Tag: Langtur (page 1 of 2)

Kebab-dagen

I det klokken har bikket midnatt, så kjører vi inn på en rasteplass. Det er på tide med litt søvn. Jeg har tross alt vært oppe noen timer nå, da jeg startet på jobben 07.00. Så det var ikke særlig ok å kjøre lenger. Men etter å ha parkert klar bilen og hentet fram soveposen, så gikk jeg for å hente fram og signere cachen Fastnäs Byalags rastplats som befinner seg få meter fra bilen. Cachen er våt og loggen ramler nesten fra hverandre under signeringen, men med litt lett skriving, så er nickene på plass. Dermed kan cachen settes på plass igjen, og øynene få litt hvile også. 🙂

Et klart veiskille?

Etter å ha konstatert at det var snø både på bakken og i lufta når øynene var åpnet igjen, så kunne jeg se meg litt omkring mens kroppen våknet skikkelig til liv. Men siden vi lå et stykke bak planen som jeg hadde laget på cachetur.no, så kunne vi ikke kaste bort tiden. I dag var det et veldig klart definert mål som hadde en tidsbegrensning som dro oss. Dermed ble neste stopp Totempålen som var lagt inn på planen for å få en D1 / T1 i går. Nå tok vi jo heldigvis en annen siden tiden gikk, men den cachen så jo artig ut i beskrivelsen, så den skulle vi jo innom i dag da. Og vi kom fram til en kul liten park. Og med en liten kirke som også så fin ut. Vi kunne starte letingen helt uforstyrret, men cachen var ikke så lett å finne som ratinga sa. Og mens vi utvidet søkeområdet også, så kom det i tillegg arbeidere som skulle klargjøre parken til en ny dag. Så det ble å gå litt rundt omkring, men uansett hvor mye vi lette, så kunne den ikke finnes. Dermed var det jo fint at vi tok den avstikkeren i går, tydeligvis en plan med det 😀

Var det bare å skyte en pil etter dette funnet?

Men da var det på tide å gå etter dagens første multi. Som en liten ekstra-oppgave på denne turen (som om ikke fylker, kommuner og sektorer er nok liksom) så er planen å logge Challenge Norsbol #9 – En vecka av Typer som tilsier funn på 6 cachetyper på dag 1 og dag 2, 5 cachetyper på dag 3, så 4, 3, 2 og til slutt 1 cachetype på siste dag. Og alle dagene må naturligvis være på rad da. Hvem sier at man skal ha det kjedelig på tur? Planen er jo laget slik at det er mulig å gjennomføre det på denne turen i alle fall. Så vi kjørte opp til Ekesberget – Stavkyrkan, en fin liten plass litt sånn utenfor allfarvei på mange måter. Her hadde jeg allerede regnet ut neste delsteg, så det ble tid til å se seg litt rundt på plassen i det vi kom opp. Så var det å lete etter de riktige tallene da. Det viste seg å ikke være så enkelt som jeg trodde. Men det kan godt sitte mer i mitt hode også, for jeg hadde bare sett for meg virtuelle delsteg her. På den måten brukte jeg alle de tallene jeg fant for å forsøke å finne plassen der cachen kunne være, men jeg kom liksom ikke noe vei. Ikke før Snilja faktisk fant ut at denne hadde et fysisk delsteg. Dermed ble det jo veldig mye enklere å kunne finne rett plass. Rart det der liksom….. Og på gode koordinater kunne boksen signeres, og cachetype nr 2 for dagen var i boks. 🙂

Dette var en fin kirke

I forrige måned logget jeg cachen Det lilla röda huset med vita knutar i Trondheim. Så når jeg planla denne turen, og oppdaget cachen Ett rött hus utan vita knutar langs denne veien, så måtte jo forskjellen undersøkes 😀 Først kom vi dog til et hus som ikke var særlig rødt, og som så litt vel falleferdig ut. Men siden vi ikke var helt ved gz enda, så åpnet vi ikke det huset. Derimot fant vi et helt fint bevart hus når vi kom fram til rett plass, og det tok ikke så lang tid før loggen var funnet heller. Det hjelper å ha noen funn bak seg på slike installasjoner. Men en litt artig løsning var det jo 🙂

Det var heldigvis ikke cachen

Munkfors kommun var heller ikke logget før denne turen, og her hadde jeg rett og slett så stor tro på at 62:an Blia var på plassen sin, at jeg rett og slett ikke hadde lagt inn noen backup for en evt DNF heller 😀 Og derfor hadde jeg også sett nok på kartet til å vite hvor jeg skulle parkere bilen. Dermed ble det en liten spasertur på drøye 100 meter før cachen ble funnet. Og her var det ikke akkurat særlig med trafikk i dag heller 😉

Trodde det skulle være mer trafikk på skjærtorsdag jeg

Så var turen kommet til Forshaga kommun og to nye cachetyper for dagen. I forbindelse med en liten rasteplass finnes nemlig både mysteryen Välkommen till Deje og letterboxen Deje Letterbox. For å kunne løse begge disse oppgavene, så måtte vi på stedet. Så da ble det en liten stund med litt leting og regning før sluttkoordinater og distanse var funnet. Og to greie funn ble gjort på disse to cachene også, slik at vi så tidlig på dagen allerede hadde 4 av de 6 cachetypene i boks….

En slags fuglekasse 😀

Så kom dagens første cache med favorittpoeng for meg. Jeg vet ikke helt hva jeg hadde forventet ut fra beskrivelsen på Hi-Tech Holken, men denne var en morsom installasjon. Det var jo ikke vanskelig å skjønne hva man skulle gjøre her, men jeg har rett og slett ikke tenkt på denne muligheten selv. Derfor var det en god latter som akkompagnerte signeringen av denne loggen her. Og vi var påpasselig med å returnere den i samme tilstand slik at nestemann kunne få den samme opplevelsen 🙂

Nokså grei ankomst til cachen

Deretter gikk turen til Kvack Kvack, der det også ble gjenglemt et favorittpoeng gitt. Mest fordi jeg fikk noen utrolige bilder i hodet over hvorfor denne cachen er plassert her, litt fordi jeg liker slike innfall og enda litt mindre fordi jeg hadde enda en god latterkule her oppe. Og slike ting ender jo gjerne opp som de gode minnene som man vil leve enda litt lengre på 🙂

Hadde cachen rømt?

Så var turen kommet til dagens andre letterbox, Forshaga Letterbox, Dette skulle være en rett fram letterbox etter planen, og utrolig nok, det var det også 😉 Det ble en grei parkering, og så litt vandring langs et lite vann før cachen ble funnet akkurat der den var forventet å være. Slikt liker jeg når timene plutselig renner på. Så det var like fint at det også skjedde ved TB Hotel Fröding. Dermed var vi ferdig med det som var planen for gårsdagen, bare 11 timer etter planen 😀

Den første cachen på den planen jeg hadde laget på cachetur.no for i dag, var SVEC-101. Dette er en stor cache, og jeg trodde ved planleggingen at den skulle være litt enklere å komme fram til enn det viste seg at den var. For etter først å ha kjørt litt for langt, så ble det å snu og finne en parkering i relativt grei avstand. Det var bare at dette ble en urskog-cache. Både på veien inn og på veien ut, så ble det bushing. Og ikke helt enkel bushing heller. Det ble mer å trekke pusten et par ganger enn å lytte etter gjøken som cache-beskrivelsen ville ha meg til å gjøre. Det vil si, det kan jo være at den største gjøken peste så høyt at det var umulig å høre de mindre da 😀 Men loggen ble nå signert, litt utsikt ble det tid til å nyte også, før bilen var funnet igjen.

Litt utsikt da, men ingen gjøk

Søppel-cacher er vel et begrep som ikke er særlig positivt, men jaggu hadde de ikke en hel serie av de i Värmland. For å kunne dekke en sektor for Snilja, så var Skräp 13 lagt inn i dagens plan. Og i tillegg til en cache på et innsamlingspunkt for søppel, så fant vi også en kirke som stod like ved. For min egen del ble dette funnet en litt morsom tanke da 😀 Men det er klart at de satser mer på å holde det rent her borte enn på mange andre plasser i alle fall.

Flott kirke like ved cachen

For å dekke rett antall cachetyper var Reverse Cache Kristinehamn lagt inn på dagens plan. Men heldigvis så kom vi ikke så langt på gårsdagens plan at letterboxene var plukket i går. For tallene til denne wherigoen, de var ikke å oppdrive når vi kom til de oppgitte koordinatene. Det var tydeligvis byttet noen skilt som ikke CO var klar over, så da ble denne dagens andre DNF. Og dette var den eneste wherigoen på dagens plan også…..

Nå var det tid for en liten runde omkring Sveafallen, et villmarksområdet formet av istiden som reklamen sier. Her var det satt opp flere cachetyper og en fin liten runde i flott terreng. Vi startet med å finne info til multien GeoTourSwe – Sveafallen – delsteg 1 og 2. Trodde vi i alle fall…. Deretter gikk turen til Sveafallen Earthcache som viste oss noen jettegryter, et fenomen det var mange av her. Og etter delsteg 3 besøkte vi No need for Nano. En stor cache hopper man jo ikke over, selv om det var litt terreng fram mot denne. Så var det å besøke delsteg 4 på multien før den ble forsøkt regnet litt på. Men der klarte vi ikke å få noen gode koordinater, så etter en del prøving og feiling, så endte vi opp med dagens tredje DNF her. Jeg skulle ønske de delstegene var en smule bedre forklart…. Men da ble turen lagt bort til dagens andre earthcache, SPB1 Skeppet. (MMT#56) og sammen med den den tradisjonelle cachen Att angöra en brygga II. Dette skipet var stort nok til å fascinere meg i alle fall. Og med funn på 4 av 5 cacher på planen på denne delen, så må man vel være fornøyd nok kanskje?

Skulle tro noen hadde pusset denne

Etter å ha forlatt Sveafallen, gikk turen lenger sørover. Første cache var Bokskog med en cacheside som ikke hadde særlig informasjon. Jeg trodde kanskje at dette kunne være en litt festlig cache, men den var temmelig ordinær gitt. Og ikke fant jeg særlig med skog der heller…. Så da var det bedre å dra videre til sektor 8 og en for meg ny kommune også. Laxå var første uloggede kommune i Örebro fram til i dag. Den cachen som sørget for den bragden var Toften. Her kom vi fram til en flott utsikt over denne sjøen. Og da er det jo ikke så mye som kan feile da. Selv om det kunne se ut som noen hadde feilet før….

Noen som måtte lete litt kraftig?

Sektor 10 var heller ikke logget før, så kursen ble nå satt mot Ramunderboda kyrka. Her begynte egentlig klokka å gå litt for fort etter min smak (er vel noe med det når planer blir så forsinket), men jeg måtte allikevel forsøke å finne ut av hvorfor de fargerike steinene befant seg på plassen utenfor kirka. Men det klart jeg naturligvis ikke å finne noen løsning på da. Så dermed ble det en tur videre med en forbikjøring av en planlagt cache fordi jeg rett og slett ikke hadde spesifisert gode parkeringskoordinater på den, og deretter videre inn mot sektor 11 og Laxå TB-Motel Ö. Rett og slett en kjapp liten drive-in det.

Fargerik oppsats her

I Hallsbergs kommun hadde jeg bare 1 cache på planen. En ny kommune og ikke noe backup? Vel, der stolte jeg på at jeg kunne bli veiledet av Snilja dersom jeg hadde problemer med å finne cachen. Det var nemlig bare jeg som skulle logge Viiby krog. Og under et skikkelig skilt, så kunen jeg lete temmelig i fred, og enkelt plukke fram cachen og dermed sikre denne kommunen også.

Bra skilting på cachen 😀

Både en ny kommune og en ny sektor var det Domarringen skulle gi meg, i tillegg til å kunne vise fram noen stener som trolig har blitt brukt til å definere noen veier i gamle dager. Og da snakker vi GAMLE dager.  De er datert til år 400 – 500, og dermed er det jo klart at slike plasser må ha en cache på seg. Jeg ble litt i tvil over dette da alt jeg ved første øyekast så, var en låve som burde hatt en låvedør på den siden jeg stod på, men det var heldigvis mer ved dette stedet. Og utsikten utover var også temmelig god.

Veldig god utsikt da

Bare noen hundre meter lenger sør måtte vi innom Brandasen TB Outpost siden det ikke er like lett å kjøre forbi et TB-hotell 😀 Og der fant vi også et par reisende som fikk bli med videre. Og etter det raske stoppet gikk turen inn til Askersund kommun, og cachen Info Askersund som hadde en mengde favorittpoeng. Nå hadde jo Snilja tatt denne før, så det ble ikke så vanskelig å finne denne, selv om jeg jo gjorde jobben selv. Den kom på det første stedet jeg leitet, men løsningen var så fin at det ble igjen et favorittpoeng på denne plassen i det vi dro videre.

Og inne i Askersund hadde jeg egentlig store planer, men siden klokka var passert 16.30 måtte disse skrinlegges. Det vil si, det ble tid for å finne et delsteg på en letterbox samtidig som Landskyrkan (i Askersund) ble funnet. Og hit skal jeg helt klart tilbake, for dette var et fint sted.

Skikkelig park var det

Deretter var turen kommet til 3 challenge-cacher som skulle avslutte denne delen i Örebro. Disse var naturligvis valgt ut fordi de så veldig festlige ut å ha logget. Og alle tre ble funnet også, dog en litt vanskeligere enn de andre to da. Og selv om plassene ikke var stort å skryte av, så var det gøy å ha logget de. Den første var Challenge #246 – 50 unika cachenamn på en dag, som krever at man har logget 50 cacher som ikke er en lang rekke av like cacher, en såkalt trail. Denne challengen kvalifiserte jeg i alle fall til noen dager senere, nemlig den 8.mai 2017. Jeg parkerte bilen ved Challenge #222 – 9 in 9, og lette litt etter den, men den kom liksom ikke fram, så da ble turen heller lagt til Challenge #245 – Samtliga av en typ i ett land som jeg kvalifiserte til gjennom å ta den eneste virtuelle cachen i Latvia den 27.september 2016. Den cachen ble lett funnet (i et heller kjipt område) før det var spasertur tilbake til den forrige, som da plutselig ble funnet allikevel 😀 Den challengen har jeg blitt kvalifisert med gjennom en rekke turer til utlandet, men ikke alle av de turene er logget ferdig på nett enda. Noe må jeg jo ha å kose meg med 😀

Et tegn av vår 🙂

Så var det på tide å forlate Örebro og komme seg inn i Östergötland. Den første plassen var en multi som hyllet et tre som var plantet ved Nykyrka skola i 1985. Selve plasseringen av cachen hadde jeg regnet ut på forhånd, men jeg må si at jeg ble litt skeptisk i det vi ankommer området. For så nærme skolen hadde jeg ikke helt sett for meg at Linden 85 skulle være plassert. Men heldigvis var det jo skjærtorsdag og kvelden var kommet, så det gikk an å logge den for det.

Det var nærme skolen ja

Videre inn mot kveldens hovedmål, så hadde vi en annen cache på planen, nemlig en letterbox. Men siden det ble litt usikkert over hvor denne var, klokken ble mange og vi allerede hadde logget en letterbox eller to tidligere i dag, så ble det til at vi valgte å gå til en tradisjonell cache her for å dekke sektor 26. Og det var et bra valg synes nå jeg. For i det vi kommer fram til FT#2 HARPUNEN er det noe igjenkjennbart med cachebeholderen, og den gjenskaper både latter og gode minner for min del i alle fall. Det ble en så god ting at jeg mistet dagens siste favorittpoeng på den cachen. 😀

Hva var det egentlig advarsel om her?

Suveniret for dagen

Så var tiden inne til å hente dagens suvenir. Altså i geocache-sammenheng. For Groundspeak har bestemt at siden dagen i dag er Dönerstag, så skulle alle som deltok på et event få en suvenir. Og den var det jo ikke aktuelt å la gå fra seg…. Så litt før klokka var 19.00 ble bilen parkert like bortenfor Dönerstag souvenir event, og vi kunne møte en rekke ukjente folk. Og noen kjente da. For Heltinnen og thomfre hadde også tenkt seg på dette eventet, så dermed ble det storinvasjon fra Norge. Og vi skjønte at det var flere på reise her, siden det var en reviewer fra Stockholm her også. Som vanlig ble eventet en artig stund med mye prat og noe ny kunnskap ervervet. Og vi fikk vist fram noe av hva cachetur.no kan gjøre også.

Kul banner

Siden dette jo er kebab-dagen, så måtte jo kveldens middag bli kebab. Så etter å ha snakket litt med event-eier fikk vi tips om en kebab-sjappe ikke så langt unna. Sammen med nevnte Heltinnen og thomfre dro vi dit og spiste kebab, mens tre tilreisende svensker valgte å spise pizza, siden de allerede hadde spist kebab i forbindelse med et tidligere event. Men vi fikk nå utvekslet mange artige historier under maten også. Så artig var det, at det tok mye lengre tid enn forventet å komme seg ut derfra. Men dagen gikk mot slutten, og vi hadde noen planer igjen.

Det måtte jo bli kebab…

Nå ble kursen satt mot noen av mystery-serien PUZZLE for å logge de. Men med mørket kom også snø og regn, og motivasjonen dalte kraftig. Dermed ble det bare til at vi logget PUZZLE #U04 [Fläskkyrkan]PUZZLE #U05 [Håleberget]PUZZLE #¹Z3 [Hamn] og PUZZLE #U06 [Killed by Death] før vi fant ut at dagen egentlig hadde vart lenge nok, og det var på tide å få seg litt søvn.

Totalt så endte jeg da på 35 funn og 3 DNF i dag. Og med det kom det også en rekke nye kommuner og sektorer, så dagen var bra og lang nok nå.

Andejakt

Dagens kommuner i Hedmark 🙂

Dagens kommuner i Värmland 🙂

Påsken 2017 var ikke akkurat en påske for å sitte stille. Inne på cachetur.no var det laget en plan for hele påsken slik at vi skulle få med oss så mange sektorer som mulig i Sverige, så mange kommuner som vi kjørte gjennom og ikke minst sikre alle de cachene som var planlagt, enten for logging eller for kvalifisering. Så når SFO var stengt denne onsdagen før påsken slo inn for fullt, da var Hotell Xsara ferdig pakket, planene ferdig skrevet ut og Snilja og undertegnede var klare for en liten uke med galskap i nabolandet…

En klar plan 😀

I og med at Sverige var målet for hele turen, så var det en god del kjøring på starten av dagens tur. Vi skulle nå langt, i alle fall på papiret, og derfor var det ikke så mange cacher på den norske siden som var planlagt. Så de første 5 timene gikk unna uten stopp. Så da var det veldig godt å stoppe ved Elverum sentrum-cache – bug hotel. En cache i største størrelse som turens første, det var helt greit. Det ble litt fundering på hvordan vi best kunne finne veien mot cachen, det virket litt privat der vi til slutt tok turen. Vi kom fram til cachen greit, det så jo nesten ut som det var merket løype på vei mot den også. Og etter å ha signert logg og konstatert at det lå 2 reisende som vi ikke ville ta med til Sverige, så fant i alle fall jeg en greiere vei ut, synes jeg selv 🙂

Cachen er nesten rett under her 🙂

Det var lagt opp noen stopp etter Elverum igjen. Og favorittpoeng var årsaken til at Våler kommune også stod på cacheturen i dag. Nærmere bestemt var cachen Våler City #3 TeamNiTo målet. Siden det nå var blitt kveld, og høytiden på en måte hadde slått inn i Norge, så var det veldig greit å lete litt her. Ikke at det tok så veldig mange minuttene før hemmeligheten var avslørt da 🙂 Og siden alt var stengt i denne metropolen, så ble stoppet temmelig kort…

Kongsvinger var siste norske kommune på noen dager. Her lå det nemlig også en cache i en sektor som jeg hadde lyst til å få dekket. Men før det kom det et par cacher langs veien. Først ute var HV – Fuglesang, en veldig fin cache på starten av den historiske vandreruten som heter Finnskogrunden. Et enkelt funn, og jeg ble kvitt et favorittpoeng på denne cachen.

Finnskogrunden må man kanskje gå en gang

Ikke så langt unna befinner det seg en stor cache også, så den måtte vi jo innom. Masterudkrysset – TB hotell var et fint og ryddig TB-hotell der vi kunne se et par reisende der også. Og det er klart at jeg liker de store cachene siden de er relativt sjeldne. Jeg tror nok at dette stedet også blir litt finere når våren får satt seg skikkelig også.

Litt stusslig før det blir grønt…

Så var turen kommet til den første cachen på turen som det IKKE var rom for at skulle havne på en DNF-liste…. Den stygge andungen. Dette er en multi som ligger i sektor 123-124 i Challenge: 360 degrees of Norway – OK#14. Dette er en sektor jeg har vært på jakt etter før, men av ulike årsaker ikke har kommet i mål med. Men denne gangen skulle det bli anderledes. En utrolig bra cacheside hadde trigget meg i at denne skulle jeg finne. Så vi fikk parkert bilen greit, og kom oss opp til delsteg 1, og brukte litt tid her for å finne veien videre. Og delsteg to var også fint gjennomført. Og selv om tiden gikk litt, så var det fint terreng å gå i, og målet kom stadig nærmere. En liten ekstrarunde var tydeligvis på sin plass før finalen var funnet, og nok et favorittpoeng forsvant fra meg. Slike gjennomførte multier liker jeg veldig godt 🙂

Vann må vel ender ha…

Det var enda en cache på den norske siden av grensen, nemlig GPSjul#02 – BIRD’S SEWER. Enda en cache som var lagt inn fordi den så festlig ut på antall favorittpoeng. Og det stemte det. Etter en kort liten tenkepause ble det klart hvordan denne kunne logges, og så ble den bare det. Dermed var det bare å komme seg mot grensen og over til Sverige så fort som mulig 🙂

Vel, det ble faktisk parkert på den norske siden av grensen da. For dermed å kunne gå inn i Sverige for å plukke den første cachen i en ny kommune. Cachen Svensk-Norska Gränsen ligger akkurat på grensen i Torsby kommun, som dermed ble den første nye kommunen på denne turen her. Og dermed måtte jeg jo ta et par bilder av denne markeringen mellom Norge og Sverige.

En liten markering av grensen

Så var turen kommet til en cache som omhandlet den svenske krigshistorien fra den andre verdenskrigen. Ja, det er en liten selvmotsigelse i mine ører, men cachen Beredskapstiden 1939-1945, stridsvagnshinder viser at svenskene i alle fall skulle hindre at de ble helt overkjørt om den tyske okkupasjonsmakten skulle prøve seg på de også. Nå er det vel litt usikkert om disse hindringene var de som gjorde at de ikke ble invadert, men de står nå igjen som noen minnesmerker som det var greit å besøke en sein kveldstime.

Her skal det hindres ja

Mat må man vel egentlig handle inn før det blir for seint, og nå begynte det å bli litt seint. Dermed ble det en stopp ved Toria Center og dermed en mulighet for å plukke cachen Kundvagnsfrossa X samtidig. Litt mye folk i området, men siden jeg skjønte hintet veldig greit, så gikk loggingen fort. Da var det litt mer plunder med den neste cachen. Den var heller ikke på dagens plan, men nå har det seg slik at jeg har sett på en challenge som skal logges litt senere i påsken, der kravet er å ha logget minst 1 cache av vanskelighetsgrad 1 OG terrenggrad 1 hver dag i en hel uke. Og det er ikke alltid det enkleste kravet faktisk. Og siden vi begynte å komme litt lenger ut på dagen enn det jeg hadde sett for meg, så kikket jeg litt på gps’en for å se om det var noe litt nærmere enn den jeg hadde på planen. Og da kom Frisk Luft opp som det nærmeste alternativet. En cache av denne typen skal jo være veldig lett og finne, men det stemte ikke her. Det ble noen minutter med tenking og sjekking av alt mulig før den omsider ble funnet gitt. Og etterpå ble det å lure litt på hvorfor det var en maritim stemning ved denne cachen 😀

Virkelig høyvann her?

Nå ble det en liten omvei for neste cache. Det var uaktuelt å la Sunne kommun være ulogget også, så da ble det en liten ekstra tur på 15 kilometer for å komme inn til Rastplats Tossebergsklätten. Den var faktisk den eneste cachen i hele denne kommunen på planen også. Så nok en gang var det ikke planer om en DNF i alle fall. Derfor ble det mye leting på alle mulige plasser…. Det ble noen runder rundt på denne rasteplassen inntil vi fant en cache som vi fant ut av vi måtte reparere og fikse litt på. Helt greit å ha gaffatape og loggark med seg på turen. Og rasteplassen var fin den også 🙂

Det stod en bauta på plassen her også

Etter å ha sikret kommunen, så ble det retur tilbake igjen for ikke å havne helt feil ut. Det var nemlig et par cacher med noen favorittpoeng som stod på listen nå. Og vel tilbake i Torsby kommun ble det en stopp ved Der, Die, Das(s). Jeg hadde vel en liten ide om hva jeg kunne forvente ved denne cachen, og jeg ble absolutt ikke skuffet. Her var det en utrolig flott installasjon som fikk kveldens fjerde favorittpoeng fra meg. Det er slike cacher som er artige å finne på turene mine 🙂

Hva er det inni her da?

Dagens siste cachefunn (sånn siden dagen jo slutter ved midnatt) ble litt tidligere på listen enn jeg hadde sett for meg… TB-hotel Värmlandsporten var en stor cache som naturligvis måtte besøkes også. Temmelig mørkt var det blitt når klokken nærmet seg midnatt, så det ble ikke så veldig lang tid til annet enn å signere loggboka her. Og deretter kjøre fram til en rasteplass litt unna for å konkludere med at kvelden nok var over selv om det var flere cacher igjen på lista 😀

Dermed ble det altså 13 funn i 2 fylker i dag, og til tross for både regn og snø i lufta under kjøringen, så holdt været seg godt når vi skulle ut og lete. 🙂 Og med både en ny sektor i Norge tettet, 2 nye kommuner i Sverige og 1 ny sektor i Sverige også tettet, så sluttet dette døgnet mens vi kjørte mot neste cache….

På vei mot 1000 – dag 2

Dagens kommune i Jämtland

Dagens kommuner i Nord-Trøndelag

Etter å ha våknet opp relativt tidlig på morgenen, og konstatert at det var liv i teltet til triiiwa også, kunne jo dagen like så godt starte selv om klokka knapt var blitt 07.00 enda. Og det var jaggu meg godt vi tok den bestemmelsen. For ikke før hadde vi fått ryddet sammen teltene og plassert alt i bilen, så begynte det å regne. Og regnet skulle forfølge oss litt utover dagen. Kjøre fra regnet og lete etter cachen til regnet kom igjen ble liksom melodien.

Teltet stod enda på morgenen gitt 🙂

Vi startet dagen med 2 mysterys før vi startet på returen mot Norge. Og på veien tilbake ble det logget en kirkecache før vi kom til noen betongtenner midt ute i skogen. Det så i alle fall slik ut, og det er vel ikke noen tvil om hvorfor denne cachen hadde fått navnet «Hajen«. Det er utrolig hva som plutselig dukker opp i fantasien når man ser slike ting. 🙂

Kan fantasere om en hai ja.

Deretter ble det en irriterende DNF på en Petroleum Tango-cache som til slutt ble gitt opp fordi regnet kom så veldig på oss. Så da ble det å kjøre videre inn til en flott ruin av en kirke, Medeltida kyrkoruin, Undersåker, Åre. Selve cachen ble lett funnet, men jeg måtte ta meg en liten runde rundt på området og kikke litt når jeg først var her. Et riktig så fint sted.

Fin ruin og et fint lite område.

Deretter ble det nok en kirkecache før det ble tid for å traske litt inn i naturen. Copparhyttan Canyon, Hålland, Åre lå ikke så langt fra parkeringen, men den virket å være langt inne i skogen når vi var der inne. Og jeg fikk se og fotografere en liten foss til 🙂

En fin liten foss

Vi var også innom det som kanskje har vært en plass for en stavkirke, uten at den plassen gav særlig stort inntrykk… Og etter en rask stopp på en jernbanestasjon kom turen til Designad Stolpe. Her ble det jaggu alt for mye bushing til at det kunne være sunt. Det ble omtrent å sirkle inn cachen omsider. Men naturligvis fant vi den raskeste veien ut igjen etterpå. Og da måtte jeg jo bort å se på denne stolpen også da…..

Og denne stolpen skal være prisbelønnet ja

Nå begynte vi å bli kaffetørste, men hadde et mystery til som måtte logges før vi kom fram til Åre. Heldigvis ble denne funnet lett slik at vi kunne kjøre inn og ta litt handling av det man bør ha med seg fra Sverige. Og så fant vi oss litt kaffe på et bakeri slik at vi kunne forsøke å få kroppen skikkelig i gang. Jeg kjente at det ikke gjorde noe nei.

Dagens første kaffekopp….

Etter å ha satt oss i bilen kom dagens første cache som fikk favorittpoeng: View with a house. Her stoppa vi, og skjønte egentlig ikke noe i det vi gikk ut fra bilen om hvorfor denne cachen skulle ha over 20 favorittpoeng, men i det vi kom bort til gz, og kikka oss rundt skjønte jeg fort hvorfor ja. Og plutselig var tittelen på cachen forklarende også. Dette er helt klart et syn jeg aldri ville ha fått sett om jeg ikke holdt på med denne hobbyen her.

Hvem stopper egentlig for å se litt her, unntatt cachere?

Etter et raskt stopp ved en golfbane var vi på vei mot Verdal. Her var det lagt opp til cacher ved noen Stenvalvsbroer. Vi tok cachene fra nummer 16 til nummer 8, og fant de stort sett veldig bra. Det var vel egentlig bare den siste vi måtte leite etter. Og det var sikkert de som satt i bilen som sperret oss inne som ville det skulle ta så lang tid. Uansett var det både noen fine broer og noen fine utsikter på denne serien.

Fint å se utover

Som siste cache i Sverige for denne gangen ble turen lagt innom en stor cache rett ved grensen. Vi hadde litt problemer med å få til parkeringen, så vi måtte improvisere litt. Men en så stor boks er jo aldri vanskelig å finne. Uansett hvor kamuflert den er 😀

Og så var vi i gang i Norge. Først en liten multi før vi også stoppet på den andre i serien Norge på tvers. Begge cachene ble funnet veldig enkelt. Det føltes helt greit å ikke måtte lete lenge etter boksene nå. Og dermed ble neste boks på lista vår virkelig det motsatte.

Det var faktisk en bauta her også gitt 🙂

Nå var vi kommet til den cachen på turen som triiiwa hadde ønsket skulle være med, Galleri Nord (De Værdalske Befestninger). Og når det var eneste cache hun hadde satt opp, var det klart at den måtte besøkes. Det var noen meter fra oppgitte parkeringskoordinater, men vi har da bein å gå på. Selv over noen broer som rister litt, og opp noen kronglete stier og opp noen trapper. Det var virkelig et fint sted å gå gjennom, og det å se på fossen som kom ned rett ved den ene broen likte jeg veldig godt. Og synet av triiiwa som skulle logge cachen til tross for høydeskrekken var med på å gi denne meg en slik opplevelse at jeg deler ut en blå sløyfe på denne også.

Så var det å vente på å bli våt…..

Så ble det en DNF på en cache før vi fikk ryddet opp i en gammel DNF for triiiwa på en annen cache. Og så var turen kommet til den siste cachen som stod på planen. Her fikk jeg tyn for planleggingen gitt. For jaggu skulle jeg ikke bushe her også. Var triiiwas ord. Og da regnet jeg med hun visste hva som ventet, så jeg bega meg i kast med noen sølefylte stier på vei inn fra bilen. Og gikk rundt og sleit litt med å få nullpunkt. Og så var jeg blaut på føttene…. Når jeg så omsider fant denne cachen, så viste det seg at bushing overhode ikke hadde vært nødvendig. Jeg tok to skritt ut fra den, og der var jeg omtrent ved bilen. Hmmm, hvorfor skal man høre på andre?

Det ble ytterligere et cachestopp på veien tilbake, og vi fikk hentet det neste turfølget til triiiwa før vi klarte å finne igjen bilen min der den ble parkert. Dermed var en vellykket tur over, og jeg sitter igjen med mange gode bilder i hodet etter disse timene. Tusen takk for turfølget, triiiwa 🙂 For meg endte dagens tur med 29 funn og 2 DNF 😀

Operasjon fjellredning

Ahh, ferie 🙂 Og hvilken god start på den. Men hvorfor denne overskriften?

Det hele begynte for et par uker siden, når innehaveren av en TB gikk inn på Project-GC og la inn et oppdrag om å redde en forlatt TB som har ligget i en cache urørt i litt for lang tid. Denne henvendelsen hadde magneos fått med seg, og på en kveld oppe hos Munkeli la han fram planen om at de to kunne gå inn til denne cachen og hente ut denne TB’en en dag i ferien deres. Vi kikket litt på kartet sammen, og konkluderte med at både TB og cache nesten var ensom, altså at det ikke hadde vært noe bevegelse på omtrent et år. Så da kunne det jo bli aktuelt med en tur når cachen ble ensom.  Jeg ymta frampå om at jeg gjerne ble med på tur, men at jeg ikke hadde fri i uka, og dermed ble det til at vi kunne ta denne turen mot helga i stedet.

Jeg bruker ofte cachetur.no for å planlegge turene, og denne var ingen unntak. Jeg fikk laget en tur med de cachene i området som jeg fant aktuelle, og laget en rute på de, slik at vi fikk 17 mulige cacher på turen, og at den ville ta omtrent en hel dag. Utover den siste uken begynte vi å se på mulighetene for at jeg kunne slutte litt tidligere på jobb i dag, og at vi kom oss avgårde klokka 12. Jeg antok at det skulle gå an, så resten av planleggingen tok sikte på dette. Som et ledd i dette tok vi også kontakt med utlegger av de fleste av cachene som vi hadde på planen for å se om det var noen tips til hvordan vi skulle legge opp ruta med tanke på parkering og slikt.  Og årsårlia var ikke vanskelig å be i så måte. Vi kunne til og med muligens få skyss ut til en cache vi ikke hadde på planen (båt var nemlig en nødvendighet der) om vi var intressert i det. Men det vi ikke visste var hvor morsomt årsårlia og joinstevik måtte ha hatt det når de besvarte våre meldinger 😀

For plutselig måtte vi kaste omtrent alle våre planer på dunken, da de to fikk publisert en hel trail på 30 cacher i det området vi skulle. Den publiseringen inneholdt noen bonus-cacher som krevde at vi tok cachene i mer rekkefølge enn vi hadde planlagt en rute, så dermed måtte vi bestemme oss for om vi skulle følge vår egen plan helt og ta cacher på returen som en bonus, eller om vi skulle følge løypa for å få med oss bonus-tall. Vi valgte dermed det siste; det er litt kjipt å ha gått ned en kilometer fra fjellet for å vite at du har passert en cache langs veien som blir en litt irriterende flekk på kartet 😀

Det var litt usikkerhet på om jeg kom meg avgårde i rett tid, men heldigvis så gikk alt i boks, så klokka 12.00 var jeg på vei ut i ferie og inn i bilen til magneos. Etter en rask stopp hjemme slik at jeg fikk med meg den ferdigpakkede sekken min var vi innom Munkeli og hentet han før vi kjørte så langt vi kom. Dog etter et lite stopp på en bensin-stasjon for å betale bompenger og at jeg fikk feriens første is 🙂 Men ellers var det rett fram til en parkeringsplass som ikke var så veldig stor, men vi fikk satt igjen bilen uten at vi parkerte inn noen i alle fall. Der måtte vi bytte litt skotøy før vi var klare for turen. Vi startet i lett solskinn og med stor optimisme. Første cache ble funnet uten noe problemer i det hele tatt, og klokka var nå 13.48 i det jeg trykket funnet på gps’en.

Joda, noe overvann var det nok 😀

Deretter var det bare å begynne å gå langs denne trailen da. Litt vått terreng var det, men det hadde vi jo også forventet. Men vi skulle ikke ha samme tempo som det vi hadde sett at IfKnut hadde hatt i går når han tok FTF på alle 30 i alle fall. Vi skulle nyte litt av utsikten på turen også. Og framme ved cache #2 begynte vi å huske på bonus-tallene igjen. Vi funderte en del på om det hadde vært tall i den første også, og enden på visa ble at Munkeli tok turen tilbake til den første for å finne det. Temmelig unødvendig skulle det vise seg, for som det står i beskrivelsen på bonus-cachene, alle tall står to ganger 😀 Men siden vi ikke hadde fått med oss den biten, så ble det litt venting på oss to andre mens Munkeli fikk teste utholdenhet og akrobatikk litt.

Hopp og sprett over demningen

I tillegg til Rensfjelltrailen tok vi også en avstikker bort til Samsjøen 6 – Langs stranda på vår vei. Det var jo egentlig den første cachen vi hadde hatt på vår plan, men ble nå dagens funn nummer 5. Så vi klaget ikke akkurat. Det var jo også både en fin strand vi så vidt var innom, og noe strand-lignende sand som lå litt lenger unna, selv om den var litt bestrødd med kongler.

Litt strand litt fra vann

Deretter fortsatte vi på Rensfjelltrailen med #5. Det gikk over noen myrer og i veldig lite tørt terreng på denne tiden. Men uansett, fine plasser å se på, og når jeg oppdager noen små sopp midt ute i den våte mosen, så må jeg stoppe og ta noen bilder jeg da. Det får ikke hjelpe om de andre ble stående og riste litt på hodet av meg 😀

Fin formasjon av sopp

På veien så vi jo også noen fine furuer, som jeg personlig er litt glad for at utlegger ikke brukte på denne trailen her 😀

Kunne vært et klatretre

Vi hadde jo fått med oss at det kunne være et rikt dyreliv her på denne trailen, og i tillegg til de insektene som tydeligvis holdt til her, så traff vi på den første av de som kunne fotograferes mellom Rensfjelltrail #7 og #8. Etter loggingen av #7 oppdaget vi nemlig en frosk ikke langt unna cachen. Og den satt såpass stille at det var mulig å få tatt et fint bilde av den også.

En muggler?

Deretter bar det over noen provisoriske broer som gikk over noe rennende vann mens vi gikk for å finne et sted for å ta en liten matbit. Og ved Rensfjelltrail #10 fant vi et greit sted å sitte noen minutter. Fin utsikt mens vi spiste litt mat og møtte noen som hadde vært oppe på fjellet allerede. Jaja, ikke alle kan dra ut så tidlig på dagen 🙂

Fin utsikt ved maten

Videre oppover og innover gikk det, til vi hadde logget Rensfjelltrail #12. Da så vi på tallene til bonus-cachen, og konkluderte med at den kunne vi ta på returen. Så hadde vi noe å se fram til da også 🙂 Dermed gikk det plutselig både fort ned og deretter bratt oppover igjen til vi kunne finne #14 i serien. Da ble det til og med så mye bakker at Munkeli ble svett av det, så naturligvis måtte det foreviges så han ikke lenger kan påstå at han er så unik 😀

Han var blitt fuktig i panna gitt 😀

Deretter gikk det en del opp igjen, for så å gå nedover igjen også. Det var liksom ikke en helt rett og slak vei oppover dette. Og til tider var det også enda mer fuktig i bakken. Til og med så fuktig at det begynte å komme noen treplanker som var satt sammen til broer over de verste partiene. Underveis måtte vi stoppe opp og ta noen hvilepauser også. Og rett og slett lytte til naturen. Diverse fugler lagde lyder også, nemlig. Og med magneos som guide fikk vi vite litt om hvilke fugler det var også. Og på stoppet mellom #16 og #17 oppdaget Munkeli noen fugler som ble sittende i et par tre litt unna. De satt lenge og temmelig stille også. Magneos mente det var lavskriker, og jeg har ikke noe å motsi han på det for. Jeg fikk heldigvis tatt noen bilder av de der de satt 🙂

Sitter stille

Etter litt måtte vi få i oss litt mer mat, så det ble en liten rast. Og siden det begynte å komme noen regndråper ble det påkledning av en jakke på meg, mens Munkeli trengte å få på seg fullt vinterutstyr. Enkelte er litt mer frossen enn andre 🙂 Men vi fant ut at vi skulle ta en til mens vi så hvor langt opp vi ville gå. Så dermed ble det både innom #19 og Samsjøen 18 – Dametur. Sistnevnte cache ble det riktignok en del mer leting etter, men ikke så alt for mye mer da. Men det var nok den vanskeligste å lete etter på turen.

En liten tur-varde

Oppe ved Rensfjelltrail #20 måtte vi ta nok en liten rådslagning om vi skulle gå videre. Regnet gav seg ikke, men vi ville ikke gi oss helt enda. Oppe ved #21 kunne vi se at det var lysning bak oss, men det hjalp jo ikke oss. Vi passerte en nydelig dam i regnværet, og jeg kunne gjerne ha tenkt meg å kunne sitte der og slappe av litt. Men videre? Jo det måtte vi 🙂 Vi kom oss opp til #23 før vi måtte ta en liten matbit til, og der hadde krampa kommet og tatt tak i foten til magneos. Og da ble det en kort rådslagning der vi bestemte oss for å avbryte redningsoppdraget, og heller komme oss ned helskinnet. Jeg innrømmer at jeg gjerne hadde fortsatt videre, men som vanlig liker jeg bedre turer sammen med andre, så det var helt enstemmig at vi tok fatt på veien nedover igjen. Da var klokka blitt 17:56, og vi hadde brukt litt over 4 timer på veien opp hit. Og mottoet ble: Det er ingen skam å snu, for vi har ikke noe å grave oss ned med 😀

Det var mange flate steiner som lå her 😀

Turen nedover gikk i et fortsatt greit tempo, og etter en liten time fant vi ut at vi skulle ta oss en liten tur inn mot Samsjøen 5 – Øvre Balltjern. Vi tok derfor av stien og dro gjennom myra ned mot dette tjernet. Der fant vi en liten grillplass, en cache og mye insekter. Så vi orket ikke bli her så veldig lenge.

Nå skulle vi legge veien inn til Årsårlia, hytta til dagens utleggere. Og på veien dit kunne vi omsider gå innom Rensfjelltrail #13 Bonuscache som vi jo hadde hoppet over på veien opp. Litt virring rundt inntil jeg kunne opplyse om at det i cachebeskrivelsen stod at vi lette etter en fuglekasse. Da kunne magneos fortelle at han fant den med det samme. Slikt liker jeg 🙂 Og så gikk turen bort til den nevnte hytta der vi kunne legge fra oss sekkene før vi gikk for å logge Samsjøen 10 – Åsårlia.

Nå kunne vi ta oss en god pause på terrassen mens vi ventet på at utleggerne skulle komme på hytta si for helgen. Vi ble invitert inn til litt sedvanlig cacheprat, og tiden omtrent fløy i det gode selskapet. Men alt må ta slutt en gang, så vi måtte begynne å komme oss hjemover. Heldigvis fikk vi tilbud om skyss over vannet. Dermed tok vi også turen innom Samsjøen 14 – Furua på vei mot båten slik at jeg kunne klatre litt opp i en fin furu før vi forlot stedet.

På vei opp i treet

På vei over Samsjøen kjørte joinstevik oss innom Langholmen slik at vi kunne få logget denne også. Dermed ble det også logget en cache iført redningsvest på denne turen. Da er det klart at denne turen hadde stor variasjon 😀

En redningsvest når man er på sjøen

Etter å ha kommet over vannet, og dermed spart oss for en god time gåing, ble det en grei kjøretur hjemover. Vi stoppet dog først på Håen, og kunne se litt utover en liten elv, og deretter på Det e på Ler det skjer siden magneos hadde hatt en DNF på denne tidligere. Det ble mye latter når han oppdaget cachen, sånn sett i forhold til forrige gang han hadde lett etter den. Nå fikk den også 2 nye nick på plass, og vi kunne avslutte turen med for meg 31 funn og ingen DNF. En utrolig fin tur var dermed over i det jeg var hjemme litt over midnatt.

En stille plass

Ferien er i gang 😀

På leit etter Snåsamannen

Dagens kommuner 🙂

Til tross for en tur på mange timer i går, så våknet jeg opp alt for tidlig i dag også. Planen var egentlig bare å ta livet med ro i dag. Men når jeg først var så våken så tidlig, så kunne jeg jo bare rett og slett pakke bilen og se hvor gps’ene mine ledet meg?

Etter å ha ordnet kaffe, matpakke og vannflaske, samt fått lagt soveposen i bilen, så fant jeg ut at jeg kjørte opp mot Steinkjer igjen. Men siden jeg trenger en cache med vanskelighetsgrad 5 og terrenggrad 5 hver dag disse dagene, så fant jeg ut at jeg skulle kjøre innom Challenge: Nord-Trøndelag rundt som jeg kvalifiserte til på julaften i fjor. Den ligger ikke helt på veien ut, men ikke så alt for langt unna ruta, sånn sett med cache-øyne 🙂 Så jeg parkerte bilen på nærmeste plass, og brukte litt tid på å finne boksen, da den ikke helt var der jeg forventet. Og så var heller ikke gps’en helt villig til å vise en stødig vei. Men under overoppsyn fra sheriffen, klarte jeg å finne cachen til slutt, og jeg kunne begi meg på vei videre.

Sheriffen stod og passet på ja

Jeg kjørte rett oppover mot Steinkjer nå, for der oppe var det Cito økoparken som jeg da kunne få med meg. Eventer er alltid artige å delta på, og her traff jeg igjen flere kjente. Jeg fikk samtidig logget dagens første tradisjonelle cache, slik at jeg allerede hadde 3 forskjellige ikoner nå. Når folk så dro avgårde fra event-plassen fikk jeg høre om planene som en litt kjent gruppe hadde for dagen. Thomfre hadde nemlig laget en dagens plan for seg selv, Heltinnen, kawlii, muumitrollet og Pandaklanen. En plan som innbefattet en strandstol oppe på et fjell. Det hørtes ut som noe jeg ikke hadde sett før, så jeg slengte meg på hjul og dermed ble gjengen fra fjorårets FAD nok en gang gjengen på tur.

Burde noen ryddet i dammen?

Etter litt bunkring av mat og bensin begynte vi manøvreringen etter denne strandstolen. Jeg fikk Pandaklanen med meg i bilen slik at det ikke var så trangt i thomfre sin bil på turen, så praten gikk på veien også. Første sted vi forsøkte å komme oss opp mot denne stolen var stengt. Vi kom ikke helt den opp den veien. Men et raskt blikk på min gps viste en løst mystery innenfor 50 meter fra der vi stoppet. Så da gikk vi ut for å finne Nisser og dverge… Litt leting var alt som skulle til, og vi hadde fått en ny cache logget.

Det stod noen fine blomster på vår vei…

Deretter bar det videre langs veien fordi vi hadde sett en annen mulighet for en vei opp til denne stolen. Men det skulle ikke vise seg å være så lett å finne noen god vei der. Så til slutt måtte vi ta en liten stopp for å sjekke forholdene litt. Valget ble da å stoppe ved Pass fingrene, slik at vi da kunne logge en cache mens vi diskuterte litt. Dette var en litt kreativ utfordring, trodde vi, men det var egentlig en veldig rett fram logging. Men det er mulig at den hadde vært mer utfordrende en gang i tiden?

Det var en fin utsikt ved cachen også.

Vi fortsatte turen mot det som kanskje skulle være veien inn mot Strandstolen, men holdt øynene åpne for flere utfordringer. Og den første kom i form av multi-cachen Perleporten 1. Antall favorittpoeng gjorde at vi stoppet og tok turen litt innover i skogen for første delsteg. Og her kan vi trygt si at favorittpoengene ikke var feilplassert. Uten å røpe for mye om oppgaven blir det vanskelig å si noe mer enn at vi brukte noen minutter før vi hadde noen koordinater å kjøre videre til 🙂 Og vel framme ved det nye punktet fant vi cachen også, så oppgaven løste vi greit 🙂

Liten rådslagning om hvor vi skulle.

Litt lenger fram var det enda en multi-cache med noe av det samme temaet, nemlig Perleporten 2. En litt raskere løsning ble det på denne cachen, men det var nok en artig oppgave, slik at favorittpoengene var velfortjente her også 🙂

Heldigvis var det fin utsikt da

Etter dette fant vi ut at å komme seg opp til den nå så berømte strandstolen ble for slitsomt i henhold til resten av dagens plan, slik at vi satt kursen mer mot Steinkjer igjen. Og på den måten var det i dag min tur til å signere Steinkjer reverse Wherigo, som jeg jo stod over i går. I dag parkerte vi bilene på en fin parkeringsplass, og hadde fine stier innover mot den. Vel framme var det vel ikke så mye utsikt som jeg hadde håpet på, selv ikke om jeg gikk opp på det som så ut som en liten utsikts-stein. Men cachen, og dermed dagens femte cachetype, var i allefall logget nå.

Du kunne se ganske så langt også

På veien ned mot bilen visste jeg at TB-Hotell Trana ikke var så langt unna. De andre i mitt følge hadde signert den tidligere i helga, så jeg tok den lille avstikkeren alene. Og ble helt klart ikke skuffet over denne cachen heller nei. En flott installasjon var dette. Noen har gjort seg god flid med denne 🙂

Å få plass til alt på et skilt er ikke enkelt…

Nå var vi på sporet på flere cacher med favorittpoeng også, så Gadgetcachen i Tranamarka var neste stopp på programmet. Her skjønte vi fort hva vi skulle gjøre, men jeg måtte en tur tilbake til bilen for noe av det utstyret som alltid er med der, før vi kom oss til loggen. Mye latter fikk vi i alle fall ut av denne installasjonen også 🙂

Deretter gikk turen inn til dagens tredje multi; Sound of Music. Her ble vi nesten litt lurt faktisk, men heldigvis tok vi oss god nok tid på delsteg 1, og dermed ble cachen lett funnet også. Og vi dro videre mot en cache som jeg hadde på min gps som en løst mystery: Snorrett. Men helt løst var den jo ikke. For denne hadde jo en felt-oppgave som jeg ikke hadde husket på. Men vi gikk temmelig systematisk til verks i vårt forsøk på å finne denne. Og som vi måtte lete. Vi var sikre på hvor vi skulle gå, men fant ikke noe på alle de plassene vi lette. Og vi var egentlig i ferd med å gi opp. Men så måtte jeg bare ta meg en runde på et par plasser jeg var sikker på at den ikke var. Og jaggu tok jeg feil gitt. Den lå faktisk på en av de plassene, og det tror jeg mitt reisefølge kunne høre temmelig godt også 😀

Vi var også innom Denne kan du studere litt på, som var en mystery som både kawlii og undertegnede hadde som løst på gps’ene våre, før vi dro inn til en bensinstasjon for litt rådslagning om hva resten av dagen skulle bringe. Det var opptil flere forslag på bordet før enden på visa ble at vi tok et par cacher i sentrum av Steinkjer: Bilen, Småplukk #1 og Småplukk #2, før vi dro på det som var en kommune-jakt for de andre. Men før vi kom oss avgårde fant vi noen rør som det gikk an å leke seg litt med ved den siste cachen i Steinkjer 😀

Selfie inne i det ja 😀

Nå gikk turen rundt Snåsavatnet. Første stopp på veien ble Fossembrua, men den hadde jo jeg logget allerede i går, så for meg ble første funn For Kirke. Det er jo slik at kirkecacher ofte blir prioritert på turer, og med et slikt navn fikk jo flere av oss en del artige tanker om hvorfor vi svingte innom. Noen av oss ble i alle fall sultne 😀

Flott kirke dette.

Så plukket vi med oss Kirkebakken på tur ned mot veien igjen før vi skulle gjennomføre en skikkelig drive-in; I forbifarten. Denne bestemte thomfre seg for å ta fra bilvinduet, og da kunne vi andre bare sitte rolig mens han fikk signert loggen for oss alle 😀

Neste stopp ble Stod Samfunnshus som ble et enkelt funn der det artigste jeg fikk ut av det var de hjemmesnekra postkassene ikke langt fra gz 😀

Til og med postkassa er hjemmelaga gitt 😀

Minnesmerker fra krigen skulle prege en del av denne turen, og Jernbaneulykken var en slik cache. Ved dette stedet hadde det vært 3 episoder som var minnet på en plakat, og flere hadde mistet livet i en togulykke tidlig i krigen. Det er klart slike steder også fortjener en cache, men må den være så godt gjemt da? Vi brukte lang tid før cachen omsider ble oppdaget og vi kunne få signert loggen. Og naturligvis få beundret litt av utsikten som det også var her.

Enkel og fin minnestein

På vei til Øyingen «Starten» var en cache som ikke helt var på de koordinatene som våre gps’er mente. Men vi klarte da å komme oss på rett plass allikevel. Men hva er det med de skiltene i området da? Vi ble usikre på om det var avgift for å stoppe eller for å kjøre på veien 😀 For bom var det jo ikke over veien….

Var det avgift for å stoppe?

Camping ble rett og slett en cache vi så vidt stoppet for i veikanten på vei mot Grønøra flyplass. For joda, det fantes en flyplass her oppe. Vi trodde det skulle være en sjøflyplass, men det var bare et stort jorde. Og en cache som vi ikke fant så fort som vi trodde. Vi måtte til og med bruke trikset om å ringe en venn. Og dermed fant vi cachen. Og i det vi signerte den kom det en som skulle inn i flyhangaren. Og han lot døra stå litt oppe. Dermed var det en i følget som spurte om å få se litt der inne, og vi endte opp med å få lov til å komme inn og kikke, samt et lite foredrag om det å fly så små fly som de hadde her. Det var uten tvil dagens høydepunkt for oss alle. Vi gikk rundt og tok bilder, spurte om det vi så, Pandaklanen fikk til og med prøvesittet i et fly og fikk se på litt av de forberedelsene som må til når man skal ut og fly en slik farkost. Utrolig artig 🙂

Bilder måtte man ta 🙂

Etter en slik opplevelse blir det naturlig nok en liten nedtur når vi drar videre mot neste cache, som i dette tilfellet er Jørstadelva Krigsminne. Og når ikke cachen er så veldig i nærheten av minnesmerket heller, så ble det en rask avgang videre. Til Krigsminne Fjellgårdene. Her var det en stor stein med en minneplakett tilegnet 4 av gårdene i området for deres innsats under krigen.

Neste stopp ble en kirke bygd med stein: Snåsa kirke. Kirken var en flott bygning selv om jeg ble mer fascinert av at noen reiser en bauta over at noen flytter fra bygda. Det forundret meg gitt 🙂

En staselig kirke

En rask stopp innom Don it mahte samigiela som jeg er usikker hva betyr. Men her var det greit å være mange i følge når toget skulle til å komme. Så vi virret litt rundt sånn her og der, tok noen bilder og lot kawlii finne fram cachen og signere den. Og så var vi i bilene før toget kom inn på perrongen 😀

Burde det ikke stått på samisk her også?

Nå var neste cache på programmet et veldig bevisst valg; Sterk strøm ved Snåsavatnets bredder. Denne cachen skulle nemlig bli muumitrollets funn nummer 3000. Så vi andre lot han lete en god stund alene først. Jeg tok turen ned til vannet og kikket litt utover her mens jeg ventet. Etter en stund ble det klart at vi alle måtte trå til og lete, og omsider ble cachen funnet. Dermed kunne de obligatoriske bildene taes og vi kunne puste lettet ut på hans vegne. Mens vi står der etter funnet kommer det en bil med noen andre cachere inn. Vi funderte på om vi skulle bli stående og se på at de lette, men det var ikke nødvendig…. For der var det rett fram, plukke fram cachen og så kjøre videre. Mon tro om det kan ha noe med at en av de har funnet den før 😀

Loggen blir signert

Den neste cachen som jeg fikk funn ved i dag gav en god følelse. For noen måneder siden hadde jeg nemlig en DNF ved Sjøormen Kudulla. Da var jeg på vei nordover for å logge Nord-Norge, og brukte en del tid på å lete etter denne. Men måtte reise med uforrettet sak den gangen. I dag derimot, da ble det funn omtrent uten at jeg hadde kommet meg ut av bilen en gang. Merkelige greier. Men kjekt å få fjernet en DNF da.

Utsikt minus sjøorm

Etter stopp ved en cache jeg allerede hadde logget, var turen kommet til BMT #257 (Stadion). Denne cachen gikk det raskt å finne, og vi dro via en annen BMT-cache (som jeg hadde logget i desember) til en cache som jeg hadde planlagt å logge i desember; Rasteplass Braseth. Denne cachen er markert som vintersikker, så det var derfor jeg tenkte å kjøre innom den da, men det som var problemet den gangen var at rasteplassen ikke var brøytet. Så da måtte jeg hoppe over den da. Men nå i dag var ikke snø noe problem. Så dermed ble det et stopp på en grei rasteplass, og et greit funn. Men så begynte regnet å komme litt.

Ikke så innbydende å sette seg ned i regnvær

BMT #331 Fifty caches of grey 1 ble logget i litt økende regnvær, der vi gikk inn den ene siden og ut den andre i forhold til cachen. Nå begynte det å bli nok caching for dagen, så vi kjørte til campingplassen de andre bodde på. Der tok jeg farvel med gjengen, og kjørte mot Trondheim. Men siden regnet kom mer og mer, bestemte jeg meg for å ta en rask stopp for litt mat, og finne meg en grei plass for å overnatte, siden det tross alt er langhelg 😀

Dagen i dag gav meg tilsammen 33 funn, og ikke en eneste DNF. Helt utrolig 😀 Takk til Heltinnen, kawlii, muumitrollet, Pandaklanen og thomfre for en trivelig tur i dag 🙂

Vikingevent i 2017 også :)

Suveniren for dagens event

Dagens kommuner i Nord-Trøndelag 🙂

Joda, jeg måtte jo naturligvis delta på årets Vikingevent også. Det var vel aldri noe tvil. Greit å kunne si at man har vært tilstede på alle de norske MEGA-eventene 🙂 Så jeg hadde tenkt å planlegge noe, men kom aldri så langt. Mest fordi thomasnb2 trengte 10 cachetyper på samme dag, og dermed startet på en planlegging ved å lage en tur på cachetur.no. En planlegging som ble litt løsere enn jeg tenkte, men for all del, jeg fikk både funn og gode opplevelser av det. Så det er ikke noen klage 🙂

Dagen startet med at jeg ble hentet av Munkeli for å bli fraktet ned til marinen og dagens første event: Liten dugnad på marinen! Dette var et CITO i regi av herren med behovet, og vi kom til en plen som var tilnærmet fri for søppel allerede. Men til tross for at det er trivelig å stå og prate, så må man jo gjøre en innsats, så jeg tok en liten spasertur sammen med Royho for å kunne ha plukket litt søppel i det minste. Og når man da samtidig får pratet enda litt mer, så går tiden fort. Etter litt mer kaffe-drikking på gz og litt fotografering ble det tid for å sette kursen mot Steinkjer…

Besøk fra sør på eventet

Vi fordelte oss i 2 biler; magneos kjørte med Eirik, Idketchup og thomasnb2, mens jeg satt på med Munkeli på vei opp. Nå var det ikke noe tid til stopp før vi var framme på event-plassen. Det vil si, vi måtte ta oss tid til litt handling, og den ble foretatt ved Norges skeiveste butikk – bussmann #10 slik at CO fikk foretatt litt vedlikehold også. Men så var det strake veien.

Vel framme hadde tydeligvis dagens turleder ikke husket på sine forpliktelser ovenfor oss andre, for det var kun han som hadde Egge chirp inne på sin gps. Det gav jo en liten pekepinn over resten av dagen 😛 Jaja, vi fikk nå fram noen koordinater, og kunne delta i letingen alle sammen, og det ble litt leting før vi kunne konstatere funn, og at vi nok hadde passert den flere ganger i og med at vi hadde misstolket hintet. Det er tross alt et hint som gir mening i det du faktisk finner cachen…

Den så jo litt søt ut der den lå….

Deretter var det opp på event-plassen til Vikingevent 2017, og kunne konstatere at det virket bedre organisert enn fjorårets event. Det ble tid til mye prating med både gamle kjente og noen hittil ukjente for meg. Ikke minst fordi jeg tross alt ikke ville ta noen LAB-cacher på dette eventet heller. Jeg skriver jo logger for å kunne huske det som skjer, og cacher der jeg ikke kan skrive logger er uinteressante for meg. Da er det mye mer moro å bruke tiden til fjas og prat 😀

Sverdet måtte jeg jo ta bilde av…

Etter noen timer på eventet ble det klart for en tur ut på jakt etter de cachetypene som manglet. Med i bilen ble også zebastinio, og i en tredje bil kjørte Troksøy på de første cachene. Det medførte da en lang rekke med cachere inn mot Hoøyas stealth cache, som var første cache på planen. Det må ha vært et relativt enkelt funn, da den allerede var signert i det jeg kom fram til gz. Jeg kunne konstatere hvor den var da, så jeg var ikke helt borte 🙂

Greit å ha et nødrom om letingen tar for lang tid?

Vi hadde multien Hoøya i kikkerten i dag, rett og slett fordi magneos er på jakt etter en spesiell multi til en challenge han allerede har signert. Uheldigvis for han så kunne ikke denne cachen her kvalifisere han på den challengen, så han må lete videre etter en annen multi. Og vi gikk enda litt lenger ut for å plukke Hoøya – en av flere #1 og egentlig enda et par andre tradisjonelle cacher før vi plukket sluttboksen på multien. Men det ble med den ene, fordi vi ikke hadde helt oversikt over stikartet, og flere ganger oppdaget at det var litt vel mye terreng opp til boks nummer 2 i denne serien. Og det hadde vi vel egentlig ikke helt tid til. Så det fikk bli med nummer 1 denne gangen her.

Flott utsikt

Neste cachetype på listen var brevboksen Steinkjer letterbox. Denne hadde jeg vel egentlig løst i forkant av forrige MEGA-event her, men den gangen kom jeg aldri i nærheten av den. Denne gangen var den satt opp på planen av andre, og da ble det besøk også. Vi parkerte bilene på grei parkering, og kunne gå gjennom lukta og bort til gz temmelig greit. Der fant vi ut at vi ikke trengte noen kode for å åpne boksen, men vi fant i alle fall en logg vi kunne signere, og jeg fant også et stempel som jeg kunne ha med meg til samlingen min av brevboks-stempler (altså avtrykket av den altså). Denne cachen ble forøvrig min cache nummer 5200, uten at det er stort å feire da 😀

Var det natur-reservatet vi luktet sånn?

Nå kjørte vi ut i retning av Snåsa kommune, og plukket et par raske mystery i serien Hunderaser på veien vår. Enkle og greie funn ble de begge. Ved den siste av de fant vi ut at vi neppe kom til å rekke ut til Snåsa uten å få veldig stor tidsnød, så de andre i følget får bare vente på den kommunen. I stedet fant vi en tradisjonell ikke så langt unna som vi skulle ta. Jeg trodde de mente den enkle tradisjonelle langs veien, men neida. Djevelen ved Fossemvatnet skulle tydeligvis til pers. Dermed ble det lang tids leting for alle mann. Det gjorde at jeg fikk se mye av området som jeg ikke hadde sett for meg å se, men tiden gikk den. Heldigvis ble det funn etter litt hjelp av en tidligere finner, så det var ikke helt bortkastet tid. Og på veien ut måtte jeg bare igjen konstatere at enkelte starter noen prosjekter de ikke klarer å fullføre 😀

Viktig med en port selv om man ikke har gjerde da.

Vel framme ved bilene igjen kunne vi gå en liten tur over brua, beundre utsikten nedover elva, og signere loggen til Fossembrua også. Det er vel slike enkle funn jeg mer ser for meg når man er på jakt etter et stort antall cacher på en dag 😀

Flott utsikt nedover elva.

De neste to cachetypene på programmet var en wherigo og en earthcache. Steinkjer reverse Wherigo ble ikke jeg med på i denne omgangen, rett og slett fordi jeg ikke hadde lyst til å gå den ruta de andre ville gå for å logge cachen. Jeg mente vi burde parkert litt anderledes, og heller fulgt en grei sti inn mot den (jada, vi visste hvor den lå), men noen gikk raskt avgårde, og da fikk de lov til å gå alene for min del. Den cachen ligger der til en annen gang også. Og Marmor ved Steinkjer Kirke har jeg allerede logget, så da benyttet jeg heller anledningen til å se på bysten som stod ved siden av kirken jeg 😀

Byste like ved kirka

Nå var det på tide å sette kursen for Trondheim igjen, da tiden gikk mot kveld. Og på veien så lå det naturligvis noen flere mystery som skulle beøskes også. I tur og orden ble SliterneMæresmyraKryssordetGo for it! og Stamphusmyra mystery – langs leden besøkt. Det ble raske funn der jeg på et par av de knapt var kommet fram før cachen var funnet og vi kunne dra videre. Jaja, sånn er det å kjøre i følge 😀

Det frista litt å si at man er sliten…

På vei inn mot Rinnleiret militærleir – NDR ble det klart at det egentlig ikke var laget en skikkelig plan på denne turen 😀 Den første bilen fulgte tydeligvis bare gps-pila, og forventet at den tok de fram dit vi skulle. Det var bare et lite problem…. Vi møtte et gjerde der gps’en mente vi burde kjøre. Litt studering av kart og koordinater ble gjort, og så kjørte Munkeli en liten vei rundt og kom fram til det stedet vi skulle til. Det er sikkert at de beste mystery-løserne satt i den andre bilen, men navigering, det kan vi i vår bil 😀 😀 😀

Nå skulle vi egentlig bare kjøre rett tilbake til Trondheim, men plutselig dukket det opp en D5 på noens gps. velkommen te Åsen har blitt logget av Munkeli og magneos før, men noen av oss andre kunne jo da signere denne. Bilen til Munkeli skulle jo ha det meste av godt cache-verktøy med seg. Men tydeligvis ikke det vi helst trengte for å komme til loggen. Så det ble litt styr før den omsider kom fram i dagslys og kunne bli signert. Takk til thomasnb2 for å sørge for at denne ble med på turen 😀

Greit å ikke se mot E6 hele tiden

Videre inn mot Trondheim ble det klart at vi hadde veldig god tid, så jeg fikk Munkeli til å kjøre innom Challenge – The Matrix slik at jeg kunne signere denne. Årsaken er veldig enkel: sånn rent bortsett fra at jeg er kvalifisert for den, så er det en annen challenge jeg tenkte å kvalifisere for også, nemlig Challenge: 555 redux som ligger i Skedsmo i Akershus. Om jeg noen gang klarer å få signert denne loggen er jo en helt annen sak, men kvalifisere meg til den, det vil jeg. Og siden jeg var ute og logget en med 5/5 i går, og det er begrenset med cacher med 5/5-rating som jeg kan plukke i slike dager på rad, så måtte jeg bare benytte sjansen til å forsøke å kvalifisere til denne nå. Og etter et raskt stopp var mitt nick signert i denne challengen, og dag 2 av 5 var unnagjort 🙂

Dagens siste cache-stopp ble eventet Når enden er god er alt ting godt… som Munkeli holdt ved Festningen klokka 21.30. Vi ankom området litt tidlig, og kunne konstatere at vi ikke var de eneste som tenkte å benytte området her i kveld. Men vi fant en liten plass litt unna, og dermed forsvant thomasnb2 ut og opp i trærne litt. Den gutten klarer jo ikke å sitte stille for lenge. Han kom ned igjen til selve eventet da, så han fikk også delta i den sedvanlige cache-praten. Dermed ble det en fin avslutning på denne cache-dagen, og jeg kan notere meg for 20 funn i dag. Kunne sikkert ha stress-cachet meg til flere cacher, men det har rett og slett bare vært en trivelig dag med funn jevnt over.

Han klarer bare ikke være på jorda for lenge

Så tusen takk for følget gjennom dagen til Eirik, Idketchup, magneos, Munkeli og thomasnb2 😀

En trivelig avslutning

Besøke elgen og noen sektorer

Dagens kommune 😀

Med noen dager fri, følger muligheten for å ta seg en tur også. Og når gutta mine skulle være sammen med meg, og min søster i tillegg har bursdag, så skulle det legges en liten tur nedover. Som vanlig har jeg laget meg en liten plan på cachetur.no, siden jeg vet vi må ha noen stopp på veien, og det er enda noen sektorer som ikke er besøkt. Og et par av de kunne da helt klart få et lite besøk nå.

Etter jobb var bilen allerede ferdig pakket, og dermed var det bare å kjøre rett ut til Byneset for å hente Junior_Korsgat og Dan-Man K. Riktignok hadde de en del ting å vise meg før vi kom oss i gang med turen, men ca klokka 16.00 var vi på veien. Akkurat i tide til rushtrafikken ned mot Klett. Juhu. Så da fant vi ut at det beste nok var å kjøre et godt stykke før vi stoppet for litt påfyll av drikke og mat for turen. Faktisk helt fram til Berkåk. Men da var jeg også kaffe-tørst ja 🙂

Denne så litt liten ut.

Videre gikk turen ned til elgen i Stor-Elvdal. Dette var et ønske fra minstemann om å få lov til å stoppe der litt. Vi har cachen fra før av, men klart vi kan stoppe for det. Gutta fikk ut og lekt seg litt, og jeg kunne betrakte elgen fra en litt annerledes vinkel enn jeg pleier 😀

En ikke vanlig vinkel av elgen da 🙂

Deretter kom vi inn i et område der det kommer cacher vi ikke har. Første stopp på veien ble derfor Evenstad stasjon. Denne cachen så egentlig ut til å ligge inne på et litt privat område, men med tanke på navnet og på at det var en cache, så måtte vi jo prøve da. Og bil-gps’en mente vi skulle kjøre til Styggskogen… Jeg kjørte greit inn til nærmeste parkeringsplass. Og derfra var det jo ikke mer enn 4 meter bort til cachen 😀

Skogen er jo ikke så stygg da 🙂

Så var det en ny sektor på plass, nemlig ved å stoppe ved Søkkunda skole. Det var ikke så veldig mye å se ved denne plassen her, men en cache ble raskt funnet da. Og så var det en haug der ved veien som Junior_Korsgat kunne bruke til å leke kongen på haugen på. Og da ble det jo et vellykket stopp på alle mulige måter da 🙂

Kongen på haugen 🙂

Jeg hadde en reserve på denne sektoren også, nemlig Kobberslageren. Og vi hadde så god flyt at vi stoppet her også. En liten klatretur opp på en liten sanddyne, og vi kunne observere cachen temmelig fort. Og der oppe, der var det en fin plass for å leke litt baseball. Alle muligheter skal utnyttes. Jeg benyttet anledningen til å se etter spor etter denne kobberslageren, men det var det lite av i dette området…

Denne er vel neppe laget av kobberslageren som cachen omhandler 🙂

Neste stopp ble Gamle Opphus skole. På vei inn hit, så virket det ikke akkurat så veldig gjestmildt kan man si. Skilt om at dette var privat område dominerte innkjøringen. Men vi valgte å kjøre ved siden av den plassen og inn mot cachen for å lete litt likevel vi. Ikke verdens beste område å lete i, men det tok heldigvis ikke så veldig lang tid før cachen var funnet. Så da kunne vi krysse av denne sektoren på lista også, og kjøre videre.

Ikke helt en gjennomfartsvei 🙂

Nede ved Over Glomma III – Opphus bru har vi vært og lett etter cachen før, da med en DNF. Så i dag hadde jeg blandede følelser ved å stoppe her. Men alle husket området fra sist, og sjekket nærmere det som ikke var tilstede da. Og etter kort tid hadde Dan-Man K funnet gjemmestedet. Så da var det bare å få ut loggen og signere oss inn. Godt å være ferdig med denne nå 😀

På en grønnmalt benk….

Vi hadde et stopp til på veien nedover, sånn på planen i alle fall. Men det begynte å bli mørkt, så vi fant fort ut at 5 funn var bra det, og vi kunne fint klare oss med det. Så da ble det kjøring videre ned til Stovner for å kunne ta kvelden, godt fornøyd med dagen i dag. Resultatet var 482 kilometer i kjøring og altså 5 funn 😀

Dagens kjørerute 🙂

Åndalsnes – Trondheim

Så var siste feriedag kommet. Det var på tide å sette kursen hjemover igjen. På planen jeg hadde igjen fra cachetur.no stod det bare 4 cacher i dag, men det stod en kommentar om «å plukke noen fra bil-gps’en om lysten var der» også. Litt klok av skade i forhold til å ha for store planer på turens siste dag 😀 Men i dag var ikke det noe problem i det hele tatt.

Dagens fylker

Etter å ha hatt en rolig start på dagen i strålende sol, og fått pakket ned en etterhvert veldig skitten sovepose, så ble kursen satt mot Trollveggen som første stopp. Snilja hadde jo ikke logget denne enda, så da måtte vi jo stoppe der. Det er alltid litt rart å stå slik å kikke opp på en fjellvegg slik.

Et imponerende skue fortsatt

Så var det å sitte litt i kø på enda litt mer veiarbeid før vi kom oss fram til første cache for meg i dag. Det ble nemlig et raskt stopp for å se hvordan det stod til med Mannen. Men cachen Venter på Mannen var raskt logget, og det var ikke særlig spennende å stå der og se på Mannen heller…

Utsikten var flott

Litt kronglete avkjøring må man si det er om man skal inn til Kors gamle kyrkjegard. Men etter å ha parkert ved anvist plass litt innenfor gården, så kunne vi gå opp til en gammel kirkegård der de fleste så ut til å ha omkommet enten i brann eller i skred ved plassen der inne. En stille stund med å gå rundt og kikke på alle korsene og platene som stod igjen som minnesmerker. Det må ha vært et tøft liv akkurat her inne.

Den gamle minneplata

Det ble deretter et raskt stopp ved Verma stasjon. på vei mot Kyllingbrua. Heldigvis var denne satt opp på min plan for dagen i dag, for ellers hadde jeg trolig gått glipp av den. Men etter parkering oppe ved veien var det en godt merket sti med advarsel om ferdsel på eget ansvar , og en grei tur ned til utkikks-området. Der hadde de både godt med informasjon om byggingen av den aktuelle brua, bruksområdet til den og ikke minst et flott utkikkspunkt mot den. Vel verdt et lite besøk den plassen der 🙂 Det ble dagens første favoritt for min del.

En flott bro å se på

Noen ganger liker jeg å bare bla litt over cachene på bil-gps’en bare for å se hva som kommer fram. Leser litt om cachene før jeg bestemmer meg for om de er verdt å kjøre til eller ikke. For Slettafossen sin del ble det til at hintet fanget min oppmerksomhet nok til at jeg ville sjekke ut hvordan dette hintet kunne passe. Det ble en liten leting før cachen ble funnet, og først da stemte hintet…. Men jeg fikk jo sett litt av en flott foss også da, så stoppet var helt klart ikke bortkastet 🙂

Vannet fosset bra ned

Deretter ble det to greie stopp på henholdsvis På vei til Sagelva og Siste før Romsdalen uten at det ble stort mer enn en strekk på beina. Men så var turen kommet til Dompap. Den var vintersikker, og det kunne nesten trengs enda. Heldigvis var det skare nok til at jeg slapp å gå helt gjennom, men jeg måtte allikevel tømme skoene for snø etterpå. Men cachen skal ha et favorittpoeng, for den var det lagt en del jobb i 🙂

Ikke helt vår enda 🙂

Av og til ser jeg informasjoner som jeg egentlig ikke hadde tenkt var viktige informasjoner: Ting som Facebook sender ut er ikke alltid det. Men ved cachen Olav den hellige viste det seg at slik innsjekking på et sted var vanlig før i tiden også. Og så er det enkelte som ikke klarer å fjerne den statusen så lett 😀 Forøvrig var dette en cache som forrige logger hadde logget at den trolig var borte, men det stemte ikke. Vi fant en godt gjemt logg som vi kunne signere før vi dro videre mot neste spennende sted.

En tidlig utgave av Facebook 😀

Det å komme ned til Lesjaverk-jernverket var et fint valg. For her var det historie å se på, og det som fascinerte mest var restene av pipa på en smelteovn som bare stod der som en litt trolsk etterlatenskap. Og med benker rundt i en halvsirkel så det ut til at stedet gjerne hadde en forestilling som brukte denne ovnen som bakgrunn. Jeg kunne lett begynne å tenke meg til forestillinger som hadde passet fint inn der 🙂

Et spennende sted

Det ble to stopp til før Dombås, nemlig et funn på Lesja Sentrum og en DNF på Joramo. På den sistnevnte var hintet igjen av en type som trolig er veldig ubrukelig inntil man faktisk finner cachen. Men vi fant den ikke, så da fikk vi ikke bekreftet det. Deretter var det på tide for Snilja å sette seg på toget (eller helst togstasjonen først) mens jeg la veien mot nord igjen.

Jeg hadde planlagt to stopp over Dovre, et for bare å kunne ha et lite avbrekk, og et for å dekke opp sektoren 45 – 46 grader. Både Elgtårn? (Myter og sagn over Dovrefjell 9/13) og Gautåsætre (Myter og sagn over Dovrefjell 22/25) ble enkle og greie funn, selv om det var både en del vind og litt snø i lufta. Og på den måten var nå turen egentlig ferdig.

Opp en liten høyde i alle fall

Men i morges så jeg at earth-cachen Dovre Geologi: Magalaupet ravine fremdeles ikke hadde fått noen logger, så jeg bestemte meg for å ta turen innom når jeg allikevel passerte her. Jeg var jo innom dette stedet i september også, men da var det den tradisjonelle cachen jeg besøkte. Så etter parkering på kjent plass, så kunne jeg nok en gang rusle ned stien til dette flotte stedet. Jeg er like fascinert over dette fenomenet enda, men siden dette er en earth-cache må det bare være med et bilde av utsikten for ikke å ødelegge moro for andre 🙂 Men cachen ble i alle fall logget klokka 15.58, så dermed ble turen avsluttet med en FTF 😀

Utsikten ved gz

Dermed ble det bare å kjøre i ett på vei hjem, og kunne parkere bilen litt før klokka 18:10, ikke så veldig langt fra 1 uke på veien 🙂

Dagens etappe gikk over 329 kilometer, og gav 14 funn og 1 DNF.

Slik ble dagens rute 😀

Avmystifisering av Oppdal

Dagens kommuner.

Da jeg planla denne ferieturen hadde jeg store planer for å komme fort i gang. Jeg skulle komme meg avgårde så fort jeg var ferdig på jobb denne onsdagen, for å komme meg så langt som jeg hadde behov for. Inne på cachetur.no lå det en plan over en del cacher som ikke var helt veinære, og som det ville passe bra å besøke på denne turen…..

Så måtte et personalmøte og fag-kveld flyttes, og plutselig var det ikke snakk om å komme seg avgårde før etter klokka 20.00. Og etter slike kvelder tar det gjerne litt tid før jeg er organisert nok også, så avreisen ble ikke gjort fra Trondheim før 21.30. Dermed ble enkelte av cachene på planen uaktuelle. Jaja, de er nok der senere også de 🙂

Men etter å ha kommet meg avgårde omsider, så gikk det helt greit å kjøre til den første cachen jeg hadde på min plan, nemlig Hazelnut – Speaker has no nest. Dette er en mystery som jeg har vært innom en gang før, men da i veldig feil setting (det å stå oppe på snøen, se ned på lokket av søppelkassen som er under snø-nivået og vite at cachen er merket som «ikke vintersikker» gjør noe med lysten til å lete etter den. 😀 Og siden har den ligget der på min bil-gps og hånet meg på turene mine til og fra Oslo. Så i dag skulle den gjøres noe med… Og i måneskinnet ble det til slutt et funn også, selv om jeg måtte tilbake til bilen og hente hodelykta mi før jeg klarte å få funnet cachen da….

Fortsatt litt vinter igjen her…

Resten av kjøringen inn mot Oppdal gikk helt som planlagt, og like før oppdaget jeg en cache, E6 Drive-By. Den er riktignok på motsatt side av veien, men med så få biler ute var det ikke noe problem å svinge av her for å finne en grei parkering. Raskt ute av bilen og bort til leteområdet før jeg kom på at hodelykta kunne være grei å ha nå også. Dermed en liten strafferunde før jeg kunne lete opp boksen og få signert cachen. Og i lyset fra hodelykta var det naturligvis noe mer jeg måtte se litt på også 🙂

Lurte et øyeblikk på hvem som hadde lett så kraftig etter cachen 😀

Så var det inn til Oppdal. Der er det en del mystery av typen hasselnøtter som etter hvert er blitt løst. 1 har jeg allerede plukket og 3 av de stod på planen i dag. Så først tok jeg turen innom Hazelnut – I ❤ Oppdal, før både Hazelnut – Simple arithmetics og til slutt Hazelnut – Not quite right ble besøkt. Den andre av disse stod riktignok ikke på min plan, men den var for grei til å la bli værende igjen. Så fikk det heller være at klokka passerte midnatt rett etter at jeg logget den siste av disse, slik at den mysteryen som nå stod igjen på min plan fikk vente til dagen etter.

Godt det ikke stod en kø med mugglere her 😀

Da var det bare å kjøre hotell Xsara til et passende sted for å få noen timer med søvn før morgendagens reisefølge ville ankomme, på et veldig tidlig tidspunkt 🙂

Dagens etappe gikk over 122 kilometer, og gav funn og DNF.

Fant vi jenta fra Aure Frukt og Tobakk?

Kristiansund – Trondheim (med omveier)

Dagens kommuner i Møre og Romsdal

Dagens kommuner i Sør-Trøndelag

Etter noen timer på øyet var det klart for å reise videre. Også denne dagen var blitt planlagt som en deltur på cachetur.no. Rett og slett fordi de var både kommuner som skulle logges og nye sektorer som vi ikke skulle bomme på. Det er jo litt surt å oppdage en sektor man kunne ha logget lenge etter at man har kommet hjem 😀

Stemplet i brevboksen

Første stopp var letterboxen Letterbox via Webkamera – D_Leslie_A #53 som vi oppdaget ikke helt var innenfor regelverket. Vi hadde lett etter den der den burde finnes, utenfor sonen til den tradisjonelle cachen, men ikke funnet den i går kveld. I dag hadde vi litt mer å gå på, og fant den godt inne i den nevnte sonen. Slikt er litt kjedelig, men jeg fikk nå tak i stemplet, og ikke minst, den gav oss anledningen til å se et nokså folketomt Kristiansund en søndag morgen 🙂

På vei ut av Kristiansund forsøkte vi også å se etter cachen BRATTHALLEN, men den har aldri blitt funnet. Og ut fra området og det vi kunne klare å se, så kommer den nok ikke til å bli det heller, da den nok blir arkivert uten funn om ikke CO snart gjør noe. Dermed gikk turen utover Averøya. Der var det flere fine plasser som stod på programmet, først ute var Sveggvika, med informasjonsskiltet som Ylvis-brødrene samlet inn penger for å sette opp. Når det i tillegg er en flott utsikt der, så er det jo en ren vinn / vinn-situasjon for meg.

Her er norsk natur flott

Deretter ble det et stopp på parkeringen til Bremsneshola for å finne denne cachen også, men tur til selve hulen, det ble det ikke denne gangen. Men det frister å ta turen dit på et annet tidspunkt ja. Og deretter ble det tid for en liten klatretur opp til cachen Kirkevågen som jo var litt høyt oppe slik jeg kjenner CO liker de er 🙂 Dessverre var det lite med utsikt der jeg satt og signerte loggen, men ved å gå litt lenger bort, så kunne jeg se hva det var jeg egentlig kunne ha sett om ikke alle de trærne var i veien 🙂

Idyllisk

Deretter var det tur ut til Bruhagen og litt informasjon om dette lille tettstedet, men rett før jeg parkerte bilen så jeg at det befant seg en multi her også, og i det jeg ser navnet på den, så vet jeg at den bare må besøkes. Carl Fredrik Hellevang-Larsens plass kunne jo ikke være ulogget når man først er på disse kanter av landet. Ikke var det en vanskelig multi heller, så det gikk både fort og greit å finne fram til den 🙂

Her måtte vi jo bare stoppe da

Den neste cachen hadde jeg tydeligvis en DNF på tidligere, for i det jeg kommer fram til området kjenner jeg meg igjen. Men neida, ikke denne gangen heller. Nok en gang ble det en DNF på bridge over troubled water. Nå var denne en cache som skulle dekke inn en sektor i den tidligere nevnte challengen, så en kikk på gps’en tilsa et besøk på Bird`s home i stedet. Denne lå i samme sektor, og etter å ha kommet fram til et fint område kunne en sliten cache finnes fram. Denne er til og med i beskrivelsen meldt at CO ikke lenger er aktiv, så hvor lenge den får ligge slik den er nå er vanskelig å si. Den var i alle fall ikke noe trivelig syn. Men den ble nå logget.

Nok et fint stoppested

Vi var nå i Eide kommune, og hadde enda en cache i denne kommunen på planen, nemlig Lydløypa #24 Nostradamus‘ testamente. Med gode parkeringsmuligheter på en søndag, så ble det et enkelt funn. Og dermed var det på vei til Fræna kommune der Aureosen var eneste cache på planen. Aureosen var et flott lite natur-reservat, der det akkurat var i brytning mellom vinter og vår, da det var mye is på vannet, men det var begynt å komme knopper på trærne.

Litt antydning til is på vannet

Så var turen kommet til dagens første nye kommune for meg. Cachen ved navn Hollingen er en av de som ligger på fastlands-siden av Aukra kommune. Ikke nødvendigvis den enkleste cachen å komme til med en høy terreng-grad, men siden den ligger på fergekaia, så var det verdt å se på den. Parkering er jo sett temmelig greit når man er på slike områder, og da var det å se hvor høyt man skulle. Jeg kom meg greit opp på rett nivå, men det tok en del tid før cachen ble lokalisert allikevel. Det viste seg at den var langt enklere å oppdage nedenfra 🙂 Men dermed var kommunen dekket opp i alle fall.

Det var ikke meg som ødela altså 😀

Så ble hjemturen virkelig startet, og veien ble lagt gjennom Molde for å logge noen sektorer der. Først ut var et par cacher i serien The old county road, nemlig #08 og #01. Det virket som disse to var de enkleste å ta på denne turen, da den gamle veien var omgjort til gang- og sykkelsti. Et flott tiltak, som kanskje vil bli benyttet av meg en gang i framtiden, hvem vet?

Godt vi ikke skulle opp her

Deretter ble det et stopp på en liten strand som inneholdt noen helleristninger, men de var dessverre glemt når loggen ble signert, så da ble det bare cachen Storvika og synet av en flott strand som ble utbyttet her. Videre gjennom Molde før bil-gps’en mente at den hadde en lurere rute enn jeg hadde sett for meg. Men siden jeg ikke var enig, så ble det heller et lite stopp for å snu bilen, og det endte opp med at cachen I feel the need … the need for speed (MOL) ble logget også. Selve cachen ble funnet på bakken under det jeg tror var rett tre, men det var konglene i det andre treet som var mest interessante. Et tre med bare kongler, og ikke noe annet på…

Og det var noen av de også 🙂

Etter å ha kommet mer på rett vei, ble turen lagt innom FILL UP SERIES #3 – Årø bensinstasjon selv om både bil og folk hadde nok drivstoff nå 🙂 Så var neste cache planlagt for å dekke en ny sektor. Mystery-cachen Biep Biep Biep var løst fordi den ligger i sektor 338 som jeg manglet før denne turen her 🙂 Vel, helt fram til gz her kom jeg vel egentlig ikke i følge min gps, for denne ville ha meg lengre ut. Men heldigvis ble cachen funnet veldig enkelt uten å trenge noe spesial-utstyr som dykker-drakt 😀

Så var det tid for dagens andre nye kommune, nemlig Gjemnes. Det var en temmelig lang bit å kjøre til den neste på listen, og plutselig oppdager vi et skilt som peker mot en bauta. Med utforskertrang og god nok tid, så tok vi turen nedover, særlig siden det var en cache i den retningen også. Cachen var Furset, men den var lokalisert et godt stykke unna den aktuelle bautaen. Men den var et lite minnesmerke over framgangen på bilveiene i det minste 🙂 Men det er klart, har man først kjørt så langt ned, så må man jo kjøre for å finne bautaen også. Det ble litt sakte kjøring på et parti, da det lå mye is over veien der, men bautaen ble omsider oppdaget. Men det var ikke så mye om å gjøre at den bare ble kjørt forbi altså. Så veldig godt merket var den ikke…

Rugebautaen var ikke helt lett å finne gitt

Den første planlagte cachen i Gjemnes var Hjorten i Miljøgaten som både hadde et godt hint som fikk oss til å se på utskjæringene som hang her, og tydelig henviste til skulpturen som var like ved. Men jeg må innrømme at jeg ble mer opptatt av veinummeret som gikk herfra, og fant ut at det nok kunne være temmelig varmt her, siden vi vel var nær «Highway to Hell» 😀

Litt tørr fiskedam kanskje?

Det ble et greit funn på neste cache også, FILL UP SERIES #5 – Batnfjordsøra BO. Litt usikker på plasseringens mulighet til å bli værende hele tiden, men den er nå logget. Og så måtte jeg kikke meg litt rundt også, og oppdaget en liten «park» inne i buskene her, som helt sikkert hadde vært fin å ta en pause ved om været var enda litt bedre. Ikke at det var dårlig, men akkurat nå var det ikke fristende å sette seg ned 🙂

Hvorfor stod denne midt inne i noe buskas?

Kirke-cacher pleier å være greie å finne, men ikke den neste på lista. Gjemnes kirke hadde et par DNF før også, og det ble ikke noe funn på oss her heller. Så da var det å se litt mer på gps’en og finne ut at Krifast kunne være neste stopp. Vi kom inn på en artig liten plass, med både statue av Keiko og noen for meg ukjente. Og cachen her ble greit funnet også, da det ikke var så mange andre her som kunne observere letingen i dag.

Tingvoll var en kommune som nesten ble en gjennomfarts-kommune på denne turen, men jeg hadde satt opp Bergsøysundbrua som et alternativ dersom sektoren ikke ble dekket i går. Nå ble den jo det, men hvorfor kjøre forbi allikevel? Så et lite stopp ble det tid til. Cachen ble greit funnet, og nedi den lå det smileys. Men den som jeg oppdaget hadde mer formen som en DNF. Dette syntes naturligvis jeg var temmelig moro 🙂

Noen som ikke fant cachen?

Så var det ferga over til Halsa, og utrolig nok ble det omtrent å kjøre rett ombord. Dermed ble det ikke tid til å omprogrammere bil-gps’en før vi var over. Da måtte det jo bli et lite stopp rett etter fergen, og det var jo temmelig bra. For i tillegg til et info-skilt her, så stod det et skap med troll. Dette var virkelig noe å studere litt. Artig med slike opplevelser 🙂 Og joda, det var jo en cache her også…

Artig skap

Den forrige cachen ble funnet på bakken, og tror du ikke den cachen som skulle henge på gjerdet ved Halsa kirke også lå på bakken da? Det ble litt leting etter den, og det var nesten så det ble en DNF før bakken under opphenget ble undersøkt. Og der var den jo. Da ble den hengt tilbake på plassen sin før vi tok fatt på turen mot en ny kommune.

Kirka var nesten litt godt gjemt fra cachen

Jeg har aldri før cachet i Surnadal kommune, men med cachen Not another church er den saken gjort noe med. Det ble noen ekstra kilometer på bilen for å komme oss innom denne, men hva gjør vel det? Og på strekningen tilbake ble det også et stopp innom Skytter-Tølløv siden den lå på veien. Artig historie om den bautaen som står på denne plassen her. Og jeg lurer fortsatt på hva som var bruken av de to stengene på den lille brua like ved?

Bautaen over Skytter-Tøllev

Nå var vi tilbake på sporet mot Trondheim igjen, og neste stopp ble E39 – lang rett strekning. Dette er en cache som ligger i sektor 0-1 og som da var siste nye sektor for meg på denne turen. En enkel og grei cache, og selv om det stod et skilt som viste vei til Keikos gravhaug herfra, så var det ikke aktuelt med en stor omvei dit. Nå var det heller å komme seg videre, til Valsøyfjord kirke, som var siste cache i Møre og Romsdal på denne turen.

Nesten litt gull-farge på denne kirka jo

Nå var mørket kommet, så det ble mindre å se omkring, så det ble bare 2 korte stopp på E 39 – Staurset / Renndalen og Vinje kirke før resten av turen ble foretatt uten noen flere stopp. Vel framme i Trondheim hadde bilen kjørt ytterligere 376 kilometer, slik at turen tilsammen hadde gått over 624 kilometer. Men med 59 funn, 4 nye kommuner og flere nye sektorer i bagasjen klager man jo ikke. En fin tur ble det.

En fin himmel på kvelden

Older posts

© 2017 Turene til Korsgat

Theme by Anders NorenUp ↑