrolig fint tre

Et utrolig fint tre

Og med 16 funn og 0 DNF i dag, er selve challenge-boksen nå klar til og signeres. 😀

På vei mot 1000 – dag 1

Dagens kommuner i Nord-Trøndelag

Dagens kommuner i Jämtland

Når planer plutselig blir endret, så må man slenge seg rundt og foreta enda større endringer. Og ut av det kan det komme en skikkelig fin tur 🙂 Siden jeg plutselig hadde et døgn til gode, og triiiwa skulle samle cacher for å kunne logge sitt funn nr 1000 på Galdhøpiggen senere i helga, så bestemte vi oss for å ta en cacherunde denne helgen. Og med de forskjellige områdene vi har cachet i, så ble det på tide å la henne få sine første funn i Sverige…..

Rett etter jobb var bilen min pakket klar til ikke bare en, men mange turer. Og siden jeg da sluttet tidlig kom jeg meg godt avgårde før det var noe trafikk som kunne hindre meg. Og dermed var jeg framme i Stjørdal lenge før avtalt avreisepunkt. Hva gjør man da? Joda, man tar naturligvis og finner noen cacher sånn for å starte turen. Så dermed ble det en liten tur innom 1 mystery og 3 tradbokser som dermed lå laglig til på veien. Men i det jeg har logget mysteryen, og ser på gps’en hvor nærmeste cache befinner seg, kommer det en fugl og passer på å drite mens den flyr over bilen min. Og jeg har vinduet åpent…… Det resulterte i at jeg måtte vaske bilen innvendig før jeg kunne dra etter cachene. Så derfor bare 4 funn før turen egentlig startet.

Helgen var blitt planlagt ved hjelp av cachetur.no, og alle cachene vi skulle besøke ville bli funn for oss begge. Og ruten som var satt opp var inn fra Stjørdal til Mörsil, og retur igjen via Verdal. Dermed lempet jeg over telt, sovepose og sekk i bilen til triiiwa, med håp om at vi klarte å finne igjen min bil etter endt tur. I tillegg var bil-gps’en lastet opp slik at vi lettest mulig skulle komme oss dit vi hadde planlagt. Skjønt, det er ikke alltid disse bil-gps’ene velger letteste vei…..
Vi startet turen med 2 cacher på vei mot svenske-grensa. Den ene av de er en gammel DNF som det alltid er fint å rydde bort. Og på veien skulle mitt gjennomgangstema bli klart: elv. Det ble på en måte noen bilder av en elv her og der på turen. Kanskje ikke så rart siden det var en del cacher som hadde tilknytning til vann på denne turen. Men cachene ble i alle fall greit funnet.

En fin utsikt til elven rett ved cachen 5. Sappør

Vel inne på svensk side ble det 3 funn før vi stoppet for å handle litt mat til turen. Noe brød på veien, og pølser til grilling var en god plan. Men vi holdt på å glemme både å kjøpe grill, og å kjøpe fyrstikker til å få fyr på denne grillen. Det hadde tatt seg ut det. Kald pølse med bacon som ikke er stekt? Ikke helt hva jeg ser for meg er godt på en fredagskveld nei…

Allerede cache nummer 2 etter handlingen viste hvordan vann kan være så fornøyelig i mine øyne. Etter et lett funn ble jeg stående litt og betrakte de kreftene som vannet viser fram i elva her. Deretter ble det enda et par greie funn før vi kom til dagens første cache som fikk favorittpoeng fra meg. På View Snasen – Åsabyn klarte vi nesten å overse cachen i vår leting. Men når det først ble funn, så var denne veldig artig.

Elva var vilter ved cachen Enan

Etter å ha fått logget cachen Lerströmmen Ånn som neste cache, hadde triiiwa funnet fram en brus hun skulle ha for å kose seg med. Men jeg tror nok egentlig at det var meg som hadde det artigst ut av det. For det var definitivt ikke den smaken hun forventet…. Og den reaksjonen og det ansiktsuttrykket var rent sagt ubetalelig. Og for en liten tirade som kom om at den brusen der ikke var drikkende. Hihi, jaggu godt jeg holdt meg til vann.

Ved cachen Gevsjön kunne jeg helt sikkert ha blitt værende en god stund. Det lignet veldig på en fin plass å ha et event der ved vannet også. Vinden blåste litt, men ikke mer enn at det var godt å stå der og se utover vannet.

Utsikt over Gevsjön

Ved Karolinermonumentet i Duved ville jeg opp og se utsikten i det sollyset vi hadde på turen. Jeg var med CO hit på utlegg i sin tid, men da var det overskyet. I dag skinte sola slik at jeg trodde utsikten ville være annerledes. I det vi er på vei opp trappa begynner triiiwa å løpe. Dermed finner jeg ut at jeg skal se hvor langt opp jeg klarer å løpe også, på de trinnene som ikke er jevne trappetrinn. Dermed blir det en kort treningsøkt opp alle trinnene. Ikke helt planlagt, så jeg tror vi begge måtte trekke pusten dypt noen ganger når vi først var kommet opp ja. Og utsikten? Jo den var bra 🙂

Karolinermonumentet i Duved

Etter å ha samlet litt info til en mystery tok vi turen til Ristafallet. Det var en flott plass med en fin foss som fascinerte meg i alle fall. Og det kom stadig vekk mugglere dit for å ta bilder også.  Så vi måtte vente litt før vi kunne begynne letingen etter cachen. Ikke den enkleste å finne, men vi gav oss ikke før vi hadde den i hånden. Og den fikk sitt favorittpoeng på utsikten den gav meg.

Skikkelig vannfall i Ristafallet

Etter å ha kjørt forbi neste cache på planen, og konkludert med at den kunne vi ta på returen, så kom vi fram til Mörsil. Den første cachen der var plassert på et sted der jeg i sin tid tok mitt funn nummer 1000. Så jeg fulgte det jeg hadde i tankene da, og klarte glatt å overse denne cachen. Til stor latter fra triiiwa naturligvis.

Så var tiden inne til å logge noen mysteryer som var ferdigløst, men ikke alle var å finne. Den første fant vi greit, mens den neste leita vi lenge etter uten å klare å finne spor av den. Men vi fant en veldig fin overnattingsplass, så vi bestemte oss for å returnere dit etter å ha logget noen av de andre vi skulle ha. Og så ble turen lagt innom 1 tradisjonell, 1 multi og 1 mystery som skulle logges før teltene skulle settes opp. Det vil si, vi skulle ha en mystery til, men bil-gps’en ville ikke sende oss til rett plass, så til slutt gav vi opp den.

Utsikten ved stedet vi satte opp teltene

Vel tilbake på plassen vi hadde sett oss ut, så ble grillen tent. Og vi rakk godt å sette opp teltene før den ble varm nok til at pølsene kunne grilles. Men da passet det greit med litt mat også. Deretter fikset triiiwa et lite bål på en ferdig oppsatt plass slik at vi kunne få litt varme mens vi knotet litt med hver vår datamaskin for å kunne registrere antall funn helt korrekt. Og ikke så lenge etter midnatt sov i alle fall jeg godt. Og dagen endte med 23 funn og bare 1 DNF for min del.

Bålet som ble tent på kvelden

© 2017 Turene til Korsgat

Theme by Anders NorenUp ↑