Tag: Søndag

Mengde-caching (i alle fall 9 stk)

Allerede i går hadde magneos gitt beskjed om at han ville ha mange funn i dag. Det er visst noe om en challenge han har signert gitt 😀 Og den enkleste måten å få det til på er jo å ta en tur ut i Skaun-trailen. Det ble funnet en fin avstikker på denne som kunne bli dagens tur. Jeg har riktignok vært i deler av denne løypa før, men ikke helt i enden av den. Så hvorfor ikke bli med? Det vil jo gi noen funn uansett, og i tillegg til trim, så er jo ikke turen bortkastet uansett.

Litt etter klokka 09.15 var magneos på plass sammen med thomasnb2 for å plukke opp Snilja og undertegnede. Greit å kunne utnytte dagslyset mens det finnes var tanken. Og kanskje det var like så greit…. For på første forsøk endte vi opp med å kjøre til et helt annet sted enn planlagt, slik at vi måtte snu for å komme rett. Heldigvis for de andre, så var det en cache der som de kunne logge sånn at ikke turen var helt bortkastet 😀

Så etter å ha kommet oss mer i den retningen som var planlagt, så kunne vi parkere bilen på et for meg veldig kjent område… Vi valgte en liten avstikker inn mot selve trailen, også for å ha noe å logge for de andre på tur ut igjen. Dermed la vi turen inn fra parkeringen mot Trollskatten ved Rossvatnet, en cache som nok en gang er like artig å se på.

Her har ingen noe å si

Videre innover var det periodevis glatt. Tre av oss stolpret oss litt over eller langs isen, mens thomasnb2 måtte teste hvor holdbar isen var, og deretter leke litt Bambi på isen… I mens kom vi oss sakte, men sikkert inn mot Hølberget og etterhvert inn mot cachen Eremitten (The Hermit) som skulle bli mitt første funn for dagen 🙂

Bambi på isen 🙂

Her inne er det en liten historie om en huleboer som het Per som skal ha bodd her fram til 1870-årene, da han hadde kommet langveisfra uten å ha noe ønske om å bosette seg sammen med andre  folk. Det å se den hulen han skal ha bodd i gav noen tanker om hvor ille han måtte ha hatt det for å ønske å bo der, og fikk meg til å tenke på at jeg aldri skal la meg selv komme så langt ned selv i alle fall. Men det var et spennende sted å oppleve, og cachen ble veldig greit funnet.

Selve eremitt-hula

Deretter gikk turen innom et par cacher som jeg nå fikk se området til siden jeg var der i mørket sist. Det var jo faktisk utsikt ved Svenskrommet gitt 😀

Svenskrommet sett i dagslys 🙂

Nå kom vi inn på den delen av trailen som jeg ikke har logget før, så omsider kunne det bli noen flere funn på meg også. Det gikk litt mer og mer oppover, så i utgangspunktet ble det til at thomasnb2 sprang i forveien, for så forsøke å treffe oss andre med snøball i det vi kom etter. Og med de blinkene han nå hadde, så viser det ikke helt den store presisjonen i kastearmen når han ikke traff med en eneste en 😀

Flere forsøk på å treffe med snøball

Etter nr 199 fant Snilja ut at hun ikke ville gå helt til enden, så hun snudde og gikk rolig mot den forrige (som enda var ulogget av oss), mens vi tre andre sakte og sikkert bevegde oss videre opp mot toppen. Jepp, det var tungt, så det var en kjærkommen hvile å logge nr 201, selv om den var funnet alt for raskt etter min mening 😀 Men omsider kom vi oss helt opp og fram til enden av denne trailen også. Og det ble veldig klart hvorfor denne ikke forsetter videre. Selv i det lette regnet som var, så var det en flott utsikt.

Flott utsikt

Etter en liten pause måtte vi jo snu å komme oss nedover igjen også, og første stopp ble da nr 202. Her kunne det nesten virke som om vi var helt ute på vidda.

Reine vidda 🙂

Men vi toget da videre innom nummer 200 og ned til nr 198. Der ble det en liten rådslagning. For vi fikk nullpunkt på et sted som det sikkert kunne befinne seg en cache, men den var ikke tilgjengelig i alle fall. Det var nemlig nylig hogd skog i dette området, og alle de trærne som var kappet ned lå i en haug på bakken, og i tillegg dekket med snø. Etter at thomasnb2 hadde forsøkt å sparke bort nok snø uten å se noe fornuftig, så fant vi ut at vi skulle henge ut en ny cache på tilsvarende hint, og ta ut noen nye koordinater til denne. Og håpe at vi da ikke fikk en grønn flekk midt inne i kartet vårt 😀

Her skulle det vært en gran med et pet-rør i

Deretter gikk turen til nummer 196 som ble mitt siste funn for dagen. Det er klart, jeg ble med og gikk sammen med de andre innom 194, 193 og 192 også selv om det ikke akkurat var den raskeste veien til bilen da. Men siden det var bilen til magneos, så fikk jeg jo ikke kommet meg noe sted allikevel 😀 Så da ble det å se litt på skogen i mens vi gikk der.

Det var noen mosegrodde trær her

Vel tilbake til parkeringen ble det i alle fall 9 funn på meg i dag, så da er jeg strålende fornøyd med dagen jeg 😀

 

På leit etter Snåsamannen

Dagens kommuner 🙂

Til tross for en tur på mange timer i går, så våknet jeg opp alt for tidlig i dag også. Planen var egentlig bare å ta livet med ro i dag. Men når jeg først var så våken så tidlig, så kunne jeg jo bare rett og slett pakke bilen og se hvor gps’ene mine ledet meg?

Etter å ha ordnet kaffe, matpakke og vannflaske, samt fått lagt soveposen i bilen, så fant jeg ut at jeg kjørte opp mot Steinkjer igjen. Men siden jeg trenger en cache med vanskelighetsgrad 5 og terrenggrad 5 hver dag disse dagene, så fant jeg ut at jeg skulle kjøre innom Challenge: Nord-Trøndelag rundt som jeg kvalifiserte til på julaften i fjor. Den ligger ikke helt på veien ut, men ikke så alt for langt unna ruta, sånn sett med cache-øyne 🙂 Så jeg parkerte bilen på nærmeste plass, og brukte litt tid på å finne boksen, da den ikke helt var der jeg forventet. Og så var heller ikke gps’en helt villig til å vise en stødig vei. Men under overoppsyn fra sheriffen, klarte jeg å finne cachen til slutt, og jeg kunne begi meg på vei videre.

Sheriffen stod og passet på ja

Jeg kjørte rett oppover mot Steinkjer nå, for der oppe var det Cito økoparken som jeg da kunne få med meg. Eventer er alltid artige å delta på, og her traff jeg igjen flere kjente. Jeg fikk samtidig logget dagens første tradisjonelle cache, slik at jeg allerede hadde 3 forskjellige ikoner nå. Når folk så dro avgårde fra event-plassen fikk jeg høre om planene som en litt kjent gruppe hadde for dagen. Thomfre hadde nemlig laget en dagens plan for seg selv, Heltinnen, kawlii, muumitrollet og Pandaklanen. En plan som innbefattet en strandstol oppe på et fjell. Det hørtes ut som noe jeg ikke hadde sett før, så jeg slengte meg på hjul og dermed ble gjengen fra fjorårets FAD nok en gang gjengen på tur.

Burde noen ryddet i dammen?

Etter litt bunkring av mat og bensin begynte vi manøvreringen etter denne strandstolen. Jeg fikk Pandaklanen med meg i bilen slik at det ikke var så trangt i thomfre sin bil på turen, så praten gikk på veien også. Første sted vi forsøkte å komme oss opp mot denne stolen var stengt. Vi kom ikke helt den opp den veien. Men et raskt blikk på min gps viste en løst mystery innenfor 50 meter fra der vi stoppet. Så da gikk vi ut for å finne Nisser og dverge… Litt leting var alt som skulle til, og vi hadde fått en ny cache logget.

Det stod noen fine blomster på vår vei…

Deretter bar det videre langs veien fordi vi hadde sett en annen mulighet for en vei opp til denne stolen. Men det skulle ikke vise seg å være så lett å finne noen god vei der. Så til slutt måtte vi ta en liten stopp for å sjekke forholdene litt. Valget ble da å stoppe ved Pass fingrene, slik at vi da kunne logge en cache mens vi diskuterte litt. Dette var en litt kreativ utfordring, trodde vi, men det var egentlig en veldig rett fram logging. Men det er mulig at den hadde vært mer utfordrende en gang i tiden?

Det var en fin utsikt ved cachen også.

Vi fortsatte turen mot det som kanskje skulle være veien inn mot Strandstolen, men holdt øynene åpne for flere utfordringer. Og den første kom i form av multi-cachen Perleporten 1. Antall favorittpoeng gjorde at vi stoppet og tok turen litt innover i skogen for første delsteg. Og her kan vi trygt si at favorittpoengene ikke var feilplassert. Uten å røpe for mye om oppgaven blir det vanskelig å si noe mer enn at vi brukte noen minutter før vi hadde noen koordinater å kjøre videre til 🙂 Og vel framme ved det nye punktet fant vi cachen også, så oppgaven løste vi greit 🙂

Liten rådslagning om hvor vi skulle.

Litt lenger fram var det enda en multi-cache med noe av det samme temaet, nemlig Perleporten 2. En litt raskere løsning ble det på denne cachen, men det var nok en artig oppgave, slik at favorittpoengene var velfortjente her også 🙂

Heldigvis var det fin utsikt da

Etter dette fant vi ut at å komme seg opp til den nå så berømte strandstolen ble for slitsomt i henhold til resten av dagens plan, slik at vi satt kursen mer mot Steinkjer igjen. Og på den måten var det i dag min tur til å signere Steinkjer reverse Wherigo, som jeg jo stod over i går. I dag parkerte vi bilene på en fin parkeringsplass, og hadde fine stier innover mot den. Vel framme var det vel ikke så mye utsikt som jeg hadde håpet på, selv ikke om jeg gikk opp på det som så ut som en liten utsikts-stein. Men cachen, og dermed dagens femte cachetype, var i allefall logget nå.

Du kunne se ganske så langt også

På veien ned mot bilen visste jeg at TB-Hotell Trana ikke var så langt unna. De andre i mitt følge hadde signert den tidligere i helga, så jeg tok den lille avstikkeren alene. Og ble helt klart ikke skuffet over denne cachen heller nei. En flott installasjon var dette. Noen har gjort seg god flid med denne 🙂

Å få plass til alt på et skilt er ikke enkelt…

Nå var vi på sporet på flere cacher med favorittpoeng også, så Gadgetcachen i Tranamarka var neste stopp på programmet. Her skjønte vi fort hva vi skulle gjøre, men jeg måtte en tur tilbake til bilen for noe av det utstyret som alltid er med der, før vi kom oss til loggen. Mye latter fikk vi i alle fall ut av denne installasjonen også 🙂

Deretter gikk turen inn til dagens tredje multi; Sound of Music. Her ble vi nesten litt lurt faktisk, men heldigvis tok vi oss god nok tid på delsteg 1, og dermed ble cachen lett funnet også. Og vi dro videre mot en cache som jeg hadde på min gps som en løst mystery: Snorrett. Men helt løst var den jo ikke. For denne hadde jo en felt-oppgave som jeg ikke hadde husket på. Men vi gikk temmelig systematisk til verks i vårt forsøk på å finne denne. Og som vi måtte lete. Vi var sikre på hvor vi skulle gå, men fant ikke noe på alle de plassene vi lette. Og vi var egentlig i ferd med å gi opp. Men så måtte jeg bare ta meg en runde på et par plasser jeg var sikker på at den ikke var. Og jaggu tok jeg feil gitt. Den lå faktisk på en av de plassene, og det tror jeg mitt reisefølge kunne høre temmelig godt også 😀

Vi var også innom Denne kan du studere litt på, som var en mystery som både kawlii og undertegnede hadde som løst på gps’ene våre, før vi dro inn til en bensinstasjon for litt rådslagning om hva resten av dagen skulle bringe. Det var opptil flere forslag på bordet før enden på visa ble at vi tok et par cacher i sentrum av Steinkjer: Bilen, Småplukk #1 og Småplukk #2, før vi dro på det som var en kommune-jakt for de andre. Men før vi kom oss avgårde fant vi noen rør som det gikk an å leke seg litt med ved den siste cachen i Steinkjer 😀

Selfie inne i det ja 😀

Nå gikk turen rundt Snåsavatnet. Første stopp på veien ble Fossembrua, men den hadde jo jeg logget allerede i går, så for meg ble første funn For Kirke. Det er jo slik at kirkecacher ofte blir prioritert på turer, og med et slikt navn fikk jo flere av oss en del artige tanker om hvorfor vi svingte innom. Noen av oss ble i alle fall sultne 😀

Flott kirke dette.

Så plukket vi med oss Kirkebakken på tur ned mot veien igjen før vi skulle gjennomføre en skikkelig drive-in; I forbifarten. Denne bestemte thomfre seg for å ta fra bilvinduet, og da kunne vi andre bare sitte rolig mens han fikk signert loggen for oss alle 😀

Neste stopp ble Stod Samfunnshus som ble et enkelt funn der det artigste jeg fikk ut av det var de hjemmesnekra postkassene ikke langt fra gz 😀

Til og med postkassa er hjemmelaga gitt 😀

Minnesmerker fra krigen skulle prege en del av denne turen, og Jernbaneulykken var en slik cache. Ved dette stedet hadde det vært 3 episoder som var minnet på en plakat, og flere hadde mistet livet i en togulykke tidlig i krigen. Det er klart slike steder også fortjener en cache, men må den være så godt gjemt da? Vi brukte lang tid før cachen omsider ble oppdaget og vi kunne få signert loggen. Og naturligvis få beundret litt av utsikten som det også var her.

Enkel og fin minnestein

På vei til Øyingen «Starten» var en cache som ikke helt var på de koordinatene som våre gps’er mente. Men vi klarte da å komme oss på rett plass allikevel. Men hva er det med de skiltene i området da? Vi ble usikre på om det var avgift for å stoppe eller for å kjøre på veien 😀 For bom var det jo ikke over veien….

Var det avgift for å stoppe?

Camping ble rett og slett en cache vi så vidt stoppet for i veikanten på vei mot Grønøra flyplass. For joda, det fantes en flyplass her oppe. Vi trodde det skulle være en sjøflyplass, men det var bare et stort jorde. Og en cache som vi ikke fant så fort som vi trodde. Vi måtte til og med bruke trikset om å ringe en venn. Og dermed fant vi cachen. Og i det vi signerte den kom det en som skulle inn i flyhangaren. Og han lot døra stå litt oppe. Dermed var det en i følget som spurte om å få se litt der inne, og vi endte opp med å få lov til å komme inn og kikke, samt et lite foredrag om det å fly så små fly som de hadde her. Det var uten tvil dagens høydepunkt for oss alle. Vi gikk rundt og tok bilder, spurte om det vi så, Pandaklanen fikk til og med prøvesittet i et fly og fikk se på litt av de forberedelsene som må til når man skal ut og fly en slik farkost. Utrolig artig 🙂

Bilder måtte man ta 🙂

Etter en slik opplevelse blir det naturlig nok en liten nedtur når vi drar videre mot neste cache, som i dette tilfellet er Jørstadelva Krigsminne. Og når ikke cachen er så veldig i nærheten av minnesmerket heller, så ble det en rask avgang videre. Til Krigsminne Fjellgårdene. Her var det en stor stein med en minneplakett tilegnet 4 av gårdene i området for deres innsats under krigen.

Neste stopp ble en kirke bygd med stein: Snåsa kirke. Kirken var en flott bygning selv om jeg ble mer fascinert av at noen reiser en bauta over at noen flytter fra bygda. Det forundret meg gitt 🙂

En staselig kirke

En rask stopp innom Don it mahte samigiela som jeg er usikker hva betyr. Men her var det greit å være mange i følge når toget skulle til å komme. Så vi virret litt rundt sånn her og der, tok noen bilder og lot kawlii finne fram cachen og signere den. Og så var vi i bilene før toget kom inn på perrongen 😀

Burde det ikke stått på samisk her også?

Nå var neste cache på programmet et veldig bevisst valg; Sterk strøm ved Snåsavatnets bredder. Denne cachen skulle nemlig bli muumitrollets funn nummer 3000. Så vi andre lot han lete en god stund alene først. Jeg tok turen ned til vannet og kikket litt utover her mens jeg ventet. Etter en stund ble det klart at vi alle måtte trå til og lete, og omsider ble cachen funnet. Dermed kunne de obligatoriske bildene taes og vi kunne puste lettet ut på hans vegne. Mens vi står der etter funnet kommer det en bil med noen andre cachere inn. Vi funderte på om vi skulle bli stående og se på at de lette, men det var ikke nødvendig…. For der var det rett fram, plukke fram cachen og så kjøre videre. Mon tro om det kan ha noe med at en av de har funnet den før 😀

Loggen blir signert

Den neste cachen som jeg fikk funn ved i dag gav en god følelse. For noen måneder siden hadde jeg nemlig en DNF ved Sjøormen Kudulla. Da var jeg på vei nordover for å logge Nord-Norge, og brukte en del tid på å lete etter denne. Men måtte reise med uforrettet sak den gangen. I dag derimot, da ble det funn omtrent uten at jeg hadde kommet meg ut av bilen en gang. Merkelige greier. Men kjekt å få fjernet en DNF da.

Utsikt minus sjøorm

Etter stopp ved en cache jeg allerede hadde logget, var turen kommet til BMT #257 (Stadion). Denne cachen gikk det raskt å finne, og vi dro via en annen BMT-cache (som jeg hadde logget i desember) til en cache som jeg hadde planlagt å logge i desember; Rasteplass Braseth. Denne cachen er markert som vintersikker, så det var derfor jeg tenkte å kjøre innom den da, men det som var problemet den gangen var at rasteplassen ikke var brøytet. Så da måtte jeg hoppe over den da. Men nå i dag var ikke snø noe problem. Så dermed ble det et stopp på en grei rasteplass, og et greit funn. Men så begynte regnet å komme litt.

Ikke så innbydende å sette seg ned i regnvær

BMT #331 Fifty caches of grey 1 ble logget i litt økende regnvær, der vi gikk inn den ene siden og ut den andre i forhold til cachen. Nå begynte det å bli nok caching for dagen, så vi kjørte til campingplassen de andre bodde på. Der tok jeg farvel med gjengen, og kjørte mot Trondheim. Men siden regnet kom mer og mer, bestemte jeg meg for å ta en rask stopp for litt mat, og finne meg en grei plass for å overnatte, siden det tross alt er langhelg 😀

Dagen i dag gav meg tilsammen 33 funn, og ikke en eneste DNF. Helt utrolig 😀 Takk til Heltinnen, kawlii, muumitrollet, Pandaklanen og thomfre for en trivelig tur i dag 🙂

Søndagskaffen

Kart over hvor dagens tur gikk

Når jeg nå skulle ha ett event i Trønderbataljonens adventskalender, så tenkte jeg på et event jeg deltok på tidligere i år, nemlig ‘Gapskratten‘. Dette var ett fint sted for litt sosial omgang, og for litt trim også. Dermed la jeg mitt event Bartejul 16-04: Søndagskaffen hit. Og det i passe tid til at det var lyst begge veier.

Selv om jeg hadde pakket det meste av sekken klart allerede i går, så måtte jeg koke kaffe klart for å ha med meg. Søndagskaffe uten kaffe er liksom ikke helt det rette. Og mens kaffen ble klar måtte jeg sjekke noe i loggboka på et  tidligere event jeg hadde. Med det resultatet at jeg ikke fikk med meg loggboka mi på eventet. Den ble liggende igjen på kjøkkenbordet.

Lauglovannet lå der med snø på seg.

Jeg kjørte til parkeringsplassen ved Ringvål, for å ta beina fatt opp mot gapahuken et par kilometer unna. På plassen møter jeg o.mikk som holder på å ta på seg ski for å gå til eventet også. Dermed får vi ha litt selskap på veien oppover. Det er alltid enklere å gå når man kan gå sammen med noen. Og selv om snøen lå for preparerte skispor, så gikk det greit å bruke beina også. Selv om jeg sank litt ned. Men det gikk litt raskere enn jeg hadde forventet oppover. Selv om det ble et par stopp for å ta noen bilder også.

Velikvatnet var også dekket av snø

Vel framme viste det seg at det enda var over 20 minutter til eventet skulle starte. Så det var bare å sette seg ned og nyte utsikten utover Velikvatnet som lå under snøen. Vi fortsatte jo praten litt også, men det var samtidig en egen ro å kjenne på der oppe.

Dekorasjoner i gapahuken

Så kom det noen flere deltakere, slik at vi tilsammen ble 8 personer som satt inne i gapahuken. Det ble drukket kaffe og spist pepperkaker, og naturligvis var det mange både spørsmål om cacher, historier om turer og andre gode historier som kom fram. Den lille halve timen gikk nokså fort unna, og så var det på tide å rusle tilbake mot bilen igjen. Denne gangen som en rekke av folk. Dog ‘mistet’ vi et par deltakere, men det var jo fordi de skulle finne cacher på veien, noe som jo er veldig naturlig. Og siden regnet stort sett holdt seg borte, så må jo hele turen sies å være en suksess 😀

Skarnsundet

Sør-røndelagT

Nord-Trøndelag

Lenge har det vært en liten plan om å logge noen litt gamle multier i Trøndelag. Mest fordi det er gøy å finne gamle cacher, men også mye på grunn av den flotte challengen 555-klubben i Trøndelag. Denne challengen går jo ut på å ha logget de 5 eldste aktive cachene innenfor tradisjonelle cacher, mystery-cacher og multi-cacher. Og en slik challenge må jo en eller annen gang logges, det er jo klart.

Nå har jeg allerede logget de 5 multiene som jeg trenger for å være kvalifisert, men siden jeg cacher noe sammen med magneos, Munkeli og thomasnb2 innimellom, og 2 av disse ikke har alle de fem de trenger, så ble det lagt opp en liten plan via cachetur.no om å kunne signere loggboka til de 2 eldste multiene som ligger i Nord-Trøndelag på en tur. Og da er jeg naturligvis med på en slik runde. Og i dag ble denne turen gjennomført. I de siste dagene har planen dog blitt litt utvidet kan man si. Det hjelper på når de andre trenger å kvalifisere seg til challengen «Alle gode ting er 3«, en cache som jeg kvalifiserte til i 2013. Denne cachen krever minst 12 cacher av tilsammen 6 ulike typer, og 3 av disse typene skal ha 3 cacher hver. I tilfellet her ble det logget 3 tradisjonelle, 3 multi, 3 mystery, 1 letterbox, 1 earthcache og 1 event. Men som vanlig så blir det noen flere funn enn dette på en lang tur, og lengden på turen øker plutselig når thomasnb2 finner fram en cache eller 2 som ligger ensom til på den måten at de ikke har en eneste cache innenfor 5 km i radius. Det er nemlig en challenge som krever funn av 10 slike cacher også. Og kombinasjonen blir en dagstur 🙂

Samtidig har vi også holdt øynene åpne på en annen cache den siste tiden. Cachen BP#27 The Fifth Element ville nemlig kunne være en såkalt ensom cache akkurat i dag, dersom ingen logget den før vi kom fram til den. Vi fant dermed ut at vi skulle starte denne dagen ved denne cachen her. Og siden resten av turen skulle ta utgangspunkt fra magneos sitt hus, så besøkte vi denne ensomme cachen allerede ved midnatt. Et merkelig syn sikkert der 4 personer plutselig kommer fram til et sted i nattens mørke, finner en papirremse, skriver på den og forsvinner igjen i løpet av et par minutter. Deretter var det greit å komme seg hjem og få noen timer med søvn 🙂

Det ble ikke så mange timene da, for litt før klokka 07.00 var vi alle samlet på gårdsplassen til magneos, og del 2 av turen kunne begynne. Vi satte oss inn i bilen til magneos og tok sikte på første ferge over fra Flakk til Rørvik. Stille og rolig på ferden over var det, selv om Munkeli måtte drikke en dyr kakao fra en automat da kafeteriaen ikke var åpen enda. Noe så dårlig service på en søndag morgen da 🙂

2016-11-20-01

Morgenstemning mot Trondheim

Vel over på Fosen tok vi sikte på turens første cache for min del, nemlig Grensebauta mellom Sør- og Nord-Trøndelag. Det ble et kort cachestopp slik at vi kunne få inn 2 nye signaturer i en litt fuktig logg. Når cachen var replassert tok jeg meg tid til å se litt på morgenutsikten. Utsikten over mot Trondheim gjorde morgenen ekstra fin der og da.

Den neste cachen på listen var en multi, nemlig Veideler til Læksvika – Vollakrysset. Her hadde vi korrigerte koordinater etter å ha løst den på forhånd, og hele 3 av de fire gps ‘ene var oppdatert med de riktige koordinatene også. Magneos ba om at en kartleser skulle fortelle hvor han skulle. Og siden Munkeli satt i forsetet stolte vi i baksetet på at de skulle finne fram. Så viste det seg at de to gps’ene ikke ville til samme sted. Og Munkeli regnet med at magneos hadde de riktige koordinatene, mens Munkeli ikke hadde det. Så viste det seg å være omvendt. Dermed ble det en liten omvei før vi kom fram til rett plass. Men så ble dagens første multi logget på gode koordinater.

Ikke akkurat en bauta....

Ikke akkurat en bauta….

Den Ultimate Bauta var en tradisjonell cache som vi ikke trodde skulle ta så lang tid. Men vi brukte lang tid på å kunne finne denne boksen gitt. Og på en helt annen plass enn det vi hadde sett for oss. Men det positive var enda en fin utsikt, noen fugler som lå i vannet rett utenfor og noe som lignet på en sklie ned i vannet. Men jeg fant ikke noen bauta å snakke om her i alle fall. Så på den måten ble jeg jo litt skuffet 🙂

Mugglere i det fjerne?

Mugglere i det fjerne?

Siden vi skulle logge Bautaene i Leksvik, så hadde jeg lagt inn Frivilligveiens far – Nils Sve på planen. Jeg trodde vi trengte å være innom denne plassen for å kunne finne den multien. Men noen hadde gjort en god jobb i forberedelsene, så vi hadde ikke behov for å hente noe mer info. Men de andre var litt snille og lot meg få logge denne siden de alle hadde den fra før av. Og det ble jo bare en kort stopp på oss også. Og så kjørte vi til vårt utregnede gz for multien. Og i det vi kommer fram til det som var rett bauta, så ble boksen funnet før vi startet letingen omtrent. Og dermed var magneos også i mål med sine multier.

Deretter ble det for meg to letterbokser, som hadde samme tema, Veideler til Læksvika – Meltingen og Veideler til Læksvika – Når du kommer fra Mosvika. Den første hadde de tre andre logget fra før, så det ble stoppet til ære for meg, og den andre tok vi omtrent baklengs. Vi hadde jo en formening om hvor cachen burde være, så når vi nærmet oss var det bare å holde utkikk etter et egnet sted for cachen. Og vel framme fant vi en grei cache der loggen begynte å være fastfrosset, og stemplet ikke fungerte. Men vi fikk nå et funn ut av det. Og i det vi skulle kjøre videre oppdaget vi at vi hadde kjørt litt feil. Vi skulle ha tatt en liten avstikker over mot den første av de distanse-ensomme cachene for lenge siden. Nå var vi langt forbi avkjørselen, og vi fant ut at vi skulle holde oss til den opprinnelige planen vi hadde.

Mosvik kirke

Mosvik kirke

Da kjørte vi inn til Mosvik, der vi skulle logge 2 cacher. Den første var Mosvik kirke. Og vi kom fram til en fin kirke som fortjente en cache. Men vi var litt i tvil om cachens hint. Og synes vel ikke det var av det mest hjelpsomme slaget. Men vi fant loggen og fikk signert den. Og så fant vi et annet hus som fascinerte oss litt lenger unna. Og så skulle vi passere den på tur til dagens andre mystery, Vinje Bruk. Vi hadde nesten løsning på denne, men vi var nødt til å stoppe ved ikonets plassering for å sikre oss de siste tallene. Og etter litt telling kom vi fram til et plausibelt sett med koordinater. Og kort tid etter så kom vi fram til gz. Og jeg må innrømme at jeg likte denne løsningen av en cacheboks. Litt synd at jeg ikke kan legge ut bilde av den egentlig 🙂

Det er bare å velge :)

Det er bare å velge 🙂

Siden vi befant oss i området, så ville vi logge de to tradisjonelle cachene på tur ut også. Dermed ble det en stopp for å se litt ut over Vinjesjøen. Der svømte det noen fugler ute på vannet, og det var flott utsikt over sjøen. I tillegg så det veldig ut som en plass som kan ha stor aktivitet når det er litt varmere i lufta. Og heldigvis var det lavvann slik at vi lett kunne komme oss fram mot cachen. Ikke så veldig vanskelig å komme fram til rett område akkurat nå. Men til tross for det klarte jeg å overse cachen. Men thomasnb2 kom etter meg og fant boksen lett. Og så tok vi turen innom Mosvik Samfunnshus for å finne noe som var hintet som Mario Bros. Dermed ble det til at vi lette rundt rørene som var rett ved gz. Men cachen ble funnet litt lurt plassert en liten meter unna gz. Men jeg innrømmer at jeg likte løsningen godt jeg.

Er dette størrelsen på fisken?

Er dette størrelsen på fisken?

Deretter skulle dagens tredje mystery logges, nemlig Kuvomma. I forkant av denne turen hadde nemlig flere mystery blitt løst, og denne var den nærmeste på reiseruta. Dermed ble det et raskt stopp på denne plassen for et kort og greit funn. Og etter litt rådslagning fant vi ut at vi var temmelig tidlig ute til eventet, slik at vi kunne prøve å kjøre etter noen flere av disse løste mysteryene utover her. Dermed ble det en tur ut til Gipling og Vikavatnet som begge ble greie funn. Og ved den siste var det en fin plass å kikke litt ut over vannet. Og her kunne vi konstatere at joda, vi ville kunne rekke både å komme oss til den distanse-ensomme cachen, og rekke eventet. Og da ble vi Ole Brumm vi – Ja takk, begge deler.

Flotte iskrystaller langs veien

Flotte iskrystaller langs veien

Dermed ble det 3 nye mystery som ble satt som mål for oss: Det er skjell det, En liten luring og Verdens minste kryssord. Ikke store utfordringene på noen av disse, da de ble greit funnet på omtrent null tid alle sammen. Og etter den siste av disse fant vi ut at vi nå skulle kjøre helt ut til den ytterste cachen, og så eventuelt stoppe på noen på vei tilbake igjen.

Sprovahavet stille

Sprovahavet stille

Sprovahavet 3 er en cache som ikke har noen annen cache innenfor 5,2 km i avstand. Dermed kvalifiserer den inn på challengen 10 lonely caches. Og siden både thomasnb2 og Munkeli trenger flere cacher på denne challengen, så var de veldig glade for at vi kunne logge denne nå i dag. Når vi kom til parkeringen var min gps litt ute å kjøre, så jeg må bare se på at de andre lett finner boksen. Dermed kan jeg nyte utsikten i langt større grad enn de andre 😛 Fint å se ut over vannet her. Og etter dette snudde vi bilen for å komme oss inn mot eventet. På veien var det 3 tradisjonelle cacher som vi stoppet ved, funn på Sprovahavet 4 -Voldsetøra og Sprovahavet 6 – 45270 Nesset og en DNF på Sprovahavet 5. De to vi fant var enkle funn og den siste ble senere samme dag arkivert….

Magne på hans plass :D

Magne på hans plass 😀

Vi hadde et håp om å kunne logge den gamle multien Skarnsundet på vår vei mot eventet. Dette skulle jo være multi nummer 3 for dagen, og en som trengs på 555-klubben også. Og vi ankommer parkeringen ved steg 1, og har relativt god tid til å lete. Og man skal si vi benyttet tiden også….. 4 mann lette i over 20 minutter etter delsteget. Til slutt fant vi ut at vi nesten måtte kjøre opp mot eventet, Meet and greet, for å rekke dette, for så å måtte returnere til denne multien etterpå. Dermed ble det et kort besøk på eventet, men fikk både sett en fin plass, snakket med andre cachere og fotografert magneos på hans plass 😀 Og siden eventet lå midt inne i en liten trail, så vi med oss de to nærmeste tradisjonelle i denne trailen: Speider trail #10 og Speider trail #11. Og så bar det i vei tilbake til Skarnsundbrua.

Skarnsundbrua i sol

Skarnsundbrua i sol

Her hadde vi fått tips på hvor vi skulle lete etter delsteg 1, men samtidig vurderte vi om det var mulighet for å kunne logge denne uten å finne den første plassen også. Så vi delte oss i to slik at 2 skulle lete etter delsteg 1 mens 2 skulle forsøke å finne sluttboksen ut fra spoiler-bildene. Jeg ble med på den siste delen siden jeg satt på førersiden av bilen. Vi parkerte strategisk og fant en vei vi mente burde kunne gå. Og etter veldig kort tid var faktisk sluttboksen funnet. Dermed kunne vi ringe de to andre og be de om å gi blanke i å lete lenger slik at vi kunne komme oss videre. Dog etter å ha sett litt på den brua som er opphavet til cachen da.

Flott utsikt ved kirka

Flott utsikt ved kirka

Nå var det på tide å sette kursen mot Verdal, og den earthcachen som de tre andre skulle ha. Men på veien måtte vi jo ha et par stopp også. Og kirkecacher er jo fine stopp. Sakshaug gamle kirke så ut til å være en grei sak å stoppe ved, men vi kjørte av veien litt seint. Så dermed ble det en litt «privat» vei vi kjørte inn mot boksen. Men siden sjåføren ikke brydde seg, så ville ikke jeg gjøre det heller. Og siden cachen ble greit funnet, så kunne jeg se på kirka litt i stedet:) Og så ble det et greit stop ved Den Gyldne Omvei der vi fant cachen på nøyaktig nullpunkt. Og så var neste plass oppe ved earth-cachen.

Verdalsraset

Verdalsraset

Her oppe har jeg vært før, og logget både earthcachen og en tradisjonell som var her før. Nå er det en ny tradisjonell her oppe, så mens de andre samlet informasjon omkring raset her oppe, så kunne jeg bli angrepet av noen små jordras i søket etter Verdalsraset i 1893 – utsiktspunkt. Men det ble et greit funn allikevel.

Kveldsstemning før klokka 16.00

Kveldsstemning før klokka 16.00

Når de andre var ferdig med å samle info fant vi ut at vi ikke orket å kjøre over 2 mil lengre ut for å plukke enda en distanse-lonely, så nå satte vi kursen hjemover igjen. Men på veien måtte noen ha seg litt mat. Og siden de stoppet ikke så veldig langt unna Tindbrua kunne jo heller jeg logge denne siden jeg ikke hadde planer om noe innkjøp. Og cachen ble enkelt funnet. Og det virket som om det var mye senere på kvelden enn kvart på fire, sånn i denne lille solnedgangen.

På veien skulle vi også stoppe ved Olav den Hellige siden det var en DNF som magneos hadde, men den cachen var rett og slett borte. Og siden det er litt kjipt å avslutte en tur med en DNF, så fant vi ut i bilen at vi kunne forsøke å lete oss fram til Skatval kirke, en cache som vi alle fire har hatt en DNF på. Og med litt mer info nå enn sist jeg var her, så ble denne cachen raskt funnet også. Dermed kunne vi avslutte dagens caching på en positiv måte.

Da ble det bare litt kjøring før vi etter 11 timer og 40 mil var tilbake hos magneos, for min del med 30 funn og 2 DNF. En flott måte å tilbringe søndagen på. Godt selskap med mye latter og glede, hva mer kan man forvente 🙂 Tusen takk for turen til magneos, Munkeli og thomasnb2.

Estenstad Multi

Etter en lang biltur i går, så kjente jeg at kroppen trengte mer bevegelse. Og når sola viste seg fram fra helt blå himmel, så bestemte jeg meg for å ta en tur ut i Estenstad-marka i dag. Det var på tide å få logget unna en multi som har ligget og godgjort seg lenge nok på min GPS nå, nemlig Estenstad Multi – TTM#6. Denne var opprinnelig lagt ut som en del av en julekalender i 2010, og jeg har vært en runde før for å se etter den. Uten å lykkes den gangen.

I dag fant jeg ut at jeg ville ha en liten rundløype, så jeg parkerte bilen ved en parkeringsplass langs Jonsvannsveien, siden jeg allerede hadde gått delstegene tidligere. Med kaffe, vann og mat medbragt i sekken var alt klart for en fin tur. Jeg hadde bestemt meg for å starte med å gå til den nevnte multien, både for å gjøre unna de fleste av høydemetrene først, og fordi det tross alt var denne som var målet for dagens tur. Så da gikk jeg oppover i mitt eget tempo, og ble riktignok forbipassert av enkelte som absolutt skulle jogge der, men det gadd ikke jeg å bry meg stort om. Naturen var verdt å ta litt tid på. Riktignok klarte jeg som man pleier å velge feil vei inn mot cachen, men slikt er jo mer vanlig enn uvanlig som tidligere nevnt. Vel framme ved det som var utregnet gz, tok det ikke så lang tid før boksen var funnet. Men du så lang tid det da har tatt fra jeg startet på denne…..

Knall vær på tur

Så var det å finne veien til Estenstad-hytta for litt mat og litt kaffe. Der kan man ikke akkurat si at jeg var alene nei. Men jeg fant meg et hjørne på et bord, og kunne sette fra meg både sekk og kopp, og spise maten min mens jeg hadde en flott utsikt over byen. Det er på slike dager man kjenner at man er i live 🙂

Utsikten fra matpausen

På vei ned mot bilen igjen hadde jeg 3 tradisjonelle cacher på planen min. Riktignok hadde jeg kunnet plukke minst 1 av de på veien opp, men det er greit å holde seg til planen innimellom også 🙂 Så dermed ble det å gå først ned mot På tur i skogen #2. Riktignok ble det litt mer kjølig når jeg kom inn i skyggene nedover her, men jeg var da godt nok kledd. Så etter litt leting dukket også denne boksen fram.

Neste cache på planen var Vikeraunet. På den måten jeg hadde valgt å angripe cachene i dag, så måtte jeg litt opp igjen fra stien. Men nå kom jeg opp i sola igjen, og ble også belønnet med en flott utsikt. Det er jo nesten så man glemmer å lete etter cachene. Men etter først å ha sett litt feil, så så jeg der hvor cachen måtte være gjemt. Og da var det jo en enkel sak å få signert loggen.

Utsikten fra cachen

Den siste cachen på dagens plan var Ztokkanbakken. Her ble jeg litt lurt av den litt høye T-ratinga som denne har. Det er jo da godt mulig at jeg ville ha følt det anderledes om jeg ikke kom ovenfra og ned mot den, men jeg leita i alle fall litt høyt først, før jeg så på hintet, og fant fort ut hvor jeg heller burde lete. Og da var også den cachen plutselig logget. Så ble det å forsere noen hinder på vei ned mot bilen, og kjenne at denne turen gjorde tross alt veldig mye godt for kroppen.

Ble nesten en hinderløype her

Men dagens caching var ikke helt over enda. Det er jo tross alt Earthcache-dagen, og denne måtte jo også markeres med et funn da. Og når høstferieuka er på vei til å innledes, så skulle jeg jo hente gutta også. Dermed ble det til at vi tok en liten omvei på turen hjem, slik at vi kunne titte litt på Tinghuset, og dermed finne svarene til cachen Trondhjemitt, slik at alle tre kunne få dagens suvenir 🙂

© 2017 Turene til Korsgat

Theme by Anders NorenUp ↑