Tag: Sør-Trøndelag (page 1 of 2)

En mystery av en mystery logges

Dagens kommuner 🙂

Etter sist helgs lille tur, så har ikke foten min helt vært slik den burde være. Så egentlig var ikke caching noe som stod på planen da jeg våknet i går. Men siden det ble et funn allikevel, så kom jo forespørselen om det var noen som ville bli med ut til denne månedens event som Nedlov arrangerte ved Løkken Verk. Dermed ble det jo et klart kanskje fra meg på det. Og beskjed fra magneos om at han ble med om noen andre skulle….

Og det ene tar fort det andre. Jeg gjennomførte jo arbeidsdagen, så da kunne jeg jo bli med på event også. Det blir jo bare å sitte i bil på vei utover….. Hmmm, er det dette som kalles «famous last words»?  For som sagt, det ene tar fort det andre. Vi hadde ikke noen stor plan, faktisk ingen plan i det hele tatt. Men vi hadde cacher på gps’ene….

Så etter å ha blitt plukket opp ca 16.00, så la vi turen utover. Vi har jo gjort unna en del cacher sånn på deler av denne strekningen før, så den første som dukket opp som vi begge hadde på våre gps’er var Info Svorkmo. Siden vi var litt usikre etter forskjellige logger, så gikk vi på fra 2 forskjellige vinkler. Og etter ikke så alt for lang tid, så oppdaget jeg noe som måtte undersøkes litt nærmere. Heldigvis var dette også noe som inneholdt loggen, slik at vi kunne få skrevet oss inn og forlate området sånn uten at de lastebil-sjåførene oppdaget for mye 😀

Nå ble det to relativt raske funn i Turistinfo og Rasteplassen, selv om det ene hintet forvirret oss litt. Og det ble for så vidt et raskt funn på Skjøtskift også, men her ble det mer knotete på replasseringen. Jeg måtte til slutt bruke 3 forsøk på å få cachen til å bli værende der jeg fant den, sånn lenge nok til at jeg rakk å sette meg inn i bilen igjen 😀

Godt vi ikke trengte å kjøre opp der 🙂

Deretter kom turen til dagens ukjente cache, nemlig Puzzlebru. Her ble det mye leting gitt….. Vi parkerte bilen på helt greit sted, og brukte det vi kunne av øyne for å finne cachen. Og vi utvidet leteområdet betraktelig også. Men uansett hvor mye vi sjekket, ikke pokker om noen cache dukket opp. Til slutt fant vi ut at vi skulle sjekke på eventet om ekstra hint på denne, så vi dro heller litt videre. Opp til Løkken kirke. En artig sak vi ikke trengte å lete etter. For i det vi parkerer bilen har oba-myr allerede funnet fram cachen, så vi kunne bare signere oss inn i loggen. Og etter en kort samtale hadde vi også funnet ut at vår gode venn Munkeli hadde sendt oss på en litt ekstra mystery-runde ved å sende oss litt omstokkede koordinater til forrige cache. Så etter eventet skulle nok den finnes også.

En litt anderledes kirke, synes jeg

Like ved eventet lå det også en tradisjonell cache. Etter at jeg klarte å komme meg sånn nogenlunde tørrskodd ut av bilen, så fulgte jeg gps’en min mot Gammelgruva 1654, og lurer litt på hvorfor ikke magneos kommer samme vei. Men han går en helt annen retning, og mumler noe om vanskelige gps-forhold. Jaja, jeg snur meg lett og plukker fram cachen på gode koordinater jeg, og får gjengjort tjenesten til oba-myr som heller ikke hadde logget denne før.  Greit å kunne være litt høflig også 🙂

Innbydende gruvegang 🙂

Så var det å være sosial under Månedsevent – Mars, og forsøke å liste fram noen tips her og der, og ellers bare ha det trivelig. Og naturligvis også se litt på omgivelsene som jo befant seg her også 🙂 Artige ting var det i alle fall.

Mye artig å se ved eventet også

Men etter eventet var det da tilbake til Puzzlebru, nå med nye koordinater. Og forsterket med LordWadar, som heller ikke ville ha denne som en DNF, så kunne vi konstatere at vi ikke hadde utvidet søkeområdet nok ved forrige besøk. Vi kunne se fotsporene i snøen stoppe 3 meter fra cachen 😀

Så var det å finne veien hjem da. Som vanlig blir det jo ikke den rette veien. Så når Nero`s # 5 – Svorkmo dukket opp fant vi ut at vi skulle ta en liten omvei for å få med oss denne også. Vel framme kunne jeg konstatere at foten min ikke helt var klar for leting etter cachen, så heldigvis tok magneos seg av den biten, mens jeg kunne fotografere loggingen. For den var så våt at vi ikke kunne signere den. Men funn ble det, og vi kunne se litt på den enslige pipa som stod igjen på plassen også 🙂

Fin pipe

Når vi nærmer oss Orkanger igjen er planen å logge noen løste mystery også, men så kommer plutselig følgende velkjente dialog fram:
Denne så kul ut!
Jeg er med på den jeg
Da svinger du til venstre her!
Dermed hadde vi plutselig Jul1515 – Hvor er Loggen??? foran oss. Og fikk noen hjerneceller i gang i letingen etter den berømte loggen. Plutselig fikk vi begge den samme ideen, og der var loggen ja. En artig sak dette. Nok en gang bevis for at favorittpoeng er nyttige.

Så ble det 2 funn til av typen ukjent på oss. Først Ship Ohoy!, som dessverre var veldig våt når vi fant den akkurat der vi forventet å finne den, og så Thams som overrasket en liten smule, og som dermed fikk æren av å være dagens siste funn. Nå var det egentlig veldig greit å komme seg hjem og vite at det tross alt ble 12 funn og ingen DNF i dag. God tur da ja 😀

Mengde-caching (i alle fall 9 stk)

Allerede i går hadde magneos gitt beskjed om at han ville ha mange funn i dag. Det er visst noe om en challenge han har signert gitt 😀 Og den enkleste måten å få det til på er jo å ta en tur ut i Skaun-trailen. Det ble funnet en fin avstikker på denne som kunne bli dagens tur. Jeg har riktignok vært i deler av denne løypa før, men ikke helt i enden av den. Så hvorfor ikke bli med? Det vil jo gi noen funn uansett, og i tillegg til trim, så er jo ikke turen bortkastet uansett.

Litt etter klokka 09.15 var magneos på plass sammen med thomasnb2 for å plukke opp Snilja og undertegnede. Greit å kunne utnytte dagslyset mens det finnes var tanken. Og kanskje det var like så greit…. For på første forsøk endte vi opp med å kjøre til et helt annet sted enn planlagt, slik at vi måtte snu for å komme rett. Heldigvis for de andre, så var det en cache der som de kunne logge sånn at ikke turen var helt bortkastet 😀

Så etter å ha kommet oss mer i den retningen som var planlagt, så kunne vi parkere bilen på et for meg veldig kjent område… Vi valgte en liten avstikker inn mot selve trailen, også for å ha noe å logge for de andre på tur ut igjen. Dermed la vi turen inn fra parkeringen mot Trollskatten ved Rossvatnet, en cache som nok en gang er like artig å se på.

Her har ingen noe å si

Videre innover var det periodevis glatt. Tre av oss stolpret oss litt over eller langs isen, mens thomasnb2 måtte teste hvor holdbar isen var, og deretter leke litt Bambi på isen… I mens kom vi oss sakte, men sikkert inn mot Hølberget og etterhvert inn mot cachen Eremitten (The Hermit) som skulle bli mitt første funn for dagen 🙂

Bambi på isen 🙂

Her inne er det en liten historie om en huleboer som het Per som skal ha bodd her fram til 1870-årene, da han hadde kommet langveisfra uten å ha noe ønske om å bosette seg sammen med andre  folk. Det å se den hulen han skal ha bodd i gav noen tanker om hvor ille han måtte ha hatt det for å ønske å bo der, og fikk meg til å tenke på at jeg aldri skal la meg selv komme så langt ned selv i alle fall. Men det var et spennende sted å oppleve, og cachen ble veldig greit funnet.

Selve eremitt-hula

Deretter gikk turen innom et par cacher som jeg nå fikk se området til siden jeg var der i mørket sist. Det var jo faktisk utsikt ved Svenskrommet gitt 😀

Svenskrommet sett i dagslys 🙂

Nå kom vi inn på den delen av trailen som jeg ikke har logget før, så omsider kunne det bli noen flere funn på meg også. Det gikk litt mer og mer oppover, så i utgangspunktet ble det til at thomasnb2 sprang i forveien, for så forsøke å treffe oss andre med snøball i det vi kom etter. Og med de blinkene han nå hadde, så viser det ikke helt den store presisjonen i kastearmen når han ikke traff med en eneste en 😀

Flere forsøk på å treffe med snøball

Etter nr 199 fant Snilja ut at hun ikke ville gå helt til enden, så hun snudde og gikk rolig mot den forrige (som enda var ulogget av oss), mens vi tre andre sakte og sikkert bevegde oss videre opp mot toppen. Jepp, det var tungt, så det var en kjærkommen hvile å logge nr 201, selv om den var funnet alt for raskt etter min mening 😀 Men omsider kom vi oss helt opp og fram til enden av denne trailen også. Og det ble veldig klart hvorfor denne ikke forsetter videre. Selv i det lette regnet som var, så var det en flott utsikt.

Flott utsikt

Etter en liten pause måtte vi jo snu å komme oss nedover igjen også, og første stopp ble da nr 202. Her kunne det nesten virke som om vi var helt ute på vidda.

Reine vidda 🙂

Men vi toget da videre innom nummer 200 og ned til nr 198. Der ble det en liten rådslagning. For vi fikk nullpunkt på et sted som det sikkert kunne befinne seg en cache, men den var ikke tilgjengelig i alle fall. Det var nemlig nylig hogd skog i dette området, og alle de trærne som var kappet ned lå i en haug på bakken, og i tillegg dekket med snø. Etter at thomasnb2 hadde forsøkt å sparke bort nok snø uten å se noe fornuftig, så fant vi ut at vi skulle henge ut en ny cache på tilsvarende hint, og ta ut noen nye koordinater til denne. Og håpe at vi da ikke fikk en grønn flekk midt inne i kartet vårt 😀

Her skulle det vært en gran med et pet-rør i

Deretter gikk turen til nummer 196 som ble mitt siste funn for dagen. Det er klart, jeg ble med og gikk sammen med de andre innom 194, 193 og 192 også selv om det ikke akkurat var den raskeste veien til bilen da. Men siden det var bilen til magneos, så fikk jeg jo ikke kommet meg noe sted allikevel 😀 Så da ble det å se litt på skogen i mens vi gikk der.

Det var noen mosegrodde trær her

Vel tilbake til parkeringen ble det i alle fall 9 funn på meg i dag, så da er jeg strålende fornøyd med dagen jeg 😀

 

Operasjon fjellredning

Ahh, ferie 🙂 Og hvilken god start på den. Men hvorfor denne overskriften?

Det hele begynte for et par uker siden, når innehaveren av en TB gikk inn på Project-GC og la inn et oppdrag om å redde en forlatt TB som har ligget i en cache urørt i litt for lang tid. Denne henvendelsen hadde magneos fått med seg, og på en kveld oppe hos Munkeli la han fram planen om at de to kunne gå inn til denne cachen og hente ut denne TB’en en dag i ferien deres. Vi kikket litt på kartet sammen, og konkluderte med at både TB og cache nesten var ensom, altså at det ikke hadde vært noe bevegelse på omtrent et år. Så da kunne det jo bli aktuelt med en tur når cachen ble ensom.  Jeg ymta frampå om at jeg gjerne ble med på tur, men at jeg ikke hadde fri i uka, og dermed ble det til at vi kunne ta denne turen mot helga i stedet.

Jeg bruker ofte cachetur.no for å planlegge turene, og denne var ingen unntak. Jeg fikk laget en tur med de cachene i området som jeg fant aktuelle, og laget en rute på de, slik at vi fikk 17 mulige cacher på turen, og at den ville ta omtrent en hel dag. Utover den siste uken begynte vi å se på mulighetene for at jeg kunne slutte litt tidligere på jobb i dag, og at vi kom oss avgårde klokka 12. Jeg antok at det skulle gå an, så resten av planleggingen tok sikte på dette. Som et ledd i dette tok vi også kontakt med utlegger av de fleste av cachene som vi hadde på planen for å se om det var noen tips til hvordan vi skulle legge opp ruta med tanke på parkering og slikt.  Og årsårlia var ikke vanskelig å be i så måte. Vi kunne til og med muligens få skyss ut til en cache vi ikke hadde på planen (båt var nemlig en nødvendighet der) om vi var intressert i det. Men det vi ikke visste var hvor morsomt årsårlia og joinstevik måtte ha hatt det når de besvarte våre meldinger 😀

For plutselig måtte vi kaste omtrent alle våre planer på dunken, da de to fikk publisert en hel trail på 30 cacher i det området vi skulle. Den publiseringen inneholdt noen bonus-cacher som krevde at vi tok cachene i mer rekkefølge enn vi hadde planlagt en rute, så dermed måtte vi bestemme oss for om vi skulle følge vår egen plan helt og ta cacher på returen som en bonus, eller om vi skulle følge løypa for å få med oss bonus-tall. Vi valgte dermed det siste; det er litt kjipt å ha gått ned en kilometer fra fjellet for å vite at du har passert en cache langs veien som blir en litt irriterende flekk på kartet 😀

Det var litt usikkerhet på om jeg kom meg avgårde i rett tid, men heldigvis så gikk alt i boks, så klokka 12.00 var jeg på vei ut i ferie og inn i bilen til magneos. Etter en rask stopp hjemme slik at jeg fikk med meg den ferdigpakkede sekken min var vi innom Munkeli og hentet han før vi kjørte så langt vi kom. Dog etter et lite stopp på en bensin-stasjon for å betale bompenger og at jeg fikk feriens første is 🙂 Men ellers var det rett fram til en parkeringsplass som ikke var så veldig stor, men vi fikk satt igjen bilen uten at vi parkerte inn noen i alle fall. Der måtte vi bytte litt skotøy før vi var klare for turen. Vi startet i lett solskinn og med stor optimisme. Første cache ble funnet uten noe problemer i det hele tatt, og klokka var nå 13.48 i det jeg trykket funnet på gps’en.

Joda, noe overvann var det nok 😀

Deretter var det bare å begynne å gå langs denne trailen da. Litt vått terreng var det, men det hadde vi jo også forventet. Men vi skulle ikke ha samme tempo som det vi hadde sett at IfKnut hadde hatt i går når han tok FTF på alle 30 i alle fall. Vi skulle nyte litt av utsikten på turen også. Og framme ved cache #2 begynte vi å huske på bonus-tallene igjen. Vi funderte en del på om det hadde vært tall i den første også, og enden på visa ble at Munkeli tok turen tilbake til den første for å finne det. Temmelig unødvendig skulle det vise seg, for som det står i beskrivelsen på bonus-cachene, alle tall står to ganger 😀 Men siden vi ikke hadde fått med oss den biten, så ble det litt venting på oss to andre mens Munkeli fikk teste utholdenhet og akrobatikk litt.

Hopp og sprett over demningen

I tillegg til Rensfjelltrailen tok vi også en avstikker bort til Samsjøen 6 – Langs stranda på vår vei. Det var jo egentlig den første cachen vi hadde hatt på vår plan, men ble nå dagens funn nummer 5. Så vi klaget ikke akkurat. Det var jo også både en fin strand vi så vidt var innom, og noe strand-lignende sand som lå litt lenger unna, selv om den var litt bestrødd med kongler.

Litt strand litt fra vann

Deretter fortsatte vi på Rensfjelltrailen med #5. Det gikk over noen myrer og i veldig lite tørt terreng på denne tiden. Men uansett, fine plasser å se på, og når jeg oppdager noen små sopp midt ute i den våte mosen, så må jeg stoppe og ta noen bilder jeg da. Det får ikke hjelpe om de andre ble stående og riste litt på hodet av meg 😀

Fin formasjon av sopp

På veien så vi jo også noen fine furuer, som jeg personlig er litt glad for at utlegger ikke brukte på denne trailen her 😀

Kunne vært et klatretre

Vi hadde jo fått med oss at det kunne være et rikt dyreliv her på denne trailen, og i tillegg til de insektene som tydeligvis holdt til her, så traff vi på den første av de som kunne fotograferes mellom Rensfjelltrail #7 og #8. Etter loggingen av #7 oppdaget vi nemlig en frosk ikke langt unna cachen. Og den satt såpass stille at det var mulig å få tatt et fint bilde av den også.

En muggler?

Deretter bar det over noen provisoriske broer som gikk over noe rennende vann mens vi gikk for å finne et sted for å ta en liten matbit. Og ved Rensfjelltrail #10 fant vi et greit sted å sitte noen minutter. Fin utsikt mens vi spiste litt mat og møtte noen som hadde vært oppe på fjellet allerede. Jaja, ikke alle kan dra ut så tidlig på dagen 🙂

Fin utsikt ved maten

Videre oppover og innover gikk det, til vi hadde logget Rensfjelltrail #12. Da så vi på tallene til bonus-cachen, og konkluderte med at den kunne vi ta på returen. Så hadde vi noe å se fram til da også 🙂 Dermed gikk det plutselig både fort ned og deretter bratt oppover igjen til vi kunne finne #14 i serien. Da ble det til og med så mye bakker at Munkeli ble svett av det, så naturligvis måtte det foreviges så han ikke lenger kan påstå at han er så unik 😀

Han var blitt fuktig i panna gitt 😀

Deretter gikk det en del opp igjen, for så å gå nedover igjen også. Det var liksom ikke en helt rett og slak vei oppover dette. Og til tider var det også enda mer fuktig i bakken. Til og med så fuktig at det begynte å komme noen treplanker som var satt sammen til broer over de verste partiene. Underveis måtte vi stoppe opp og ta noen hvilepauser også. Og rett og slett lytte til naturen. Diverse fugler lagde lyder også, nemlig. Og med magneos som guide fikk vi vite litt om hvilke fugler det var også. Og på stoppet mellom #16 og #17 oppdaget Munkeli noen fugler som ble sittende i et par tre litt unna. De satt lenge og temmelig stille også. Magneos mente det var lavskriker, og jeg har ikke noe å motsi han på det for. Jeg fikk heldigvis tatt noen bilder av de der de satt 🙂

Sitter stille

Etter litt måtte vi få i oss litt mer mat, så det ble en liten rast. Og siden det begynte å komme noen regndråper ble det påkledning av en jakke på meg, mens Munkeli trengte å få på seg fullt vinterutstyr. Enkelte er litt mer frossen enn andre 🙂 Men vi fant ut at vi skulle ta en til mens vi så hvor langt opp vi ville gå. Så dermed ble det både innom #19 og Samsjøen 18 – Dametur. Sistnevnte cache ble det riktignok en del mer leting etter, men ikke så alt for mye mer da. Men det var nok den vanskeligste å lete etter på turen.

En liten tur-varde

Oppe ved Rensfjelltrail #20 måtte vi ta nok en liten rådslagning om vi skulle gå videre. Regnet gav seg ikke, men vi ville ikke gi oss helt enda. Oppe ved #21 kunne vi se at det var lysning bak oss, men det hjalp jo ikke oss. Vi passerte en nydelig dam i regnværet, og jeg kunne gjerne ha tenkt meg å kunne sitte der og slappe av litt. Men videre? Jo det måtte vi 🙂 Vi kom oss opp til #23 før vi måtte ta en liten matbit til, og der hadde krampa kommet og tatt tak i foten til magneos. Og da ble det en kort rådslagning der vi bestemte oss for å avbryte redningsoppdraget, og heller komme oss ned helskinnet. Jeg innrømmer at jeg gjerne hadde fortsatt videre, men som vanlig liker jeg bedre turer sammen med andre, så det var helt enstemmig at vi tok fatt på veien nedover igjen. Da var klokka blitt 17:56, og vi hadde brukt litt over 4 timer på veien opp hit. Og mottoet ble: Det er ingen skam å snu, for vi har ikke noe å grave oss ned med 😀

Det var mange flate steiner som lå her 😀

Turen nedover gikk i et fortsatt greit tempo, og etter en liten time fant vi ut at vi skulle ta oss en liten tur inn mot Samsjøen 5 – Øvre Balltjern. Vi tok derfor av stien og dro gjennom myra ned mot dette tjernet. Der fant vi en liten grillplass, en cache og mye insekter. Så vi orket ikke bli her så veldig lenge.

Nå skulle vi legge veien inn til Årsårlia, hytta til dagens utleggere. Og på veien dit kunne vi omsider gå innom Rensfjelltrail #13 Bonuscache som vi jo hadde hoppet over på veien opp. Litt virring rundt inntil jeg kunne opplyse om at det i cachebeskrivelsen stod at vi lette etter en fuglekasse. Da kunne magneos fortelle at han fant den med det samme. Slikt liker jeg 🙂 Og så gikk turen bort til den nevnte hytta der vi kunne legge fra oss sekkene før vi gikk for å logge Samsjøen 10 – Åsårlia.

Nå kunne vi ta oss en god pause på terrassen mens vi ventet på at utleggerne skulle komme på hytta si for helgen. Vi ble invitert inn til litt sedvanlig cacheprat, og tiden omtrent fløy i det gode selskapet. Men alt må ta slutt en gang, så vi måtte begynne å komme oss hjemover. Heldigvis fikk vi tilbud om skyss over vannet. Dermed tok vi også turen innom Samsjøen 14 – Furua på vei mot båten slik at jeg kunne klatre litt opp i en fin furu før vi forlot stedet.

På vei opp i treet

På vei over Samsjøen kjørte joinstevik oss innom Langholmen slik at vi kunne få logget denne også. Dermed ble det også logget en cache iført redningsvest på denne turen. Da er det klart at denne turen hadde stor variasjon 😀

En redningsvest når man er på sjøen

Etter å ha kommet over vannet, og dermed spart oss for en god time gåing, ble det en grei kjøretur hjemover. Vi stoppet dog først på Håen, og kunne se litt utover en liten elv, og deretter på Det e på Ler det skjer siden magneos hadde hatt en DNF på denne tidligere. Det ble mye latter når han oppdaget cachen, sånn sett i forhold til forrige gang han hadde lett etter den. Nå fikk den også 2 nye nick på plass, og vi kunne avslutte turen med for meg 31 funn og ingen DNF. En utrolig fin tur var dermed over i det jeg var hjemme litt over midnatt.

En stille plass

Ferien er i gang 😀

Vikingevent i 2017 også :)

Suveniren for dagens event

Dagens kommuner i Nord-Trøndelag 🙂

Joda, jeg måtte jo naturligvis delta på årets Vikingevent også. Det var vel aldri noe tvil. Greit å kunne si at man har vært tilstede på alle de norske MEGA-eventene 🙂 Så jeg hadde tenkt å planlegge noe, men kom aldri så langt. Mest fordi thomasnb2 trengte 10 cachetyper på samme dag, og dermed startet på en planlegging ved å lage en tur på cachetur.no. En planlegging som ble litt løsere enn jeg tenkte, men for all del, jeg fikk både funn og gode opplevelser av det. Så det er ikke noen klage 🙂

Dagen startet med at jeg ble hentet av Munkeli for å bli fraktet ned til marinen og dagens første event: Liten dugnad på marinen! Dette var et CITO i regi av herren med behovet, og vi kom til en plen som var tilnærmet fri for søppel allerede. Men til tross for at det er trivelig å stå og prate, så må man jo gjøre en innsats, så jeg tok en liten spasertur sammen med Royho for å kunne ha plukket litt søppel i det minste. Og når man da samtidig får pratet enda litt mer, så går tiden fort. Etter litt mer kaffe-drikking på gz og litt fotografering ble det tid for å sette kursen mot Steinkjer…

Besøk fra sør på eventet

Vi fordelte oss i 2 biler; magneos kjørte med Eirik, Idketchup og thomasnb2, mens jeg satt på med Munkeli på vei opp. Nå var det ikke noe tid til stopp før vi var framme på event-plassen. Det vil si, vi måtte ta oss tid til litt handling, og den ble foretatt ved Norges skeiveste butikk – bussmann #10 slik at CO fikk foretatt litt vedlikehold også. Men så var det strake veien.

Vel framme hadde tydeligvis dagens turleder ikke husket på sine forpliktelser ovenfor oss andre, for det var kun han som hadde Egge chirp inne på sin gps. Det gav jo en liten pekepinn over resten av dagen 😛 Jaja, vi fikk nå fram noen koordinater, og kunne delta i letingen alle sammen, og det ble litt leting før vi kunne konstatere funn, og at vi nok hadde passert den flere ganger i og med at vi hadde misstolket hintet. Det er tross alt et hint som gir mening i det du faktisk finner cachen…

Den så jo litt søt ut der den lå….

Deretter var det opp på event-plassen til Vikingevent 2017, og kunne konstatere at det virket bedre organisert enn fjorårets event. Det ble tid til mye prating med både gamle kjente og noen hittil ukjente for meg. Ikke minst fordi jeg tross alt ikke ville ta noen LAB-cacher på dette eventet heller. Jeg skriver jo logger for å kunne huske det som skjer, og cacher der jeg ikke kan skrive logger er uinteressante for meg. Da er det mye mer moro å bruke tiden til fjas og prat 😀

Sverdet måtte jeg jo ta bilde av…

Etter noen timer på eventet ble det klart for en tur ut på jakt etter de cachetypene som manglet. Med i bilen ble også zebastinio, og i en tredje bil kjørte Troksøy på de første cachene. Det medførte da en lang rekke med cachere inn mot Hoøyas stealth cache, som var første cache på planen. Det må ha vært et relativt enkelt funn, da den allerede var signert i det jeg kom fram til gz. Jeg kunne konstatere hvor den var da, så jeg var ikke helt borte 🙂

Greit å ha et nødrom om letingen tar for lang tid?

Vi hadde multien Hoøya i kikkerten i dag, rett og slett fordi magneos er på jakt etter en spesiell multi til en challenge han allerede har signert. Uheldigvis for han så kunne ikke denne cachen her kvalifisere han på den challengen, så han må lete videre etter en annen multi. Og vi gikk enda litt lenger ut for å plukke Hoøya – en av flere #1 og egentlig enda et par andre tradisjonelle cacher før vi plukket sluttboksen på multien. Men det ble med den ene, fordi vi ikke hadde helt oversikt over stikartet, og flere ganger oppdaget at det var litt vel mye terreng opp til boks nummer 2 i denne serien. Og det hadde vi vel egentlig ikke helt tid til. Så det fikk bli med nummer 1 denne gangen her.

Flott utsikt

Neste cachetype på listen var brevboksen Steinkjer letterbox. Denne hadde jeg vel egentlig løst i forkant av forrige MEGA-event her, men den gangen kom jeg aldri i nærheten av den. Denne gangen var den satt opp på planen av andre, og da ble det besøk også. Vi parkerte bilene på grei parkering, og kunne gå gjennom lukta og bort til gz temmelig greit. Der fant vi ut at vi ikke trengte noen kode for å åpne boksen, men vi fant i alle fall en logg vi kunne signere, og jeg fant også et stempel som jeg kunne ha med meg til samlingen min av brevboks-stempler (altså avtrykket av den altså). Denne cachen ble forøvrig min cache nummer 5200, uten at det er stort å feire da 😀

Var det natur-reservatet vi luktet sånn?

Nå kjørte vi ut i retning av Snåsa kommune, og plukket et par raske mystery i serien Hunderaser på veien vår. Enkle og greie funn ble de begge. Ved den siste av de fant vi ut at vi neppe kom til å rekke ut til Snåsa uten å få veldig stor tidsnød, så de andre i følget får bare vente på den kommunen. I stedet fant vi en tradisjonell ikke så langt unna som vi skulle ta. Jeg trodde de mente den enkle tradisjonelle langs veien, men neida. Djevelen ved Fossemvatnet skulle tydeligvis til pers. Dermed ble det lang tids leting for alle mann. Det gjorde at jeg fikk se mye av området som jeg ikke hadde sett for meg å se, men tiden gikk den. Heldigvis ble det funn etter litt hjelp av en tidligere finner, så det var ikke helt bortkastet tid. Og på veien ut måtte jeg bare igjen konstatere at enkelte starter noen prosjekter de ikke klarer å fullføre 😀

Viktig med en port selv om man ikke har gjerde da.

Vel framme ved bilene igjen kunne vi gå en liten tur over brua, beundre utsikten nedover elva, og signere loggen til Fossembrua også. Det er vel slike enkle funn jeg mer ser for meg når man er på jakt etter et stort antall cacher på en dag 😀

Flott utsikt nedover elva.

De neste to cachetypene på programmet var en wherigo og en earthcache. Steinkjer reverse Wherigo ble ikke jeg med på i denne omgangen, rett og slett fordi jeg ikke hadde lyst til å gå den ruta de andre ville gå for å logge cachen. Jeg mente vi burde parkert litt anderledes, og heller fulgt en grei sti inn mot den (jada, vi visste hvor den lå), men noen gikk raskt avgårde, og da fikk de lov til å gå alene for min del. Den cachen ligger der til en annen gang også. Og Marmor ved Steinkjer Kirke har jeg allerede logget, så da benyttet jeg heller anledningen til å se på bysten som stod ved siden av kirken jeg 😀

Byste like ved kirka

Nå var det på tide å sette kursen for Trondheim igjen, da tiden gikk mot kveld. Og på veien så lå det naturligvis noen flere mystery som skulle beøskes også. I tur og orden ble SliterneMæresmyraKryssordetGo for it! og Stamphusmyra mystery – langs leden besøkt. Det ble raske funn der jeg på et par av de knapt var kommet fram før cachen var funnet og vi kunne dra videre. Jaja, sånn er det å kjøre i følge 😀

Det frista litt å si at man er sliten…

På vei inn mot Rinnleiret militærleir – NDR ble det klart at det egentlig ikke var laget en skikkelig plan på denne turen 😀 Den første bilen fulgte tydeligvis bare gps-pila, og forventet at den tok de fram dit vi skulle. Det var bare et lite problem…. Vi møtte et gjerde der gps’en mente vi burde kjøre. Litt studering av kart og koordinater ble gjort, og så kjørte Munkeli en liten vei rundt og kom fram til det stedet vi skulle til. Det er sikkert at de beste mystery-løserne satt i den andre bilen, men navigering, det kan vi i vår bil 😀 😀 😀

Nå skulle vi egentlig bare kjøre rett tilbake til Trondheim, men plutselig dukket det opp en D5 på noens gps. velkommen te Åsen har blitt logget av Munkeli og magneos før, men noen av oss andre kunne jo da signere denne. Bilen til Munkeli skulle jo ha det meste av godt cache-verktøy med seg. Men tydeligvis ikke det vi helst trengte for å komme til loggen. Så det ble litt styr før den omsider kom fram i dagslys og kunne bli signert. Takk til thomasnb2 for å sørge for at denne ble med på turen 😀

Greit å ikke se mot E6 hele tiden

Videre inn mot Trondheim ble det klart at vi hadde veldig god tid, så jeg fikk Munkeli til å kjøre innom Challenge – The Matrix slik at jeg kunne signere denne. Årsaken er veldig enkel: sånn rent bortsett fra at jeg er kvalifisert for den, så er det en annen challenge jeg tenkte å kvalifisere for også, nemlig Challenge: 555 redux som ligger i Skedsmo i Akershus. Om jeg noen gang klarer å få signert denne loggen er jo en helt annen sak, men kvalifisere meg til den, det vil jeg. Og siden jeg var ute og logget en med 5/5 i går, og det er begrenset med cacher med 5/5-rating som jeg kan plukke i slike dager på rad, så måtte jeg bare benytte sjansen til å forsøke å kvalifisere til denne nå. Og etter et raskt stopp var mitt nick signert i denne challengen, og dag 2 av 5 var unnagjort 🙂

Dagens siste cache-stopp ble eventet Når enden er god er alt ting godt… som Munkeli holdt ved Festningen klokka 21.30. Vi ankom området litt tidlig, og kunne konstatere at vi ikke var de eneste som tenkte å benytte området her i kveld. Men vi fant en liten plass litt unna, og dermed forsvant thomasnb2 ut og opp i trærne litt. Den gutten klarer jo ikke å sitte stille for lenge. Han kom ned igjen til selve eventet da, så han fikk også delta i den sedvanlige cache-praten. Dermed ble det en fin avslutning på denne cache-dagen, og jeg kan notere meg for 20 funn i dag. Kunne sikkert ha stress-cachet meg til flere cacher, men det har rett og slett bare vært en trivelig dag med funn jevnt over.

Han klarer bare ikke være på jorda for lenge

Så tusen takk for følget gjennom dagen til Eirik, Idketchup, magneos, Munkeli og thomasnb2 😀

En trivelig avslutning

Jula er vel ferdig…

Jeg husker enda hvor mye jeg sleit for å komme i mål med en adventscache tilbake i 2013. Og jeg var ikke den eneste som sleit med den heller. Vi var flere som opptil flere ganger mente den aktuelle cachen var uløselig siden jula kom og ingen klarte å få has på den. Selv når CO begynte å nevne den, så var svaret fra meg: arkivere den kanskje? 😀 Men tiden gikk, noen fikk FTF på den, og den gikk litt lenger bak i hjernebarken. Ikke alt for langt bak, men langt nok til at den ikke irriterte lenger. Men etter å ha fått den modnet og alt det der, så hadde jeg nå koordinatene klare, og jeg så at den var på vei til å bli en ensom cache. Så dagens tur var klar for lenge siden, jeg skulle nemlig få omgjort denne til et smilefjes nå.

Etter å ha fortalt de andre om mine planer for dagen, så ville magneos være med på en tur, forutsatt at vi tok noen flere cacher på turen. Og det er jo ikke meg i mot, må vite. Så etter jobb ble det buss ned til byen for å bli plukket opp langs gata, og deretter begi oss ut til Jonsvannet for dagens opplevelser. Været var upåklagelig, eller nesten litt for varmt. Men det skal man vel ikke klage på, har jeg hørt.

Dagens første stopp ble mystery’en En stein i en skog på et nes i et vatn i Trondheim som vi har kjørt forbi mange ganger denne vinteren. Men siden den ikke er vintersikker, så har det aldri blitt noe stopp her. Men i dag var det på tide å sjekke løsningen på den. Vi parkerte på angitt plass, og fikk en liten rusletur inn i naturen langs gode stier, selv om det var tendenser til vått underlag til tider. Vel framme ved steinen kunne vi konstatere en god utsikt og en stein som vi kunne bruke som bord under loggingen av cachen 😀

Stille og rolig på en slik fredags ettermiddag.

Ikke så langt unna ligger det en cache i serien Miljøgeocache  også, nemlig nummer 4. Så denne var det da greit å kunne ta turen til innom i samme slengen. En grei parkering og litt skogs-sti til vi var framme. Jeg så en plass der jeg trodde cachen var, men der tok jeg feil gitt. I mellomtiden gikk magneos rett bort til cachens gjemmested (feigt, han så på gps’en sin han…) og kunne fort plukke den fram. Og til den fortsatt gode utsikten, så kunne vi signere oss inn i loggen før vi returnerte til bilen.

Det gir litt ro og se utover slik

Videre på vei rundt vannet lå det en mystery i kategorien 5/5 som nylig var blitt løst. Ikke at jeg har bidratt stort til akkurat denne cachen, men det betydde at vi kunne sjekke tilstanden på den. Og etter en liten tur ut fra bilen kunne vi se rett opp i et tre, og finne ut at der oppe, der hang det jaggu en cache gitt. Nå er bilen til magneos godt utstyrt på slike turer, så en liten tur fram og tilbake på den, så kunne vi prøve å komme oss opp til loggen. Og i dag var det magneos som begynte forsøket. Og det ble ikke bare med forsøket heller. Men så var det problemet med å holde kontroll på alt som trengs å ha kontroll på da…… Ned kom først lokket på cacheboksen, før loggen også kom. Dermed kunne jeg signere en 5/5 stående på bakken, før jeg måtte klatre opp til magneos med loggen igjen. Så da fikk jeg en tur opp i treet jeg også, og ikke bare en tur på en Endeløs landevei 😀

Neste stopp på programmet var enda en i serien Miljøgeocache, denne gangen nummer 14. Vi parkerte greit, men tok som sedvanlig feil rute inn mot cachen. Terreng 1,5 ble plutselig mer terreng 2,5. Og etter litt bushing og undring på hvor vi var på vei, og noen fine plasser der cachen kunne vært gjemt, og så plutselig var vi på mer rett terreng-nivå. Da var cachen enkel å finne også, og vi kunne se litt på bekken som gikk ved siden av også. Alltid like fint å få med seg slike opplevelser også 🙂

Hey, det var vann her jo….

Nå var turen kommet til Jul13-05 Ei lita førjulsoppgåve ok67 #82. Det var i dag 1 år siden forrige gang denne ble besøkt, og nå skulle den til pers. Til tross for litt terreng og litt natur, så var det nesten rett på denne nå. Det hjalp jo på at magneos var med i gruppa som var forrige finner da 🙂 Men fram til den skulle jeg, det var ikke snakk om noen DNF på denne nei. Og funn ble det 😀 Jeg fikk signert loggen og konstatert at jeg skulle tilbake til bilen også. Så da var det bare å begi seg i vei. For utsikten var det ikke noe særlig å si om på dette besøket i alle fall 😀

Utsikten manglet jo.

Når vi startet dagens tur, så hadde magneos et forslag om at vi skulle ta turen innom Under stein som ble publisert i går. Jeg hadde nesten ikke noe valg, for der hadde han allerede en logg klar for den. Så enda en cache som ikke hadde DNF som en opsjon 😀 Vi parkerte i grei avstand til cachen og gikk til vi oppdaget steinen. Joda, det det var så selv vi klarte å se den 😀 Men så var det å finne loggen da. I henhold til cachenavn og attributter var det klart hvor vi måtte lete. Men å komme seg dit da? Det var enklere tenkt enn gjort. Men joda, tilslutt kunne jeg få fingrene på cachen og kunne logge den også. Ikke like rein som da jeg startet leitinga, men hva gjør vel det?

Hva med å passe på skiltets velstand?

Turen sammen med magneos var nå over, og jeg kom meg hjem til litt mat før neste etappe. Det skulle jo være et event ute ved Værnes i dag, og siden Munkeli skulle ha med seg både Idketchup og thomasnb2 utover, så var det plass til meg også. Så klokka kvart over ti var jeg nok en gang ut av huset. Man har da ikke behov for å sitte inne hele tiden 😀 Jeg ble plukket opp av nevnte sjåfør før vi via en rask opp-plukking av de to siste kom oss ut til eventet. Litt spørsmål om parkering, men den løste vi ved at noen kjøpte seg en is, slik at vi kunne stå på bensinstasjonen. Og som vanlig gikk klokka fort når mange cachere er samlet, så plutselig var klokka nærmere midnatt når vi var på vei hjem. Og vi som har en lang dag i morra også 😀

Men her gikk det da ikke noe tog…

Dagen i dag endte derfor med 7 funn for min del. Godt fornøyd med denne ettermiddagen, med andre ord 🙂

En challenge gjøres ferdig

Kart over hvor dagens tur gikk

Over lengre tid har det vært jobbet mot å kunne kvalifisere til challengen 555-Klubben Trøndelag – TTM#11. Etter noen stormskritt i fjor og en litt spontan tur tidligere i år, så stod det bare igjen 1 cache på lista vår. Det vil si, på lista til magneos, Munkeli og undertegnede. Vår siste sammensvorne, thomasnb2, har fortsatt igjen en tradisjonell cache også, muhahaha. Men for oss tre førstnevnte, så har det kun vært BP#04 Løkkstadåsen som har manglet en liten stund nå. Og gjennom vinteren har vi lagt angrepsplaner for å kunne plukke denne også. Og da jeg på fredag la ut agn til de tre andre om å plukke denne i dag, så ble det klart for tur.

Utpå formiddagen ble det begynt å avtale tidspunkt, og plutselig var det på tide for meg å ta bussen ned til thomasnb2 for å møte magneos der. Munkeli hadde et annet ærend på veien, slik at vi møttes litt innover på veien vi planla å kjøre så langt vi kunne. Vi hadde et greit utgangspunkt, Munkeli kjente noen som bodde i nærheten, og vi skulle være høflige og spørre om lov til å parkere til og med. Det vil si, det fikk være Munkeli sin jobb 😀 Og den gjorde han med glans, da vi fikk lov til å stå der mens vi gikk på jakt.

Utsikt da vi startet

Utrustet med vann, joggesko og gps skulle vi takle det meste, så vi fulgte noen stier så langt vi kunne. På veien oppover Løkkstadåsen fant vi noen edelgraner, og det resulterte naturligvis i et lite foredrag fra Munkeli om hvordan disse trærne bærer sine kongler, og et påfølgende foredrag fra magneos om hvordan det kan ha seg at Munkeli har så mange edelgraner på rekke og rad i hagen sin. Jeg sier bare stakkars den fuglen som stod bak den spredningen med sin edelgran-sjuttu, sånn i følge magneos 😀

Edelgran gav grobunn for informasjon…

Og enda gikk det mer opp. Og litt ned, og enda litt opp og så var det bratt mens det gikk nedover igjen. Det var plasser der det ikke fristet å sette foten for hardt ned i tilfelle mosen ikke holdt helt, og det var litt usikkert hvor første tre var, som ville holde et voksent menneske i fri fart nedover.

Bratt var det gitt

Men sakte og sikkert kom vi oss fram til leteområdet vårt. Vi spredte oss litt utover for å dekke et greit område, og plutselig hadde vi funnet boksen. Jeg synes det er litt morsomt med loggbøker som er litt mer enn de vanlige, og denne var helt klart hjemmelaget. En ekstra spiss på å finne den siden cachen er såpass gammel også 🙂

Egenlaget loggbok 🙂

Etter å ha forsøkt å få et godt bilde av utsikten, så bushet vi litt mer til vi kom fram til våre egne spor på gps’en. Derfra var det jo bare stiene tilbake til bilen, men det tok likevel litt tid. Og når man da oppdager både hytter som ikke er helt ferdigbygget og andre ting som trigger humoren i oss, så er det klart at vi utnyttet tiden bra 😀

Ikke helt ferdig kanskje?

Nå gjenstår det bare å signere selve challenge-loggen, men det blir ikke gjort bare sånn som en vanlig cache. Den challengen skal jeg ha som en milepæl. Jeg vet bare ikke hvilken enda 🙂

Åndalsnes – Trondheim

Så var siste feriedag kommet. Det var på tide å sette kursen hjemover igjen. På planen jeg hadde igjen fra cachetur.no stod det bare 4 cacher i dag, men det stod en kommentar om «å plukke noen fra bil-gps’en om lysten var der» også. Litt klok av skade i forhold til å ha for store planer på turens siste dag 😀 Men i dag var ikke det noe problem i det hele tatt.

Dagens fylker

Etter å ha hatt en rolig start på dagen i strålende sol, og fått pakket ned en etterhvert veldig skitten sovepose, så ble kursen satt mot Trollveggen som første stopp. Snilja hadde jo ikke logget denne enda, så da måtte vi jo stoppe der. Det er alltid litt rart å stå slik å kikke opp på en fjellvegg slik.

Et imponerende skue fortsatt

Så var det å sitte litt i kø på enda litt mer veiarbeid før vi kom oss fram til første cache for meg i dag. Det ble nemlig et raskt stopp for å se hvordan det stod til med Mannen. Men cachen Venter på Mannen var raskt logget, og det var ikke særlig spennende å stå der og se på Mannen heller…

Utsikten var flott

Litt kronglete avkjøring må man si det er om man skal inn til Kors gamle kyrkjegard. Men etter å ha parkert ved anvist plass litt innenfor gården, så kunne vi gå opp til en gammel kirkegård der de fleste så ut til å ha omkommet enten i brann eller i skred ved plassen der inne. En stille stund med å gå rundt og kikke på alle korsene og platene som stod igjen som minnesmerker. Det må ha vært et tøft liv akkurat her inne.

Den gamle minneplata

Det ble deretter et raskt stopp ved Verma stasjon. på vei mot Kyllingbrua. Heldigvis var denne satt opp på min plan for dagen i dag, for ellers hadde jeg trolig gått glipp av den. Men etter parkering oppe ved veien var det en godt merket sti med advarsel om ferdsel på eget ansvar , og en grei tur ned til utkikks-området. Der hadde de både godt med informasjon om byggingen av den aktuelle brua, bruksområdet til den og ikke minst et flott utkikkspunkt mot den. Vel verdt et lite besøk den plassen der 🙂 Det ble dagens første favoritt for min del.

En flott bro å se på

Noen ganger liker jeg å bare bla litt over cachene på bil-gps’en bare for å se hva som kommer fram. Leser litt om cachene før jeg bestemmer meg for om de er verdt å kjøre til eller ikke. For Slettafossen sin del ble det til at hintet fanget min oppmerksomhet nok til at jeg ville sjekke ut hvordan dette hintet kunne passe. Det ble en liten leting før cachen ble funnet, og først da stemte hintet…. Men jeg fikk jo sett litt av en flott foss også da, så stoppet var helt klart ikke bortkastet 🙂

Vannet fosset bra ned

Deretter ble det to greie stopp på henholdsvis På vei til Sagelva og Siste før Romsdalen uten at det ble stort mer enn en strekk på beina. Men så var turen kommet til Dompap. Den var vintersikker, og det kunne nesten trengs enda. Heldigvis var det skare nok til at jeg slapp å gå helt gjennom, men jeg måtte allikevel tømme skoene for snø etterpå. Men cachen skal ha et favorittpoeng, for den var det lagt en del jobb i 🙂

Ikke helt vår enda 🙂

Av og til ser jeg informasjoner som jeg egentlig ikke hadde tenkt var viktige informasjoner: Ting som Facebook sender ut er ikke alltid det. Men ved cachen Olav den hellige viste det seg at slik innsjekking på et sted var vanlig før i tiden også. Og så er det enkelte som ikke klarer å fjerne den statusen så lett 😀 Forøvrig var dette en cache som forrige logger hadde logget at den trolig var borte, men det stemte ikke. Vi fant en godt gjemt logg som vi kunne signere før vi dro videre mot neste spennende sted.

En tidlig utgave av Facebook 😀

Det å komme ned til Lesjaverk-jernverket var et fint valg. For her var det historie å se på, og det som fascinerte mest var restene av pipa på en smelteovn som bare stod der som en litt trolsk etterlatenskap. Og med benker rundt i en halvsirkel så det ut til at stedet gjerne hadde en forestilling som brukte denne ovnen som bakgrunn. Jeg kunne lett begynne å tenke meg til forestillinger som hadde passet fint inn der 🙂

Et spennende sted

Det ble to stopp til før Dombås, nemlig et funn på Lesja Sentrum og en DNF på Joramo. På den sistnevnte var hintet igjen av en type som trolig er veldig ubrukelig inntil man faktisk finner cachen. Men vi fant den ikke, så da fikk vi ikke bekreftet det. Deretter var det på tide for Snilja å sette seg på toget (eller helst togstasjonen først) mens jeg la veien mot nord igjen.

Jeg hadde planlagt to stopp over Dovre, et for bare å kunne ha et lite avbrekk, og et for å dekke opp sektoren 45 – 46 grader. Både Elgtårn? (Myter og sagn over Dovrefjell 9/13) og Gautåsætre (Myter og sagn over Dovrefjell 22/25) ble enkle og greie funn, selv om det var både en del vind og litt snø i lufta. Og på den måten var nå turen egentlig ferdig.

Opp en liten høyde i alle fall

Men i morges så jeg at earth-cachen Dovre Geologi: Magalaupet ravine fremdeles ikke hadde fått noen logger, så jeg bestemte meg for å ta turen innom når jeg allikevel passerte her. Jeg var jo innom dette stedet i september også, men da var det den tradisjonelle cachen jeg besøkte. Så etter parkering på kjent plass, så kunne jeg nok en gang rusle ned stien til dette flotte stedet. Jeg er like fascinert over dette fenomenet enda, men siden dette er en earth-cache må det bare være med et bilde av utsikten for ikke å ødelegge moro for andre 🙂 Men cachen ble i alle fall logget klokka 15.58, så dermed ble turen avsluttet med en FTF 😀

Utsikten ved gz

Dermed ble det bare å kjøre i ett på vei hjem, og kunne parkere bilen litt før klokka 18:10, ikke så veldig langt fra 1 uke på veien 🙂

Dagens etappe gikk over 329 kilometer, og gav 14 funn og 1 DNF.

Slik ble dagens rute 😀

Avmystifisering av Oppdal

Dagens kommuner.

Da jeg planla denne ferieturen hadde jeg store planer for å komme fort i gang. Jeg skulle komme meg avgårde så fort jeg var ferdig på jobb denne onsdagen, for å komme meg så langt som jeg hadde behov for. Inne på cachetur.no lå det en plan over en del cacher som ikke var helt veinære, og som det ville passe bra å besøke på denne turen…..

Så måtte et personalmøte og fag-kveld flyttes, og plutselig var det ikke snakk om å komme seg avgårde før etter klokka 20.00. Og etter slike kvelder tar det gjerne litt tid før jeg er organisert nok også, så avreisen ble ikke gjort fra Trondheim før 21.30. Dermed ble enkelte av cachene på planen uaktuelle. Jaja, de er nok der senere også de 🙂

Men etter å ha kommet meg avgårde omsider, så gikk det helt greit å kjøre til den første cachen jeg hadde på min plan, nemlig Hazelnut – Speaker has no nest. Dette er en mystery som jeg har vært innom en gang før, men da i veldig feil setting (det å stå oppe på snøen, se ned på lokket av søppelkassen som er under snø-nivået og vite at cachen er merket som «ikke vintersikker» gjør noe med lysten til å lete etter den. 😀 Og siden har den ligget der på min bil-gps og hånet meg på turene mine til og fra Oslo. Så i dag skulle den gjøres noe med… Og i måneskinnet ble det til slutt et funn også, selv om jeg måtte tilbake til bilen og hente hodelykta mi før jeg klarte å få funnet cachen da….

Fortsatt litt vinter igjen her…

Resten av kjøringen inn mot Oppdal gikk helt som planlagt, og like før oppdaget jeg en cache, E6 Drive-By. Den er riktignok på motsatt side av veien, men med så få biler ute var det ikke noe problem å svinge av her for å finne en grei parkering. Raskt ute av bilen og bort til leteområdet før jeg kom på at hodelykta kunne være grei å ha nå også. Dermed en liten strafferunde før jeg kunne lete opp boksen og få signert cachen. Og i lyset fra hodelykta var det naturligvis noe mer jeg måtte se litt på også 🙂

Lurte et øyeblikk på hvem som hadde lett så kraftig etter cachen 😀

Så var det inn til Oppdal. Der er det en del mystery av typen hasselnøtter som etter hvert er blitt løst. 1 har jeg allerede plukket og 3 av de stod på planen i dag. Så først tok jeg turen innom Hazelnut – I ❤ Oppdal, før både Hazelnut – Simple arithmetics og til slutt Hazelnut – Not quite right ble besøkt. Den andre av disse stod riktignok ikke på min plan, men den var for grei til å la bli værende igjen. Så fikk det heller være at klokka passerte midnatt rett etter at jeg logget den siste av disse, slik at den mysteryen som nå stod igjen på min plan fikk vente til dagen etter.

Godt det ikke stod en kø med mugglere her 😀

Da var det bare å kjøre hotell Xsara til et passende sted for å få noen timer med søvn før morgendagens reisefølge ville ankomme, på et veldig tidlig tidspunkt 🙂

Dagens etappe gikk over 122 kilometer, og gav funn og DNF.

En ensom bonus, og noen til

Dagens kommuner

I en liten stund har jeg sett på at en bonus-cache i serien Høybyen i Malvik nærmet seg å bli ensom. Deler av denne trailen har jeg tatt for flere år siden, og deler har blitt arkivert uten at jeg har rukket å ta den. Og noen få ligger igjen også. Men når to av de som jeg har logget nå ble meldt klare for arkivering av eier, så ville jeg gjerne kunne logge den bonus-cachen også. Så jeg begynte et lite forsøk på å skaffe meg alle de tallene jeg trengte. Og etterhvert som tallene kom inn, så ble det sendt ut forespørsel til magneos, Munkeli og thomasnb2 om å ta denne samme dag som den ble ensom. Og de var med på tanken 🙂

Vi avtalte å møtes på parkeringsplassen for del to av denne trailen klokka 16.00 for å ha et par timer å gå på. I strålende sol hadde jeg lovt bort is til Junior_Korsgat og Dan-Man K på veien, men vi fant ikke den isen de ville ha, så den fikk vi ta etterpå. Så på den måten var vi på parkeringsplassen litt før avtalt tid også. Og like etterpå kom også Munkeli kjørende. I en bil som hadde veldig varme hjul…

Ettersom vi ikke hadde logget en tradisjonell cache ikke så langt unna parkeringen enda, så fant vi ut at vi skulle starte med å gå til Cachen i fjellet. Kanskje ville vi klare å få et funn før de to siste kom også? Vel ikke helt. Det er helt klart litt vanskelige forhold for gps’en inne ved dette fjellet, Så vi gikk etter hintet, så det ble en del leting etter den. Helt til vi var alle seks på plass. Da kunne thomasnb2 raskt plukke den fra bakken og vi kunne signere dagens første funn.

En hvitveis midt i kaoset av grener

Ved å se på gps’ene kunne vi se at det var en cache litt lenger unna også. Tre av oss mente vi måtte lenger opp for å ta Utsikt mot Vika, mens sistemann mente vi kunne ta den fra den høyden vi var på. Han var faktisk så bestemt på dette at han bare gikk. Så da var vi andre nødt til å følge etter da. Og dermed bar det gjennom kratt, gjerde og enda mer natur. Til det gikk mer rett oppover. Da slo en del gener inn, slik at noen gikk lett opp mens andre tok det mer med ro. Men når cachen var funnet kunne vi alle nyte utsikten, og være glad for at thomasnb2 insisterte på å plukke denne også.

Flott utsikt fra litt nedenfor cachen

Så var det tilbake til bilene for å lette litt på bekledningen til enkelte før vi begynte turen oppover. For opp skulle det gå nå. Det hadde vi klart for oss. Vi lurte et kort øyeblikk på om det gikk an å kjøre opp, men den feil-oppfatningen fikk vi raskt korrigert. Selv ikke doningen til magneos burde prøve på denne veien.

Ikke parkering nei, men å sette søppel, det er annet….

Så da var det å gå opp til første cache da. Høybyen #10, I bakhold ved Kongens slott FL-026 var første mål på turen. Og her kom vi til et fint område. Både selve demningen og omgivelsene var spennende for både store og små her. Og selv om cachen var litt off i henhold til våre koordinater, så stemmer nok hintet veldig bra.

Flott struktur i den steinen.

Deretter var turen kommet til Høybyen #13, Finalen FL-029. Jepp, man tar finalen underveis når det er den som er hovedmålet for turen 🙂 Vi hadde utregnede koordinater på denne før turen, slik at vi visste i hvilket område vi skulle lete. Men som vanlig tok vi litt forskjellig vei mot målet da. Så vi kom vel fra 3 forskjellige kanter. Av og til er det veldig lurt når det er snakk om mystery-cacher. Men det tok ikke så mange sekundene før Dan-Man K hadde sett cachen. Så da kunne vi konstatere at den var ensom, og at vi fikk en geo-coin vi kunne oppdage også 😀

Fine blomster

Vi kunne jo ikke la være å fullføre denne trailen heller da, så vi måtte jo litt videre opp. Og jo lengre opp vi kom, jo flere flekker hadde snø. Og snø, det betyr snøball-krig for enkelte. Så joda, noen hadde det veldig gøy. Mens vi andre gikk greit opp til Høybyen #11, På vei mot endestasjonen FL-027. Denne ble det litt leting etter, før Junior_Korsgat fant den på en helt annen høyde enn forventet. Etter signering forsøkte vi å få den på en mer riktig plassering da.

Deretter var det klart for siste cache på turen, nemlig Høybyen #12, Hestmarkdammen FL-028. Denne dammen var et flott sted å stoppe ved, med både fin natur, noen benker, en turkasse og en demning å balansere på. Så egentlig var det litt synd at dagens sjokolade ble spist rett ved selve cachen enn at den ble tatt fram ved dammen. Men uansett var det et flott sted å oppleve.

Flott utsikt over dammen

Deretter gikk turen ned i litt varierende tempo. Dan-Man K klarte nemlig ikke å la være å fortsette snøball-krigen, med det resultat at han måtte løpe fort ned for ikke å få noen represalier 😀 Vel nede på parkeringsplassen skulle Munkeli dra hjem, mens vi andre skulle til en bensinstasjon for litt is.

I det mesteparten av isen var spist ble det oppdaget at VIKHAMMERLØKKA FRILUFTSOMRÅDE var blitt publisert for ikke så lenge siden, og etter kort rådslagning ble det til en liten FTF-jakt. Bilene kjørte nok i litt forskjellig tempo til målet, men vi kom fram uten at noen andre hadde rukket å finne cachen, så dermed ble det nok en cache på lista over de vi har vært først på.

Du ser langt fra denne plassen her i godt vær

Så ble det litt småprating mens Junior_Korsgat utforsket svaberget litt. Plutselig litt for mye, for vi måtte få gutten hjem til tørk etter å ha tømt støvlene for vann. Men alt i alt var det en flott turdag i strålende vær og med godt turfølge 🙂

Dagens kjørerute 🙂

Plukke tyttebær i april

Suvenir for deltakelse på CITO-event i april

Suvenir for 3 millioner aktive cacher

Joda, jeg er jo opptatt av statistikk og utfordringer. Til tider kanskje litt vel opptatt av det? Og så har jeg klart å få Munkeli opptatt av noe av det også. Så når vi visste om et par cacher vi trenger i en sektor vi ikke har, og det kommer et CITO-event i den samme sektoren, så ble det lagt en liten plan. Denne planen ble laget på cachetur.no for å kunne sikre at alle fikk de sektorene de manglet. Men planen ble nok i overkant ambisiøs, så det ble bare deler av den som ble brukt. Men i og med at det ble en suvenir for deltakelse på dagens CITO, og en mulighet for suvenir om man tok en cache denne helgen, så var det klart at bilen til magneos skulle fylles opp med reiselystne geocachere for en liten ekspedisjon ut til de litt mer grisgrendte strøk. Reisefølget skulle være magneos, Munkeli og thomasnb2. I tillegg til meg selv da. Og siden avreise skulle være 09.00 fra Sandmoen, så var det bare å passe på å ha smurt matpakke og traktet nok kaffe til turen i god tid for å rekke oppmøtet.

Dagens kommuner 🙂

I nysnø la vi i vei. Ikke så mye at det la seg på veien, men det var i lufta. Vi fant ut at vi skulle starte cachingen i Orkanger, og dermed ble første stopp Thams som er en mystery jeg plukket sammen med magneos på en tidligere tur. Men de to andre måtte jo få logget den. Deretter ble det et stopp ved Damphuset som er en cache som jeg manglet, og som jeg fortsatt mangler. For til tross for at både magneos og Munkeli har logget den før, så klarte vi ikke å finne den i dag. Så da får det bli en annen gang. Dermed ble Langbrua mitt første funn for dagen. Det ble et raskt stopp, for thomasnb2 var ute av bilen og hadde boksen fram omtrent før vi andre klarte å få innstilt gps’en 😀

Litt utsikt over vannet 🙂

Videre skulle vi jo, og da ble det stoppet ved Vannspeilet, nok en cache som jeg har plukket tidligere. Og så hadde vi enda et forsøk på å plukke Take A Deep Breath. Men dette blir andre DNF på denne for meg. Må vel satse på at alle gode ting er 3 kanskje? Jeg gir meg ikke altså 😀 Men da var det greit å ta et stopp på Bårdshaug stasjon, Thamshavnbanen 02 slik at det ble et funn igjen for meg også.

Litt snø i luften

E39 hadde jeg DNF på i februar, så når gutta ville bli med, så regnet jeg med et raskt funn. Men neida. Denne lille rakkeren var ikke så lett å finne. Det tok oss en del minutter med fram og tilbake, opp og ned før thomasnb2 omsider kunne sette seg ned og logge den ja. Og på hans uttrykk skulle man nesten tro han også hadde hatt en DNF på den 😀

My prescious….

Nå fant vi ut at vi hadde så god tid til eventet at vi ville kjøre ut rundt om Kyrksæterøra for å se om vi kunne redde en ensom cache ut av forglemmelsen, så dermed ble det til at planene ble lagt om enda litt til, og vi stoppet der vi så det var en cache. Så i rask rekkefølge ble det da stoppet på Gangåsvatnet (der thomasnb2 fikk en DNF), Stokkhaugen Bedehus og Hundså bru som alle er cacher jeg har besøkt tidligere i år. Så min første ble derfor Søvatnet. Skjønt, denne hadde jeg ikke full kontroll på, siden jeg sa til gutta at jeg hadde logget denne mens vi var på vei bort. Men i det vi ankommer gz skjønner jeg at her har jeg ikke vært før. Så da kunne jeg jo bli med i loggingen på denne.

Mere snø 🙁

Jeg har sett at det ligger en cache ved navn Crashed plane her ute, men jeg har regnet den for å være en cache man må gå til, så den har liksom aldri blitt gitt noe mer oppmerksomhet fra min side. I dag ble det en drive-in. En del snø i området gjorde at vi ikke var sikker på om vi klarte å finne cachen, men etter en del kaving og roting i snøen, så fant vi boksen, og kunne markere denne som funnet også.

Ikke noe fly her 🙂

Så var turen kommet til den cachen jeg trodde vi var på vei til tidligere, nemlig E39 – utsikt over Vasslivatnet. Og siden jeg hadde den fra før, så ble det et greit funn for de tre andre selv om snøen lå såpass høyt her at bilen til magneos fikk vasket understellet sitt 😀 Deretter ble det mye kjøring. Ingen cacher på veldig stort område. Faktisk så stort område at det ble til at vi la ut en cache her ute bare for å ikke kjede oss. dermed ble Her var det ensomt utplassert med pre-signert logg, slik at vi ikke var nødt til å ta turen ut hit igjen 😀

Ikke så mye å se her

Etter å ha latt de andre logge Tisse i kryss var det klart for leting etter en ensom cache. NorthWest #21 by ½Z har vært uten besøk i over 1,5 år, så det var på tide å gjøre et forsøk på den nå. Vi kom til et fint område der det ikke var så mye som kunne skjule cachen. Så det tok ikke så alt for lang tid før denne var funnet. En cache-beholder som omtrent ikke så brukt ut en gang 😀 Det anbefales å ta turen innom denne altså.

En flott foss

Deretter ble det et kort stopp ved Wackre Holla for å finne denne også. Et veldig greit funn på en søndag i alle fall. For nå var neste mål Bærdalsbugen. Dette er den eneste cachen som ligger i sektor 13-14 i challengen 360° av Norge som ikke krever ferge å komme til for oss. Så den var et mål for dagen i dag. Vi parkerte fint i veikanten, og tok turen inn mot cachen. Vi hadde lest beskrivelsen, og brukte den, selv om vi klarte å gå feil på første forsøk da. Det endte med litt knall og fall for Munkeli, men han holdt ut. Deretter fant vi rett vei ned til vannet, for så å oppleve at det begynte å hagle i det vi skulle opp igjen mot cachen. Men beholderen ble funnet, og denne sektoren er nå sikret også 😀

Vannet var litt urolig 🙂

Nå tok vi turen innom Ven Camping for 3 cacher her. Men vi endte opp med DNF på både Ven Marina 1 og Ven Marina 2 slik at det kun var Ven Camping TB og GC Hotell som fikk vår signatur. Men det var jo en stor boks, så da fikk vi være fornøyd med det da 🙂

Nå begynte det å nærme seg eventet, men vi stoppet ved de to veinære cachene Knubben Rundt #19 og Julegaven til nedlov før vi kom til parkeringen for eventet.  Siden Månedsevent – April CITO skulle rydde søppel, så forventet jeg mye rusk og rask her, men det var det ikke. Så da ble det mer tid til prat og til å gå rundt på området der. For det var laget en quiz der vi skulle rundt på forskjellige poster for å finne spørsmål. Ikke alle var noe jeg har svar på, og noen ble litt vel «gjett hva jeg tenker» for min del. Men jeg fikk sett området da, samtidig som Selnesbugen ble logget også. Den ble jo publisert i forkant av dette eventet.

Hmmm, kan man ha event på en slik plass da?

Underveis i eventet hadde mystery-cachen Tyttebær? blitt løst, og når eventet var over fant vi ut at vi skulle hoppe over de tradisjonelle cachene på veien hjem, og forsøke på en FTF her. Vi kjørte så langt inn som magneos kunne, og gikk de siste meterne opp til gz. Og det så lovende ut, ingen spor i området. Og etter et par minutter fikk jeg plukket fram boksen, og vi kunne konstatere at loggen fortsatt var tom. Dermed ble det plutselig en ny FTF på meg 🙂

Nå var det på tide å kjøre hjemover. Turen hadde tatt ca 9 timer, vi kjørte 185 kilometer, jeg fikk 15 funn og 4 DNF underveis. Og nok en tur med flott turfølge var ferdig 🙂

Slik ble dagens tur til slutt 🙂

Older posts

© 2017 Turene til Korsgat

Theme by Anders NorenUp ↑